– Noen ganger ser vi på nyheter at det er dårlig at Norge stjeler sykepleiere fra andre land. Venner av oss har vært arbeidsledige 7-8 måneder i Spania. Vi foretrekker å jobbe i Norge framfor å være arbeidsledig i Spania, understreker Nerea og Charles.

– Det er nesten umulig å få fast jobb i Spania som nyutdannet sykepleier. Systemet er sånn at de uten erfaring får jobb noen timer et sted eller seks dager i måneden på et annet sted. Det er eksempler på sykepleiere som har kontrakt på en time i uka. Det tar mange år før man får fast stilling, sier Charles om arbeidsforholdene for nyutdannede sykepleiere i hjemlandet. 

Jeg sitter med Nerea Cristóbal Bayo og Charles Ramsés Sánchez Santana på skjermen foran meg. De har tatt seg tid til en prat en ettermiddag før de begge skal på jobb i eldreomsorgen i Fitjar på Vestlandet. Nerea jobber på Fitjar Bu- og behandlingssenter, som ha 25 pasienter. Charles jobber både på Bu- og behandlingssenteret og i hjemmetjenesten. Bygda har 40 hjemmeboende eldre som følges opp av hjemmesykepleien.  

Fitjar ligger på øya Stord. De litt over 3000 innbyggerne har Bergen litt nordover, Haugesund litt sørover og Stavanger enda litt lenger sør for Haugesund igjen. Fitjar er plassert midt i øyriket på Vestlandet med andre ord. 

gratis ferje overrasket

Nerea vokste opp i en stor, i norsk målestokk, by rett utenfor Madrid. Charles hadde sine barndomssko godt plantet i selve storbyen Madrid. Det er altså mange sjumilsskritt fra deres liv i Spania til vestlandsbygda Fitjar med tilsammen 65 pasienter i eldreomsorgen. Men de ser bare fordeler. 

– Det er kort avstand til Bergen og kort avstand til Haugesund. På andre siden av øya er det en by, Leirvik, med 20 000 innbyggere, så vi kan komme ganske lett til storby, er de begge enige om. Bil har de ikke, men det går både buss og ferje. Fordelen med disse transportmidlene er at de er miljøvennlige. Med stor begeistring forteller de om da de oppdaget en stor fordel med ferja.

– Den er gratis når det er bare oss og ingen bil! 

avlyser myte om kalde nordmenn

– Vi ville prøve å bo på et lite sted. Det er lettere i begynnelsen for alt er roligere på Fitjar, også på jobb, og når man er ny med språket er det bedre, sier de. 

Jeg legger raskt merke til at Charles bruker “ikkje” når han snakker. – Det var litt språkutfordringer i starten, på grunn av dialekten. Vi har lært oss ord som “nokon, mykje, ikkje, eter, havregraut, utgong, mange gonger”. Fitjar-dialekten når folk er 80 år er vanskelig, innrømmer han. Jeg kan forsikre at selv for en innfødt nordmann kan det noen ganger være vanskelig å forstå eldre mennesker som hele livet har bodd på et sted med en særegen dialekt. 

For Nerea som bare jobber på sykehjemmet er det lettere å integrere seg når hun hele tiden har  mange kolleger og pasienter rundt seg. For Charles, som både jobber sammen med kolleger på sykehjemmet og alene i hjemmetjenesten, er det litt vanskeligere. Men begge fullroser hjelpen de får fra kolleger på jobb og folk de treffer generelt. 

– Første dagen på jobb var helt fantastisk. Vi tenker på nordmenn som personer som er kalde, holder avstand og ikke er så sosiale. Men når jeg kom på jobb var alle veldig åpne, hjelpsomme, alle snakket med meg, forteller han. Dermed er altså myten om oss kalde og usosiale nordmenn slått sprekker i.

De fullroser også systemet hos Randstad med tilganger på prosedyreverktøy for eksempel, der man selv kan lese seg opp på ulike sykepleierutiner og sjekke faglige ting man er usikker på.

– I Spania har vi for eksempel ikke ståheis, så det måtte vi sjekke ut hvordan fungerer. 

forferdelig kaffe

Er det da ingenting de ikke er fornøyd med i Norge? Jo, en ting: matutvalget. Erfaringen deres er at fisken er god, det er stort utvalg av kaker, godt utvalg i godteri, og mye ferdigmat.

–  Nordmenn spiser veldig mye ferdigmat. Hvor er godt kjøtt og ulike typer frukt? Olivenolje fikk vi tak i på Rema 1000, den var spansk, men hadde ikke særlig god kvalitet.

Dessuten er norsk kaffe helt forