drømmebransjen for unge arbeidssøkere.

Drømmejobb for unge arbeidstakere

Du som er mellom 18 og 24 år har kanskje opplevd at du har litt begrensede valgmuligheter når det kommer til å finne jobb. Dette kan enten skyldes at du mangler riktig kompetanse, eller at du så langt ikke har den erfaringen som arbeidsgiverne ser etter. Likevel finnes det et område der du kan ha store muligheter.  En jobb innen lager og logistikk kan være en springbrett inn i arbeidslivet. Dette er kanskje et fagområde du ikke har tenkt på som så veldig aktuelt for deg, men faktum er at det både er bedre betalt enn mange sammenlignbare bransjer pluss at det vil gi deg nyttig kompetanse som du vil kunne få bruk for videre i karrieren. 

Allerede klar for å søke? registrer deg her

Bedre betalt

For mange unge arbeidssøkere, så er butikkbransjen et sted de gjerne kunne tenkt seg å jobbe. Da er det greit å være klar over at en jobb innen lager og logistikk faktisk gir opptil 75% bedre betaling. I tillegg er det også ofte en større fleksibilitet når det gjelder arbeidstider, så her er det stor anledning til å enten ta på seg ekstra vakter eller jobbe slik som det passer deg. Dette kan ofte være gunstig dersom du fortsatt er student eller har andre forpliktelser.  Jobber du på et sted over litt tid er det også vanlig å få økt ansvar og forfremmelser. Dette tar seg godt ut på CVen og viser at du er i stand til å ta ansvar og tilegne det ny kunnskap. 

Se våre ledige stillinger innen lager og logistikk

Alle passer i jobben

Tidligere var jobber innen lager og logistikk forbeholdt personer som var fysisk sterke. I dagens automatiserte bedrifter er dette fullstendig endret. Mange av anleggene har en stor grad av automasjon, og dermed ser arbeidsgiverne gjerne etter litt andre profiler enn det de gjorde tidligere. Har du IT-kompetanse kan f eks det komme godt med. 

Helse, miljø og sikkerhet er også noe som er sterkt i fokus, og hos Randstad er dette en selvfølge. Du skal føle deg trygg på at du blir ivaretatt hos oss på alle måter, og dersom det skulle være ting du ønsker å ta opp rundt oppdraget ditt skal du alltid være sikker på at din kontaktperson jobber for deg. 

Overbevist? registrer deg her

Nyttig erfaring

Som student eller nyutdannet har du kanskje et mål om å sikre deg en attraktiv jobb, som du opplever ikke er helt innen rekkevidde. Da er det greit å være klar over at enten du skal bli spillutvikler, advokat, regnskapsfører eller håndtverker. så trenger du basisferdigheter som en jobb innen lager og logistikk vil kunne gi deg. 

Eksempler på dette er: 

  • kommunikasjon
  • gruppearbeid
  • tidsstyring
  • selvdisiplin
  • evne til å jobbe med tall
  • problemløsing
  • planlegging
  • organisering
  • prioritering

Dersom du har dette, eller noen av egenskapene, så er det om å gjøre å få det dokumentert. Det holder ikke at du og de rundt deg vet at du er en racer på tall, og at du alltid er presis dersom du ikke har noen formell kompetanse som kan vise dette. 

Les mer: Hvorfor registrere deg hos et bemanningsbyrå

Jobb innen lager og logistikk kan gi deg den kompetansen og erfaringen. Plutselig har du dokumentasjon på dette som du kan bruke i hvilken som helst jobb i fremtiden! Kompetanse som du i tillegg kan få: datainnsamling, ledelse, lagerstyring, dokumentasjon, Excel, supply chain management,  analysemetoder.

Her er eksempel på stillingstyper og typiske arbeidsoppgaver innen lager og logistikk:

Lagermedarbeider

  • Plukk og pakk av diverse varer
  • Truckkjøring (må ikke men det er gøy!)
  • Sortering, avless og oppless
  • Forefallende lagerarbeid
  • Forebygging- og retting av feil, samt vedlikehold
  • Sikre at HMS, kvalitet og matsikkerhet ivaretas til enhver tid

Maskinoperatør

  • Sikre en mest mulig optimal produksjon gjennom god håndtering av maskiner og utstyr i produksjonsområdet
  • Sikre at HMS, kvalitet og matsikkerhet ivaretas til enhver tid
  • Sørge for godt renhold, inspeksjon og enklere vedlikehold av linjene
  • Rapportere stopp og stopp-årsaker 
  • Følge opp avvik på linjen som svinn, effektivitetstap og kvalitetstap

Ruteplanlegger

  • Planlegge ruter i henhold til tildelt ansvar, rutiner og avtalte frister 
  • Sikre effektiv bruk av tid, ressurser og arbeidskraft
  • Videreformidle informasjon om ruter og transportbestilling til riktige aktører
  • Sørge for riktig informasjonsflyt i alle ledd
  • Gjennomføre ukentlige statusmøter med andre avdelinger
  • Annet forefallende arbeid

På tide å gjøre noe? registrer deg her

Gode erfaringer

Her er hva våre medarbeidere sier om å jobbe hos innen lager og logisikk:

«Det jeg liker med Randstad er at de ser deg som enkeltindivid og får deg til å føle deg viktig, De jobber for at du skal få den stillingen du ønsker og ikke minst, de tar den ‘praten med sjefen’ som du aldri helt vet hvordan du skal starte.»
Jeanette

«Min erfaring med å jobbe for Randstad er veldig god. De er rask med tilbakemeldinger og god på å følge opp når en er i ett oppdrag.»
Vanja

Et viktig poeng er også at når du jobber gjennom Randstad, så er det vi som er arbeidsgiveren din. Det betyr at du vil kunne snakke med oss om alt som har med arbeidsforholdet ditt. Det gjør det også enklere dersom du underveis føler at du ikke er på helt riktig plass. Vi kan hjelpe deg med å få et nytt oppdrag et annet sted uten at du får påfallende hull i CVen. Vi vil også være din rådgiver underveis, slik at du ikke trenger å forholde deg til  mange forskjellige mennesker selv om du tar oppdrag på ulike steder. 

Start med å bruke 5 min på å registrere i databasen vår, eller se alle våre ledige stillinger innen lager og logistikk. Og du? Noen ganger så har kundene være det travelt, så da kan det hende rekrutterne våre ikke rekker og skrive en stillingsannonse, men sjekker databasen først. Derfor er det vel investerte minutter å lage en profil selv om du ikke finner en jobb i ditt nærmiljø akkurat nå

populær jobb-coaching hos Frelsesarmeen.

Jon fra Randstad Care

Gjennom Randstad with heart får alle ansatte i Randstad over hele verden en arbeidsdag i året til å engasjere seg i ideelt arbeid. Det var denne dagen de ansatte i Randstad Care brukte da de ga råd og tips til deltakerne i aktivitetstilbudet “Sammen” denne torsdagen i november. 

Sammen gir tilbud om fellesskap og gode opplevelser for både barn og voksne. Eksempler på aktiviteter er språkkafé, åpent hus med matlaging og felles måltider, og klesutdeling.

– Vi i Frelsesarmeen driver også rådgivning i jobbsøking, gir tips til CV-oppsett og hvordan man skal skrive søknader. Men å få konkret konkret rådgivning fra folk som ha det som jobb å koble jobbsøkere og arbeidsgivere er selvsagt ekstra verdifullt. Vår egen rådgivning ligger på noe enklere nivå, sier en smilende Heidi Jørgensen, som er koordinator for Sammen hos Frelsesarmeen på Grønland. 

Jørgensen påpeker at tilbudet om jobb-coaching var veldig populært. Her var det “førstemann til mølla”-prinsippet som gjaldt. Påmeldingen ble faktisk stoppet da 40 hadde meldt interesse. 

– For at dette skal bli verdifullt for deltakerne og virkelig hjelpe dem videre, må vi ha tid til å snakke ordentlig med hver enkelt. Da må vi dessverre begrense antallet som kan få være med sier Carolina Hanssen, leder for sykepleierteamet i Randstad Care. Hun var selv en av dem som ga råd og tips denne torsdagen.

I tillegg til konkrete tips ut hvilket stadium man stod på i jobbsøkingen, holdt ansatte i Randstad Care foredrag om norsk arbeidskultur, lover og regler i arbeidslivet og hva som er lurt og ikke lurt i en arbeidssøkerprosess.  

Blant dem som ønsket hjelp var det nyankomne flyktninger fra Ukraina, som naturlig nok aldri har jobbet i Norge, andre innvandrere som har jobbet før, men nå var på ny jobbjakt og studenter som ønsket jobb i friår før neste skoleår. Noen hadde utdanning og erfaring fra helsesektoren, andre var ute etter jobb i helt andre samfunnsområder. 

– Vi håper at denne dagen har virket som en boost for mange av deltakerne, slik at de nå får inspirasjonen til å stå på videre for å skaffe seg en jobb. Med helt konkrete råd om hva som bør være neste steg, blir det hele enklere. Og vi i Frelsesarmeen skal være støttespillere i dagene framover, forsikrer Jørgensen i Sammen på Grønland. 

– Denne dagen har definitivt vært en snakkis i etterkant blant oss som var med fra Randstad. Alle kan vi se og lese nyheter fra krigen i Ukraina hver dag. Da gjør det inntrykk på oss å møte personene bak nyhetsinnslagene og høre dem fortelle om flukten fra Ukraina, savnet av venner og familie og det livet de en gang hadde. Også møte med mennesker som står utenfor arbeidslivet og møter mange problemer som vi som har jobb ikke møter, gjør at vi reflekterer i etterkant, sier Carolina Hanssen i Randstad Care. 

Og den store, gode nyhetene til slutt er at her blir det reprise – og mer enn det. Randstad Care har tilbudt Frelsesarmeen på Grønland å gjøre dette to ganger i året, i årene fremover. 

Her er noen av dem vi møtte: 

Kurdistan Ismail Ali, Kurdistan

– Min første jobb i Norge var å servere ved en større middag på et hotell. Jeg fikk helt sjokk da jeg kom til bordet og så alle glassene som stod på hver plass. Damen som satt der reagerte da jeg begynte å skjenke i glass nummer to. Da glass nummer tre var fylt, skjønte jeg at jeg hadde gjort en tabbe, ler Kurdistan Ismail Ali. 

Hun ba om unnskyldning og skyndte seg ut på kjøkkenet med de fulle glassene. Venninnen, som snakket norsk, forklarte poenget. Dermed var det ut igjen med nye glass. Etter at middagen var over og jobben gjort, var det Kurdistan som fikk mest skryt av sjefen. 

Jeg møter henne der hun går rundt hos Frelsesarmeen med to ark i hendene. Det er CVen hennes. Nå skal den fikses. “Hennes” konsulent i Randstad Care har nemlig gitt klare innpsill. 

– Jeg skal oppdatere informasjonen, og så må jeg bytte rekkefølge på noe og så skal jeg skrive noen setninger om nøkkelkompetansen min øverst, forklarer hun. 

Kurdistan har vært i Norge snart 20 år og har mye jobberfaring. Jobbene har hun fått ved å ta med CVen, gå inn døren til den arbeidsplassen hun ønsker å jobbe på og presenterer seg. Det har oftest ført til gode resultater. Hun har bygd opp en imponerende CV. Fra Kurdistan har hun frisørerfaring. I Norge har det vært butikkjobber, og kantine- og restauranterfaring har hun massevis av. Så topper hun det hele med i flere år å ha drevet egen restaurant. 

Nå er målet å få en jobb som bare er på dagtid. Datteren trenger naturligvis mamma etter skoletid. 

Den som ansetter Kurdistan behøver ikke å bekymre seg lærevilligheten hennes. – Da jeg skulle jobbe i grønnsakbutikk på Grønland måtte jeg fortest mulig lære meg alle tallkodene på de ulike varene. Da pugget jeg rett og slett. Jeg laget ark med navnet på grønnsakene og tilhørende tallkode, og datteren min “hørte” meg på kvelden, forteller Kurdistan. Dette førte selvsagt til at kassajobben gikk som en drøm etter bare noen få dager.  

Tatiana Stakhova fra Ukraina

Tatiana kommer strålende fornøyd inn i Frelsesarmeens lokaler på Grønland. I dag har det nettopp skjedd noe stort: Mannen hennes har fått jobb som maler, arbeidskontrakten er nettopp skrevet under. Dette gir selvsagt Tatiana en “boost” på veien for å oppnå det samme. 

Tatiana er flyktning fra Ukraina og ivrig etter å få seg jobb i Norge. Hun har koblet seg på tilbudet Frelsesarmeen gir og har nettopp hørt foredragene fra Randstad om ulike aspekter ved norsk arbeidsliv. Hun er klar på prioriteringene framover. 

– Det viktigste nå er å å lære seg norsk. Samtidig må jeg får oversatt diverse dokumenter, og ikke minst sette opp CV på norsk, forteller hun. 

Hun har bakgrunn fra skolesektoren i Ukraina og har jobbet med barn fra 7-10 år og 10-15-åringer. Det betyr at hun holder et øye med skolesektoren i Norge med tanke på jobb, men også er åpen for andre ting. Det viktigste er en jobb, for hun forstår at en jobb er veien til å lære språk og komme seg inn i det norske samfunnet. Vi krysser fingrene og ønsker lykke til. 

Syed Tahir Hussain

Syed Tahir Hussain er nok den med høyest kompetanse av alle som er til stede i Frelsesarmeens lokaler denne torsdagen. Han og kona er flyktninger fra Poltava i Ukraina. Der drev Syed eget firma. – Det å studere i Ukraina var billigere enn å studere i mange andre land. Mange søkte seg derfor til universitetene i landet før krigen. Mitt firma var bindeleddet mellom studenten og utdanningsinstitusjonen, forteller han. Firmaet hjalp studenter fra 43 land.

I tillegg til å ha vært leder i eget firma, har han en mastergrad i “business administration” og jobberfaring fra flere land; Pakistan, Arabiske Emirater og Ukraina. 

I dag står han og kona på ganske bar bakke i Norge. Leiligheten, bilen, pengene og firmaet ble igjen i Poltava. Etter en traumatisk flukt fra Ukraina med alt de kunne ta med i 4-5 bagger, kom de til Norge for kort tid siden. Nå gjelder det å stable på beina et nytt liv i landet vårt.

Norskundervisningen er godt i gang på Rosenhoff voksenopplæringssenter i Oslo. Samtidig er han opptatt av å lære seg systemet i Norge. Syed stiller derfor masse spørsmål til foredragsholderne fra Randstad Care. Hvordan kan han for eksempel komme seg rundt at han faktisk er overkvalifisert til mange jobber? Samtidig tenker han på hvilke muligheter som ligger foran han. Kanskje er det mulig å starte firma i Norge? 

Allerede nå er han full av takknemlighet og opptatt av hvilket bidrag han kan gi til det norske samfunnet. – Vi kom tomhendte, Norge har tatt i mot oss og tar seg av oss. Da må vi gi noe tilbake til Norge for den muligheten vi har fått. Norge er best, sier han. 

Randstad With Heart, strikking og psykiatri

Jannicke Voss, bemanningsansvarlig på legeteamet i Randstad Care

Jeg er veldig glad i nesten alt som har med hav å gjøre, sier Jannicke Voss, bemanningsansvarlig på legeteamet i Randstad Care. Aller best liker hun seg på hytta på en øy på sørvest-landet, eller på et av fyrene man kan overnatte på langs norskekysten.

Det skal vi komme tilbake til. 

Men visste du at Randstad har et sosialt engasjement kalt Randstad With Heart? Dette er et engasjementet der den enkelte ansatte har en arbeidsdag i året som de kan bruke til å gjøre en sosial innsats. Jannicke brukte denne dagen til planlegging av strikkeinnsatsen for 2022. Hun og flere driver en strikkebutikk, der inntektene går til Barnekreftforeningen. Et prosjekt som går rett inn i Randstad With Heart-konseptet. 

strikking for veldedig formål

Jannicke har en storesøster. De to søstrene hadde lyst til å finne et felles prosjekt de kunne hygge seg med, et prosjekt som skulle være gøy og lystbetont.

Vi tok utgangspunkt i hva vi var gode på, og landet raskt på at det skulle innebære strikking. Søsteren min jobber med innholdsproduksjon, og er god på markedsføring. Dermed var det lavterskel for oss å koble strikking og markedsføring sammen, forteller hun.

Butikken heter strekkstrikken.no og selger ferdigstrikkede plagg.

– Vi er tre stykker som strikker. Innimellom får vi også tilsendt plagg som noen har strikket, og som vi selger videre. I starten kjøpte vi garn selv, nå får vi veldig mye garn donert fra garnprodusenter og -butikker, forteller hun. De har også inngått et lite samarbeid med damen bak det kjempepopulære strikkemerket Petite Knit. Nå får de lov å strikke etter hennes design og selge plaggene.

Pengene de får inn doneres i sin helhet til Barnekreftforeningen. Pengene er øremerket forskning på behandling, og forebygging av senskader hos unge kreftpasienter. Tilsammen har butikken levert imponerende 150 000 kroner til Barnekreftforeningens arbeid siden starten i 2019. 

På jobben i Randstad Care sitter Jannicke som nevnt i legeteamet med ansvar for å formidle både lege- og psykologspesialister som kan fylle hullene ute i helse-Norge. Selv er hun sykepleier, med videreutdanning i psykiatri og med lang fartstid fra sikkerhetspsykiatrien.

hvorfor sykepleie og psykiatri?

– Drømmen var å bli jordmor, det var hovedgrunnen til at jeg begynte på sykepleierutdanningen. Gjennom studieårene endret drømmen seg, men jeg er veldig glad for at jeg har den utdanningen, forteller hun.  

– I tillegg visste jeg at sykepleien gir deg mange bein å stå på. Med grunnutdanningen på plass, kan man lese seg opp og vipps så kan man jobbe i et helt annet felt, uten å måtte “begynne helt på nytt”, påpeker hun. 

Interessen for rus og psykiatri kom gjennom praksisopphold i studietiden.

– Jeg fikk veldig mye innsikt i hva det vil si å være rusavhengig. Det vekket engasjementet hos meg. Samtidig ble jeg etter noen år sliten av å motivere rusavhengige til å trappe ned, noe som ikke er noen lett jobb. Dermed gikk turen videre til sikkerhetspsykiatrien på Dikemark.

Hun har en grunnleggende nysgjerrighet på folk som mange i samfunnet vårt foretrekker å ikke forholde seg til; for eksempel personer som begår tilsynelatende uprovoserte drap.

– Det er vanvittig lærerikt å møte menneskene bak handlingene, og overskriftene i media. Hvem er de menneskene som uten åpenbare foranledninger utøver alvorlig vold eller tar liv, og hvilken bakgrunn har de? Det rykker litt i sykepleierfoten når jeg leser disse sakene, for disse menneskene havner hos mine tidligere kolleger, forteller hun. 

Når hun i 2021 havnet i rekrutteringsbransjen, var det litt sånn “veien blir til mens vi går”. Hun trengte pause fra klinikken, kjente en som jobbet i Randstad og vipps var hun inne på en ny vei.

– Ingen i min familie jobber i helsevesenet. Alle jobber i markedsføring og reklame, og så litt rart på meg da jeg sa jeg ville bli sykepleier. Min far mente jeg ville passe bedre innen markedsføring, og nå er jeg faktisk inne på det sporet; jobben i Randstad Care er jo mye salg og markedsføring. 

andre perspektiver

Gjennom vikarbyråbransjen har Jannicke fått et nytt blikk på psykisk helsevern.

– Det er verdifullt å få et fugleperspektiv på organisering av psykisk helsevern i dette landet. Jeg føler at byråene er et godt supplement til helsevesenet, sier hun.

Nå er det på tide å komme tilbake til sjø og hav og ikke minst fyr. Jannicke vokste opp med mor og far og den nevnte storesøsteren i Kristiansand. Tett knytning til sjøen både hjemme og på hytta på en øy på Sørvestlandet, gjorde henne veldig begeistret for alt som har med sjø og hav å gjøre.

– Jeg liker å padle kajakk, kjøre båt, dykke etter blåskjell og østers, fiske og mye annet, forteller hun begeistret.

Langs kysten er en rekke nedlagte fyr pusset opp og leies nå ut til turister. Familien Voss har “en greie” med å leie fyr og reise på tur sammen. – Det er julegave i vår familie å gi hverandre fyrtur. For meg er det meditasjon og sitte på et fyr, og se ut over havet.

nye eventyr

I begynnelsen av februar neste år tar hun det et skritt videre: da mønstrer hun på seilskuta Christian Radich på Gran Canaria. Hun får fast grunn under føttene først en måned senere, da mønstrer hun av i Lisboa. Ved siden av Jannicke ombord, er det faste mannskaper og en gjeng med 50 ungdommer som har sine utfordringer i livet. Hun skal være en av to sykepleiere ombord under seilasen.

– Jeg gleder meg voldsomt til turen, men gruer meg også litt. Jeg har vært med på en sjarmøretappe med skoleskipet Sørlandet tidligere, men dette blir noe annet.

på jakt etter læring.

Hjemmesykepleier Carolina Garcia

 – Hver dag er forskjellig, jeg lærer noe nytt hele tiden, forklarer hjemmesykepleier Carolina Garcia.

Randstad Care har mange oppdrag i hjemmesykepleien rundt omkring i kommunene. Problemet er at mange kandidater takker nei til disse oppdragene, uten at vi helt forstår hvorfor. Vi har spurt litt rundt omkring, men det har vært vanskelig å få svar. Men her kom altså svaret, i den forstand at det noen ser på som positivt, kan være negativt for andre. 

I motsetning til mange av våre vikarer, er Carolina Garcia trygg i hjemmesykepleieoppdragene. Hun liker nettopp det at det er en sammensatt jobb med mye variasjon. Carolina har derfor fått 10 prosent jobb i Randstad Care sentralt. Hun skal hjelpe  vikarene til å bli faglig trygge i de oppgavene man gjør i hjemmesykepleien. Det skal hun gjøre på flere måter: gjennom møter, gjennom skriftlig dokumentasjon og gjennom å svare på spørsmål dere sender på e-post. Målet? At flere takker ja til oppdrag i hjemmesykepleien.

usikre på oppdragene?

– Jeg tror at det er to grunner til at mange nøler, som kommer an på om man har prøvd å jobbe som hjemmesykepleier før eller ikke. Jeg tror at disse som ikke har allerede prøvd takker nei til det fordi de er redde. Det er veldig annerledes enn på sykehus for eksempel, der er det 100 folk som kan hjelpe deg. På den andre siden, disse som allerede har prøvd det, avviser det fordi noen steder får man masse oppgaver som egentlig ikke er sykepleier-oppgaver. Men dette er avhengig av hvor mange som er til stede på jobb og hvor mye ansvar man tar selv. Alle oss kan bidra til at sykepleiere blir bedre brukt.

Hun forteller at flere kommuner nå tester ut løsninger der man setter sammen ambulerende team med sykepleiere som løser sykepleieroppgaver i kommunen uavhengig av hvilken avdeling eller tjeneste brukeren hører til. 

Et ekstra poeng i denne sammenhengen er at vi i Randstad Care opplever også at noen sier nei takk til hjemmesykepleien fordi de ikke tør å kjøre bil, selv om de faktisk har førerkort. 

Carolina ler. Selv er hun helt trygg på bilkjøring, både i Norge og Spania. Men å trygge folk i bilen er ikke en del av hennes oppdrag. Har du førerkort, men er utrygg i bilen, kan vi hente inn en kjørelærer som hjelper deg i gang et par timer. Dermed er det bare å sette seg bak rattet. 

ikke et konkurransemenneske

Carolina vokste opp i en landsby ikke langt fra Madrid. Far er dataprogrammerer, mor jobbet i catering. Og så er det en to år yngre søster, som ikke følger i storesøsters fotspor, men skal bli lærer. 

Selv var Carolina en av dem som ikke visste helt hva hun skulle studere, for mulighetene var mange. Hun snuste litt på medisin, for hun er interessert i hvordan kroppen fungerer, kjemi og biologi var favorittfagene hennes.

– Men jeg liker ikke konkurranse. På studier i Spania er det ofte stor konkurranse. Med medisin eller farmasi visste jeg at det ville bli minst fem nye år med kamp om de beste karakterene. Det orket jeg ikke, forteller Carolina. Dermed ble det sykepleie. Hun er en av dem som liker å jobbe turnus .

– Jeg opplever det som jeg har stor frihet når jeg plutselig kan ha fri en dag midt i uken, smiler hun. 

Hun forklarer at i Spania settes man som sykepleier opp på en liste. Plassen den enkelte får er avhengig av erfaring, utdanning osv. Og så er det opp til arbeidsgiver. De plukker dem de vil ha, og tilbyr to uker her, 33 prosent der. Etter hvert som man bygger seg opp, kan man se en fast jobb i det fjerne. Men det kan ta tid.

– Alt dette gjør at det å komme i gang med et liv, med alt det innebærer, tar tid i Spania, sier Carolina. 

tryggere i norge

Carolina hadde faktisk 100 prosent jobb i Spania og var godt fornøyd med det. Men hun hadde en drøm om å jobbe i utlandet. Den ga hun ikke slipp på. Første land på prioriteringslisten var Storbritannia. Men ettersom hun sjekket mulighetene der, opplevde hun at det hele var ganske usikkert, fordi hun måtte ordne alt selv.

– Jeg følte meg mye tryggere med å komme til Norge siden vikarbyrået ordnet papirer, jobb, bolig og alt for meg, sier hun.

Carolina ankom Norge på selveste søndag 17. mai 2020. Først var det karantene i Oslo. 4. juni var første arbeidsdag, eller rettere sagt første kveldsvakt, på medisinsk sengepost på Kongsvinger sykehus. 

– Første dagen opplevde jeg at etter noen timer skjønte jeg ikke noe mer. Det til tross for at det var en colombianer som lærte meg opp og forklarte ting på spansk. Jeg gikk hjem og gråt masse. 

Mandagen etterpå var alt allerede mye bedre, husker hun. Nå har hun kontroll på det meste. Det eneste noen dialekter, det kan fortsatt være litt vanskelig.

Etter tre måneder på Kongsvinger, gikk ferden videre til Sandvika og hjemmesykepleiejobb. 

– Jeg liker å jobbe med andre, men liker også å vite at jeg kan fikse tingene på egenhånd. Det gir selvtillit, sier Carolina. 

overrasket over naturen

– Naturen var det jeg ble mest overrasket over. Her elsker jeg å være mest mulig ute på tur. I Spania var jeg aldri så opptatt av naturen, sier hun. 

Den største opplevelsen i Norge hittil var ute på Tinnsjøen i Austbygdi i Telemark. 

– Det var en overskyet dag, alle skyer og fjellet ble reflektert i vannet. Man kunne se verden under føttene, forteller hun fasinert. I Asker der hun bor, har hun omfavnet norsk friluftsliv i den grad at hun har egen kajakk. Med den padler hun ut til øyene i fjorden mellom Asker og Sandvika. Hun elsker også å grille på stranda. At det er sol nesten døgnet rundt? Ikke noe problem, norsk sommer er veldig bra.

Kanskje forklaringen på at hun er mer opptatt av naturen i Norge enn i Spania, er knyttet til det hun sier hun savner fra Spania. 

– Jeg savner “livet”. I Spania er det 100 filmer å se, 1000 restauranter å spise på, massevis av venner å treffe. Der kan jeg sitte ute og drikke øl med venner en hel kveld. Her i Norge blir det altfor dyrt. 

betalt utdanning

Carolina er typen som alltid er på jakt etter nye utfordringer. Kommer hun dit at hun kan jobben ut og inn, da er den ikke spennende nok lenger. Derfor er hun nå i gang med intensivsykepleierutdanning.

– Når jeg ikke lenger opplever situasjoner der jeg lurer på hvordan jeg skal utføre en oppgave er det på tide å finne på noe nytt. Derfor satser jeg nå på  intensivsykepleie.

Randstad Care betaler for utdanningen hennes, mot at hun binder seg til byrået i ett år etter  at hun er ferdig utdannet. Det skal hun være i løpet av høsten, hvis alt går etter planen.  

Det var faktisk muligheten til å få videreutvikling som gjorde at hun i dag jobber i Randstad Care. Andre byråer hun tidligere jobber med, tilbød ikke slike muligheter. Hun opplever også Randstad Care bedre både fordi de har oppdrag også i sentrale strøk og lengre oppdrag. 

– Jeg opplever at dere leverer den beste totalpakken til meg som sykepleiervikar, sier hun. 

En siste ting: vil du stille Carolina spørsmål om jobb i hjemmesykepleien sender du e-post til carolina.garcia@randstad.no. Hun lover å svare i løpet av en uke

bedre å jobbe i Norge enn å være arbeidsledig i Spania.

Bedre å jobbe i Norge enn å være arbeidsledig i Spania

– Noen ganger ser vi på nyheter at det er dårlig at Norge stjeler sykepleiere fra andre land. Venner av oss har vært arbeidsledige 7-8 måneder i Spania. Vi foretrekker å jobbe i Norge framfor å være arbeidsledig i Spania, understreker Nerea og Charles.

– Det er nesten umulig å få fast jobb i Spania som nyutdannet sykepleier. Systemet er sånn at de uten erfaring får jobb noen timer et sted eller seks dager i måneden på et annet sted. Det er eksempler på sykepleiere som har kontrakt på en time i uka. Det tar mange år før man får fast stilling, sier Charles om arbeidsforholdene for nyutdannede sykepleiere i hjemlandet. 

Jeg sitter med Nerea Cristóbal Bayo og Charles Ramsés Sánchez Santana på skjermen foran meg. De har tatt seg tid til en prat en ettermiddag før de begge skal på jobb i eldreomsorgen i Fitjar på Vestlandet. Nerea jobber på Fitjar Bu- og behandlingssenter, som ha 25 pasienter. Charles jobber både på Bu- og behandlingssenteret og i hjemmetjenesten. Bygda har 40 hjemmeboende eldre som følges opp av hjemmesykepleien.  

Fitjar ligger på øya Stord. De litt over 3000 innbyggerne har Bergen litt nordover, Haugesund litt sørover og Stavanger enda litt lenger sør for Haugesund igjen. Fitjar er plassert midt i øyriket på Vestlandet med andre ord. 

gratis ferje overrasket

Nerea vokste opp i en stor, i norsk målestokk, by rett utenfor Madrid. Charles hadde sine barndomssko godt plantet i selve storbyen Madrid. Det er altså mange sjumilsskritt fra deres liv i Spania til vestlandsbygda Fitjar med tilsammen 65 pasienter i eldreomsorgen. Men de ser bare fordeler. 

– Det er kort avstand til Bergen og kort avstand til Haugesund. På andre siden av øya er det en by, Leirvik, med 20 000 innbyggere, så vi kan komme ganske lett til storby, er de begge enige om. Bil har de ikke, men det går både buss og ferje. Fordelen med disse transportmidlene er at de er miljøvennlige. Med stor begeistring forteller de om da de oppdaget en stor fordel med ferja.

– Den er gratis når det er bare oss og ingen bil! 

avlyser myte om kalde nordmenn

– Vi ville prøve å bo på et lite sted. Det er lettere i begynnelsen for alt er roligere på Fitjar, også på jobb, og når man er ny med språket er det bedre, sier de. 

Jeg legger raskt merke til at Charles bruker “ikkje” når han snakker. – Det var litt språkutfordringer i starten, på grunn av dialekten. Vi har lært oss ord som “nokon, mykje, ikkje, eter, havregraut, utgong, mange gonger”. Fitjar-dialekten når folk er 80 år er vanskelig, innrømmer han. Jeg kan forsikre at selv for en innfødt nordmann kan det noen ganger være vanskelig å forstå eldre mennesker som hele livet har bodd på et sted med en særegen dialekt. 

For Nerea som bare jobber på sykehjemmet er det lettere å integrere seg når hun hele tiden har  mange kolleger og pasienter rundt seg. For Charles, som både jobber sammen med kolleger på sykehjemmet og alene i hjemmetjenesten, er det litt vanskeligere. Men begge fullroser hjelpen de får fra kolleger på jobb og folk de treffer generelt. 

– Første dagen på jobb var helt fantastisk. Vi tenker på nordmenn som personer som er kalde, holder avstand og ikke er så sosiale. Men når jeg kom på jobb var alle veldig åpne, hjelpsomme, alle snakket med meg, forteller han. Dermed er altså myten om oss kalde og usosiale nordmenn slått sprekker i.

De fullroser også systemet hos Randstad med tilganger på prosedyreverktøy for eksempel, der man selv kan lese seg opp på ulike sykepleierutiner og sjekke faglige ting man er usikker på.

– I Spania har vi for eksempel ikke ståheis, så det måtte vi sjekke ut hvordan fungerer. 

forferdelig kaffe

Er det da ingenting de ikke er fornøyd med i Norge? Jo, en ting: matutvalget. Erfaringen deres er at fisken er god, det er stort utvalg av kaker, godt utvalg i godteri, og mye ferdigmat.

–  Nordmenn spiser veldig mye ferdigmat. Hvor er godt kjøtt og ulike typer frukt? Olivenolje fikk vi tak i på Rema 1000, den var spansk, men hadde ikke særlig god kvalitet.

Dessuten er norsk kaffe helt forferdelig, innrømmer de.

krevende sykepleiereutdanning i Spania

Nerea og Charles møtte hverandre under sykepleierutdanningen i Spania.

– Jeg visste at jeg vil jobbe som helsepersonell, da ville jeg få god mulighet til å hjelpe mennesker og det er stor behov for folk med slik utdanning over hele Europa. Men jeg visste ikke om jeg skulle bli lege, sykepleier eller psykolog, sier Nerea. Charles forklarer systemet nærmere: karakterene fra videregående og en ekstra eksamen man må ta avgjør hvilke studie man kommer inn på og på hvilket universitet. Å studere sykepleie i Spania er ganske krevende.  Du må ha 12,5 av 14 poeng for i det hele tatt å komme inn på studiet.

Hvis du senere skulle ønske deg en videreutdanning og spesialkompetanse på et felt, må du ta en eksamen til og deretter være med i konkurransen om studieplassene. Spesialsykepleiere får ofte ikke uttelling for spesialkompetansen, de jobber likevel på en vanlig sykehusavdeling. Når vi legger til at i spansk helsevesen har hver sykepleier mange flere pasienter enn i norsk helsevesen og at lønnen er dårligere, forstår vi at Nerea og Charles allerede på utdanningen bestemte seg for at de etterhvert ville teste jobblivet utenfor Spania.

lettere å få godkjenning i Norge

Tidligere har Charles bodd i USA, Puerto Rico og Den dominikanske republikk og er vant til å reise rundt. For Nerea er det annerledes, hun har bodd samme sted hele tiden. Når de ville ut i verden som sykepleiere, var det flere grunner til at valget falt på Norge.

– Det er mindre papirarbeid og lettere å få godkjenning som sykepleier når man holder seg innenfor EU/EØS-området. Vi vurderte også USA og Canada, men da blir det vanskeligere med papirarbeid og det kan ta lang tid å få godkjenning som sykepleier. 

De berømmer også begge to selskapet Global working, som lærer de spanske sykepleierne norsk og gir dem kunnskap om Norge og forberede dem på arbeidslivet her i landet. Det gjorde det mye enklere å få oppfylt drømmen om utenlandsjobb.

langt til fjellet

Hva har de så gjort den tiden de har vært i Fitjar? 

– Vi har vært i Bergen, der besøkte vi Fløyen, Bergen akvarium, Bryggen, og møtte noen kolleger fra Randstad Care og snakket om forskjeller i helsetjenesten der vi jobber, forteller de. 

I Fitjar har de gått på tur, spist norsk mat på Fitjar hotell og prøvd seg på en fjelltur. Det gikk ikke helt etter boka. – Vi gikk av gårde, men da vi så framover, så vi hvor lang vei det var og bestemte oss for å komme tilbake en annen dag, forteller Charles. 

På planen framover står videre utforsking av Fitjar. – Vi må finne ut hvor treningssenteret er. Dessuten er det en kino i Fitjar, men vi har ikke funnet ut hvor den er. 

Språkkafé finnes og dit skal de for å trene norsken sin. Ny fjelltur er selvsagt også på gang, med mat i sekken og mulighet til å være borte hele dagen. Og så er det testing av kajakkpadling til sommeren.

For Nerea og Charles blir livet i Fitjar ikke kjedelig, i alle fall ikke med det første.

4 tegn på at du bør bytte jobb i 2022.

4 tegn skifte jobb 2022

Et av spørsmålene vi som jobber med rekruttering ofte får er: Når bør jeg bytte jobb? Det er nok vanskelig å gi en tommelfingerregel for når du bør se deg om etter ny arbeidsgiver. Det er derimot noen kontrollspørsmål det kan være lurt å stille seg selv før du vurderer å bytte. Er svaret på ett eller flere av spørsmålene under “Nei”, så kan mye tyde på at tiden er inne for å se seg om etter et nytt sted å fortsette karrieren. 

trives du på jobben?

Det ene elementet som kanskje betyr mest for nordmenn i den daglige jobben er godt arbeidsmiljø. I alle Randstads undersøkelser, er det dette flest svarer at de legger vekt på når de vurderer om de skal bytte jobb eller forbli hos nåværende arbeidsgiver. Vi tilbringer mye tid på jobb, og dersom vi bruker dagene til å mistrives kan det fort bli tungt å gå på arbeid. 

Selvfølgelig trenger ikke hvert eneste minutt på jobben å være morsomt. Er det likevel slik at du over lengre tid opplever at du mistrives er det kanskje et tegn på at noe er galt. Her er det også en ide å gå i seg selv om tenke over hvordan du selv bidrar til trivsel og miljø på jobben. Trivsel handler mye om personlige preferanser, så her er det bare du selv som kan føle på hva du trives med og hva som gjør jobben tung. 

Les mer: 7 grunner til å bytte jobb, selv om du ikke vil

lærer du noe?

Utvikling og læring er viktig for de fleste av oss. Det er også med på å motivere oss. Det er lite som er mer tilfredsstillende enn når vi mestrer ny kunnskap og føler at vi utvikler oss. Læringskurven er sjelden høyere enn den første perioden i en ny jobb. Da kaster du deg gjerne over nye oppgaver, får nytt ansvar og opplæring. Sakte med sikkert mestrer du de nye tingene, og etterhvert blir dette rutine. Uten at du får nytt ansvar og nye muligheter vil du oppleve at du stagnerer. En viktig del av de å være attraktiv som jobbsøker er å kunne vise at man mestrer å ta til seg ny kunnskap.

Er det lenge siden du har følt at du har utviklet deg og tilegnet deg nye ferdigheter? Her finnes det kanskje muligheter hos dagens arbeidsgiver? Føler du derimot at du har maksimert den kunnskapen du kan tilegne deg i dagens stilling bør du ta en vurdering av hva du ser for deg som neste steg på karrieren. 

blir du hørt?

For å gjøre framskritt både på det personlige og profesjonelle plan er det viktig å bli hørt. Føler du at du blir tatt på alvor på jobben? Kommer du med forslag som blir tatt tak i, eller har du følelsen av at du ikke blir sett? Er du lenge i en jobb kan du fort bygge en posisjon som en nøkkelmedarbeider, men noen ganger kan også det motsatte skje. Du opplever at nyansatte får flere muligheter og bedre betingelser, mens du selv stagnerer. 

Dersom dine personlige ambisjoner ikke står i stil med arbeidsgivers målsetninger kan det kanskje bli tunge dager. Det er viktig for de fleste av oss å bli respektert og hørt, og dersom du blir tatt som en selvfølge eller føler deg forbigått i det daglige, kan det bygge seg opp mye frustrasjon over tid. 

Du har kanskje også en tanke om hvor du ser deg selv om noen år. Dersom du ikke ser at din egen arbeidsgiver kan oppfylle målene dine så er det lurt å vurdere hvordan du på best mulig måte kan nå disse. 

Les mer: arbeidsledig, hva nå? 13 tips som skaffer deg jobb.

får du tid til både jobb og privatliv?

Balansen mellom jobb og privatliv er viktig for oss alle. I løpet av pandemien fikk mange arbeidstakere nye perspektiver med tanke på hva som betyr noe i hverdagen. Kanskje bruken av hjemmekontor ga noen ekstra timer med familien på grunn av spart tid på pendling? De fleste av oss ønsker at fordelingen mellom jobb og fritid skal balanseres slik at vi ikke føler at vektskålen tipper i feil retning. I perioder kan mange oppleve at jobben tar mye tid. Er det derimot slik at det over tid blir så krevende at det går utover privatlivet vil man ende opp med en følelse av å brenne lyset i begge ender. Dersom du tar opp dette med lederen din og ikke finner en løsning du kan leve med, er det kanskje på tide å vurdere andre muligheter?

neste steg

Til syvende og sist er det sjelden en enkelt faktor som gjør at du bytter jobb. Det er den totale opplevelsen over tid som bør være avgjørende. Alle har perioder som kan være vanskeligere enn andre. Er det likevel slik at svaret på flere av spørsmålene over er “Nei” så kan det være at et jobbskifte kan være steget du trenger for å få en bedre hverdag. 

Uansett hvordan jobbsituasjonen din er, vil det for mange arbeidstakere være store muligheter i dagens arbeidsliv. Antallet ledige stillinger er høyt, og valgmulighetene er derfor også gode. Faktisk er det slik at det aldri har vært flere muligheter for ny jobb enn i 2022. Bruk tiden godt til å vurdere hva som er riktig for deg. Dersom du kommer til konklusjonen at du har tenkt å bytte jobb så ta gjerne en titt på Randstad sine ledige stillinger. 

Finner du ikke det du er ute etter med en gang anbefaler vi deg å registrere en profil hos oss. På den måten øker du dine muligheter til å finne drømmejobben. En registrert profil gjør at vi kan ta direkte kontakt med deg om vi skulle finne en stilling som passer din profil.

Norske arbeidstakere jobber i snitt mellom 4 og 5 år hos samme arbeidsgiver før de bytter.

med Spanias beste kardiolog på laget.

Kardiolog Luis Gonzales

Hammerfest kommune har toppet laget som hjelper innbyggerne med hjerteproblemer. Via Randstad Care har kommunen sikret seg Spanias beste kardiolog. I turnus to uker på og to uker av, er han på plass på sykehuset for å hjelpe hammerfestinger med dårlig hjerte.

Når han ikke er i Hammerfest er han hjemme i Benidorm, som mange nordmenn kjenner som ferieparadis. For Luis Gonzales er pendlingen mellom turist-pregede Benidorm og rolige Hammerfest perfekt.

Det var i 2021 at han ble kåret til Spanias beste kardiolog. Han gjør det raskt klart at dette ikke er en tradisjonell medisinsk pris. – Jeg har ikke forsket meg fram til ny kunnskap på kardiologifeltet eller tilsvarende, sier han.

Den ene faktoren som gjorde at Luis kom øverst på pallen var pasientene hans. De ble nemlig spurt om hvor fornøyd de var med den behandlingen de fikk. Fra dem fikk han full score. – Den andre grunnen til at jeg fikk prisen er min aktivitet i sosiale medier, der jeg skriver artikler om kardiologiske temaer.

Utfordringer i Spania

Han opplevde et spansk helsevesen der han stadig fikk mindre tid med pasientene. Dermed rakk han ikke å forklare det som egentlig er kompliserte medisinske tilstander. Pasientene satt igjen med spørsmål han ikke rakk å svare på. Kunnskapen måtte formidles via andre kanaler. Og hva er da bedre enn å ta i bruk sosiale medier? 

På Facebook og Instagram driver han i dag kontoer under navnet “@luislopezcardiologo”. Der kan både pasientene hans og alle andre få innsikt i og kunnskap om problemer i hjerte- og karsystemet vårt. Følger du kontoene, får du også mange gode tips og råd om hva du kan gjøre for å ta vare på hjerte ditt. 

For Luis gikk veien til Norge via Sverige. Faren hans i Spania drev business og reiste rundt i verden. Det innebar at han fikk kontakter i ulike land. En god venn bodde i Sverige. Luis sin far tok med familien på sommerbesøk dit. Da Luis som lege ville spesialisere seg i kardiologi, var det farens venn som foreslo at han skulle ta spesialiseringen i Sverige. Selv hadde Luis lyst til å reise ut. – Jeg hadde en drøm om å oppleve en annen kultur, lære et annet språk og se andre systemer i helsesektoren, sier han. Sverige, og Norge, er langt fremme på kardiologi, og da ble det i 1999 spesialisering i Sverige. 

Språkproblemer

Den første tiden i Sverige var krevende. – Det var hardt i begynnelsen, jeg tror jeg studerte svensk 12 timer i døgnet de første ni månedene, beskriver han. 

Etterhvert satt språket og spesialiseringen kom på plass. Det ble opphold på store og anerkjente svenske sykehus og studiesteder, blant annet Sahlgrenska i Gøteborg og Karolinska i Stockholm. Alt gikk bra, men over tid var Luis ikke helt fornøyd med utviklingen i det svenske helsesystemet. – Jeg opplevde etterhvert at helsesystemet ble mer presset, det var stor belastning og mye køer. Arbeidsmiljøet var heller ikke det beste. Han hadde en sykepleiervenn som anbefalte Norge og Randstad Care. Og så ble det sånn. 

Hans møte med Norge ble turistparadiset Lofoten. Deretter ble Nordkapp krysset av på listen, før han kom til Hammerfest. Nå er det to uker i Hammerfest og to uker i Benidorm, der han bor med familien. Denne “turnusen” trives han veldig godt med. 

Han forteller at kona hans driver business i Spania. Dermed har det vært vanskelig for henne å være med mannen først til Sverige og senere til Norge. Men det har fungert fint at hun har “holdt fortet” i Benidorm, mens han har pendlet mellom Hammerfest og hjembyen på Solkysten i Spania. 

Likebehandling

– Nå har jeg en fot innenfor i Skandinavia. Jeg har investert mye i å lære meg språket og blitt kjent med land og kultur, så nå ønsker jeg å utnytte dette til fulle, sier han. 

Og han er veldig begeistret for Skandinavia og Norge. – Norge er et veldig demokratisk land. Alle har de samme rettighetene. I helsevesenet har alle tilgang til behandling og god pleie. Det er ikke noe hierarki, jeg kan drikke kaffe med sjefen og vi snakker sammen som om vi var på samme nivå, forteller han. 

I Spania er det et omfattende hierarki i helsevesenet, der det er mange nivåer oppover i systemene som skaper hindringer.

Dermed ser Luis for seg at han skal fortsette å bruke ekspertisen sin både i Norge og Spania.  Han er veldig glad i å reise, og opplever Randstad Care som en seriøs samarbeidspartner. Da kan Hammerfest kommune og hammerfestingene glede seg over at den spanske prisvinneren blir med på laget i årene som kommer også.

 

fra sykepleier i Spania til bemanningsbransjen i Norge

Ramon Garcia, rekrutterer og prosjektansvarlig i Randstad Care

 – I Spania er lett å skaffe folk du kan gjøre ting med, men vanskelig å skaffe virkelig gode venner. Når man først greier å bli venn med en nordmann, så er man innenfor på en helt annen måte enn i Spania, sier Ramon Garcia, rekrutterer og ansvarlig for prosjektet der Randstad Care henter spanske sykepleiere til Norge.

Ramon har gått løypa tidligere, for å si det med et norsk uttrykk. Han kom nemlig til Norge på samme måte som våre spanske vikarer gjør i dag: gjennom vårt samarbeidende byrå i Spania, Global working. Han tok sykepleierutdannelsen sin på  Universidad de Zaragoza i Spania, var ferdig i sommer 2019 og jobbet etterpå både på operasjonsavdeling og på akuttavdeling på sykehus. 

hvorfor sykepleieryrket?

– Jeg er interessert i menneskekroppen, anatomi, fysiologi. Dessuten liker jeg å jobbe med  mennesker og hjelpe dem, forklarer Ramon.

Allerede på tredje året i sykepleiestudiet bestemte han at han ville til Norge. Norge valgte han av flere grunner.

– Jeg hadde venner som var konkurranseløpere i langrenn. De trente i Norge hver vinter. Derfor har jeg alltid hørt om Norge. 

Ramon er nemlig født i Aisa, en liten landsby nord i Spania, i fjellområdene opp mot grensen til Frankrike. Der ble han “født med ski på bena”. Der er det snø, masse snø. – Jeg kjørte på ski fra jeg var liten gutt. Jeg kan rett og slett ikke bo et sted der det ikke er mulig å stå på ski, forteller han. 

I tillegg forstod han at det var gode muligheter for sykepleiere i Norge. Dermed ble bagasjen gjort klar: først ble skiene pakket, deretter fiolinen. Ramon er nemlig en habil fiolinspiller, etter å ha spilt siden han var seks år. Likevel må han se seg slått av søsteren, som nå som 18-åring er på god vei til å bli profesjonell cellist. 

fra Spania til Rjukan

Første oppdrag i Norge var på Rjukan, hos en dame som hadde multippel sklerose. Der ankom han 15. desember. Første juledag, som er den store julefeiredagen i Spania, ble feiret med skitur opp og ned på Gaustatoppen. Deretter fortsatte ferden til Hallingdal, nærmere bestemt i hjemmesykepleien i Gol, der han var stasjonert fra januar til juni 2020.  – Det trivdes jeg godt med. På dagen kjørte jeg rundt og hjalp både eldre og yngre med forskjellige helseproblemer. I fritiden var det gode muligheter til å være ute i naturen og veldig fine skimuligheter på vinteren. Gol har eget skianlegg, og kort vei til større anlegg i Hemsedal og Geilo.

 

Hvordan opplevde han sykepleierlivet i Norge? 

– Jeg var overrasket over at det var mindre å gjøre i Norge. Dermed fikk jeg tid til å tenke på helheten rundt pasienten, også det som ikke var knyttet til det kliniske. Den delen av meg fikk jeg ikke utviklet som sykepleier i Spania på grunn av dårlig tid, der ble alt bare ble klinisk, sier han.

Etter et halvt år i Hallingdal gikk ferden til “sydligere strøk”. Til Nesbru og Solgården bo- og omsorgssenter. Der fikk han med seg pandemien inkludert sju uker på Covid 19-avdeling. Men så var det også slutt. Det var på tide og ta et skritt videre, og det skrittet gikk inn i rekrutterings- og bemanningsbransjen. 

nye muligheter i bemanningsbransjen

Ramon er alltid på jakt etter nye muligheter, alltid på jakt etter å bli bedre. Han brant inne med mange ideer rundt koblingen mellom Spania og Norge på sykepleiersiden. Han trengte et byrå som ville la han utvikle ideene sine videre. Valget falt på Randstad Care, der han nå sitter på kontor og har tittel “rekrutterer”, men har også ansvar for vårt samarbeid med Spania. Der rekrutterer han spanske, og andre, sykepleiere via et etterhvert stort nettverk, sosiale medier, Linkedin osv. Som spansk sykepleier i Norge opprettet han en instagram-konto som i dag har 6000 følgere. 

Savner du å være sykepleier med pasientkontakt? 

– Ja og nei. Jeg likte godt å ha pasientkontakt og hjelpe folk, men å hjelpe folk gjør jeg også nå. Jeg savner ikke turnusjobbingen og det å ikke kunne planlegge framover. Som sykepleiere fikk jeg jobbe mer fysisk, men ofte var det de samme problemene som skulle løses. I Randstad-jobben får jeg mer varierte utfordringer og mer mulighet til å utvikle egne ideer, forteller han.

Hva overrasket deg med Norge? 

– Jeg var nok overrasket over at det var så vanskelig å skaffe relasjoner til nordmenn. Jeg er sosial og det var vanskelig å komme i kontakt med folk med noe dårligere språknivå. I Spania er det lettere å invitere folk til å være med på ting. Nordmenn kan ikke bare bli med på ting, de må alltid tenke seg om først, sier han. 

gode opplevelser i Norge

– Jeg flyttet til Norge til 15. desember uten familie, og var altså på Rjukan med ansvar for en dame med multippel sklerose da julen kom. Jeg ble invitert til julemiddag hos familien til pasienten. Hele familien, som jeg ikke kjente, var der. Jeg kom pent kledd. Første overraskelse var at jeg måtte ta av skoene. Heldigvis hadde jeg nye sokker. Hele familien tok meg i mot. Blant dem var det en jente på 20-21 år. Jeg gjør det vi gjør i Spania for å hilse, kysser henne på hvert kinn. Hun stivner til. Jeg skjønner at jeg nå er ute å kjøre, griper moren, kysser henne også på begge kinn og sier det er sånn vi hilser i Spania. Da hadde jeg brutt isen. Så bar det in til ribbe, molter, riskrem; mat jeg aldri hadde spist og akevitt som jeg aldri hadde drukket.

Nå er det blitt flere julefeiringer her i landet. Han er også veldig glad i å lage mat. Foreldrene har fått servert ribbe, men den ble ikke helt som i Norge, påpeker han selv. Forklaringen kan nok være at ribben var kjøpt i Spania og ikke i Norge. Kanskje blir det norsk ribbe i kofferten neste gang?

det er deilig å være dansk sykepleier i Norge.

Anine fra Danmark jobber som sykepleiervikar for Randstad Care

Jeg er vilt begeistret for vikarlivet, sier Anina Laugesen Fryd. Hun er en aktiv og reiseglad dansk intensivsykepleier, som realiserte vikardrømmen da barna ble store. Når du leser dette, er hun på jobb i Tromsø for Randstad Care.  

Anina vokste opp på Nord-Sjælland, med mor og far og en storesøster. Familien levde livet på landet, bodde på en nedlagt gård, med flere dyr. 

Muligheten for naturopplevelser er en av de faktorene som styrer valget av arbeidssted for henne.

– Alle plasser har jeg likt meg, men det er noen steder jeg har likt ekstra godt: Der det er lite, men likevel er en by. Der det er mulig å gå rundt og det er kort til topptur. For å illustrere “kravene” med eksempler: Ålesund, Bodø og Tromsø er gode steder for Anina.  

Inkludert sykepleiervikar

Den andre faktoren som bestemmer hvilke oppdrag Anina går for, er hvor godt hun opplever at vikarer blir inkludert i arbeidet på avdelingen. Som mange andre sykepleiervikarer, har hun opplevd å ikke bli regnet med på samme nivå som de fast ansatte.  

Men hun har også opplevd det motsatte, å bli ordentlig inkludert.  

– Det var en situasjon der en pasient kom inn med svært komplisert og alvorlig sykdomsbilde. Det hele endte med at vedkommende døde. Jeg hadde ikke ansvar fra pasienten på det tidspunktet det gikk galt. Likevel ble jeg invitert med på debriefingsmøte og fikk komme med synspunkter på hva vi kunne gjort annerledes.  

Tromsø trekker hun fram som bra fordi det er mange vikarer der. 

– Dermed er sykehuset vant til å håndtere vikarer og de tar alle sammen med, både faglig og sosialt. I tillegg blir det et sosialt miljø blant alle vikarene.  

Hvorfor sykepleier?

– Jeg vokste opp med en mor som hadde sklerose. Mitt omsorgsgen har nok alltid vært fremtredende, det var bare det at jeg ikke trodde jeg kunne klare sykepleierutdannelsen som ung. Derfor gikk veien via tannhelsesekretær og jobb i København. Men da jeg ble voksen, tenkte jeg selvfølgelig kan jeg det! I 2004 var sykepleierutdannelsen i boks og i 2008 søkte hun videreutdanning som intensivsykepleier. Ferdig utdannet begynte hun på sykehuset i Svendborg, der hun bor. 

Aninas yndlingsaktivitet er å reise.

– Jeg har reist alene med barna til Tanzania, Serengeti-sletten er fantastisk. Tanzania er et deilig land å reise i med barn, det er rolig. Spania og Italia, Grekenland har vi vært. En gang kjøpte vi billige billetter og dro til Maldivene, forteller hun. Men å gå inn i vikarbransjen mens  barna var små, var uaktuelt.

– Nå er barna store. 26-årringen er i Frankrike, 20-åringen har selv blitt mamma, og det er bare 18-åringen som fortsatt bor hjemme.  

Dermed ble det mulig å realisere reisedrømmen også i arbeidslivet. Men det var tross alt et stort skritt å slutte i fast jobb i Danmark. Derfor var det naturlig å starte i et dansk vikarbyrå. Da vikartilværelsen var etablert, begynte hun å kikke seg litt rundt blant byråene.

– Jeg er fasinert av Randstad som stort globalt selskap, og setter stor pris på at “alt er på stell”.  

Danmark vs Norge 

Jeg kan nesten se Anina smile gjennom telefonen.

– I Norge er det ikke travelt, jeg har ikke hatt mange travle vakter den tiden jeg har vært hos dere, sier hun og forteller at i Danmark er det færre sykepleiere på hver vakt og dermed mer travelt, sier hun og fortsetter.

– Jeg har journalister fra dansk TV som gjerne vil følge med på jobb til Norge, men jeg har sagt nei. Jeg ønsker ikke å bidra til at Danmark blir oppfattet som det landet Norge skal se til for effektivisering av helsevesenet.  

Så skynder hun seg å legge til at er det noen som skal lære noe her, så er det Danmark som bør lære av Norge. Hun forteller fra dansk sykepleierliv: På utstyrsrommet står det priser på utstyret, slik at sykepleierne skal ha pris med seg når de velger utstyr. Det har vært diskusjoner om ansatte som ikke lenger skulle få kaffe på jobbens regning.  

– I Norge er det kaffemaskiner, brusmaskiner og vanndispensere osv for de ansatte. Et sted jeg jobbet fikk dem som var på 12-timers vakter i helgene mat på jobben. Det ville nok ikke skjedd i Danmark, sier hun.  

LES MER: Er du dansk og ønsker å jobbe i Norge?

Fordel å jobbe som sykepleiervikar

– Jeg slipper å leve med omstillingen hele tiden. På min gamle avdeling gikk effektiviseringen i ring, jeg ble utilfreds av å skulle delta i det gang etter gang. Det blir en evig runddans av krav til effektivisering og innsparing, og det blir færre og færre folk. Som vikar gjør jeg jobben. Når vakten er slutt, drar jeg hjem. Jeg slipper å være med på personalmøter og alt det andre som skjer. Og ikke minst, fleksibiliteten. Jeg kan selv bestemme hvor jeg vil reise og i hvilke perioder jeg ønsker å jobbe. Jeg er fylt 50 år, har fått barnebarn, og vil kunne ha fri når det passer inn i familien min.  

Hun påpeker også at vikarlivet er enklere enn mange tror.

LES MER: Hvorfor skal du jobbe som sykepleiervikar?

– Mange spør meg om hvordan jeg ordner bolig på arbeidsstedet. Jeg forklarer at byrået ordner alt, bolig, reise til og fra osv.  

Koronaen har ikke satt en stopper for vikarlivet hennes. Etter ankomst Bodø og etterfølgende 10 dagers karantene, var lysten på topptur påtrengende. Valget falt på Heggmotinden rett utenfor byen.

– Jeg ville opp og se solen. Det var en fantastisk tur. På veien nedover tok jeg av isbroddene for det var slutt på is og snø. Dessverre kom en trerot i veien. Resultat: brudd i ankelen og sykemelding. Da fikk jeg erfare enda en forskjell på dansk og norsk arbeidsliv. 

– Det er vanskelig å melde seg syk i Danmark fordi det er så få på jobb og det blir ikke tatt godt i mot. I Norge ble hun møtt av en helt annen holdning. Ikke tenk på jobben, nå må du være hjemme og ta det med ro. Har du det du trenger av mat? Sjefen var så omsorgsfull.  

Maratonløper

Nå er foten i orden og etter hvert skal hun i gang igjen. Planen er å øke antall ganger hun har hatt ski på bena. Foreløpig har det skjedd bare en gang. Og så er det løpingen.

– Jeg er nok ferdig med ultraløp, men maraton kan det bli flere av.  

Hun forteller at det lengste hun har løpt er 114 km i Danmark, fra Sør-Fyn til søsteren i Nord-Sjælland, der hun er født.  

– Langløpingen gjør at jeg lærer meg selv å kjenne fra mange ulike vinkler. Når du løper ultraløp er man et helt annet sted mentalt. Du kommer ut av komfortsonen, og merker hvordan du reagerer ulikt og må ha styr på negative anker. Og så er det naturopplevelsen. Jeg vil ti ganger heller ut å løpe en lørdag ettermiddag enn å sitte hjemme og se på serier, sier Anina Laugesen Fryd.  

Frieri på Kongsberg

Når vi spør om den mest fantastiske turopplevelsen i Norge, er den tett knyttet til noe de fleste av oss ikke opplever så mange ganger i livet. Hun var på Kongsberg i oppdrag. 

– Mannen min reiste fra Danmark og opp til meg i Kongsberg. På en tur la han seg på knærne og spurte meg om jeg ville gifte meg med ham. Champagne og ring i ryggsekken og jeg ante intet … jeg sa selvfølgelig ja og da hoppet vi i sjøen og drakk champagne før jeg skulle tilbake på jobb.

Nå til mars kommer mannen og jobber med i Tromsø, han er nemlig også intensivsykepleier. Mannen har permisjon i et år så de kan jobbe sammen forskjellige steder i Norge – Jeg jobber gjerne i Norge som vikar resten av arbeidslivet men om mannen min kommer til å trives som vikar vil tiden vise. 

sykepleiere i frontlinjen.

sykepleiere i frontlinjen

Koronavaksineringen har gått sin gang over hele Norge.  En stor andel av befolkningen er vaksinert med to doser. Selv om det nå ser ut til at mange skal få en tredje dose, reduserte mange kommuner vaksinekapasiteten tidligere i høst. Noen vaksinesentre ble pakket ned, andre ble slått sammen osv. Bærum kommune la ned sitt vaksinesenter på Rud i oktober. Randstad Care møtte Reyes, Homeira, Preeti og Magdalena – fire av våre flinke ansatte som har bidratt til at Bærum har en av de høyeste vaksineandelene i landet.

Hvordan har det vært å være helt sentrale i bekjempelsen av en pandemi verden ikke har sett siden spanskesyken for hundre år siden? 

– Det har vært utrolig spennende og samtidig veldig spesielt. Alle kom sammen for første gang og det ble et veldig god miljø blant oss som jobber her, forteller Preeti.

– I tillegg var det veldig givende fordi folk var veldig positive i situasjonen. Mange gikk og ventet og ventet på vaksinen. Da det endelig ble deres tur, sa noen at de opplevde det som å vinne i lotto, forteller hun.

mange følelser

Selv om folk var positive, var det også andre følelser ute og gikk. Mange var usikre, og noen også ganske redde.

– Noen sa i fra om at de var redde da de kom. Men vi kunne også se på folk hvem som var utrygge og trengte støtte. Også de pensjonerte politifolkene som har vært her som sikkerhetsvakter, lærte seg å se hvem vi burde følge ekstra opp. Da kunne vi ta dem med inn på grått rom, gi dem ekstra oppmerksomhet og berolige. Deretter fikk de vaksinen og kunne gå ut med en god opplevelse, tross alt, forteller de.

Gråte-rommet sa du?

– Nei, grått rom, ler flere av dem.

Vaksinesenteret var organisert med rad på rad av vaksinekorridorer. Hver korridor hadde sin farge. Fargen sa noe om hvilken vaksinetype som ble gitt i den korridoren. På midten var det, helt rett, en grå korridor, eller gråte-rommet. Der havnet dem som trengte å beroliges, eller fikk ulike problemer, eller besvimte. Gjengen bekrefter at det var noen besvimelser. 

– De var også smittsomme. Fikk vi en besvimelse, visste vi at vi burde være oppmerksomme, for da kom det gjerne flere. Og det var flest menn som gikk i bakken, forteller de.

ikke alle er like tøffe

Heller ikke på vaksinesenteret skal man skue hunden på hårene.

– Det kom en fyr husker jeg som hadde armene fulle av tatoveringer. Det første han sa var at han var livredd for sprøyter, smiler Reyes.

I Bærum kommune gjorde de en ekstra innsats for å fange opp flest mulig. En buss og noen biler kjørte rundt i kommunen til skoler, moskeen og fengselet. Eldre som slet med å komme seg ut kunne også få vaksinebesøk hjemme. Da fikk man vaksinert en del “ekstra”. Og ikke minst kunne man møte folk som ikke ønsket å vaksinere seg med saklig informasjon og kunnskap.

Randstad Care-gjengen har jobbet i “opptrekk”, der vaksinesprøytene ble gjort klare, med selve vaksineringen og i “grått rom”, der dem som fikk problemer ble hjulpet.

hvilke vaksine får jeg?

Vi spør om det var det mange som var opptatt av hvilken vaksine de fikk? Gjengen ler unisont.

– Alle var opptatt av det. 

De forteller at hvilken type vaksine folk ønsket seg, hang helt tydelig sammen med hva media skrev om de ulike typene. – Først var det situasjonen med Astra Zeneca. Da var folk selvsagt veldig opptatt av ikke å få den. Vi kunne forsikre om at den var stoppet for lengst. Senere kom det avisoppslag der Pfizer ble fremhevet, og alle ville ha den. Så ble det sagt at Moderna ga litt bedre beskyttelse enn Pfizer. Da steg etterspørselen etter Moderna. Sånn har det gått i bølger, forteller de. 

I begynnelsen opplevde de at noen gikk hjem uten vaksine, fordi de ikke fikk den typen de ønsket. – På slutten har det faktisk vært sånn at hvis folk ikke har villet ha den vaksinen de var satt opp på, har de fått den de selv har ønsket, forklarer de.

regelkaos

Det som har vært vanskelig for de ansatte på vaksinesentere har vært å hele tiden holde seg oppdatert på hvilke regler som gjaldt. Hver dag var det morgenmøte, der ledelsen på senteret informerte så godt de kunne om status på regelverket.

– Vi berømmer ledelsen her. De har alltid vært tilgjengelige for spørsmål. Vår gjeng er enige om at de føler seg veldig godt ivaretatt.

Mange rare spørsmål har det vært underveis. Folk leser på internett og tror det de leser. En spurte om han kunne dusje, for det hadde han lest at man ikke skulle gjøre etter å ha fått vaksinen. Men det rareste spørsmålet var nok han som var overbevist om at det var en chip han fikk inn i armen da han ble vaksinert. Det hadde han nemlig lest på internett at skjedde under vaksineringen, forteller Preeti smilende. 

slutt for denne gang?

Nå er det ugjenkallelig slutt. Vaksinesenteret på Rud i Bærum er slått sammen med senteret på Fornebu. Gjengen vår smiler på bildene vi tar, men innrømmer at de også er vemodige.

– Vi kom hit på samme tid og er blitt godt sveiset sammen. Som helsearbeider er dette litt sånn “once in a lifetime”-opplevelse. Det er en helsefaglig stor utfordring med en pandemi, alle tar et krafttak og vi jobber hver dag sammen for å løse oppgavene. Og så, plutselig er det over og vi skal ikke jobbe sammen mer, sier de. Ingen av dem vet i skrivende stund om de flyttet over til vaksinesenteret på Fornebu.

Ønsker DU å jobbe med lignende oppdrag? Sjekk denne stillingsannonsen for å se om det er noe for deg.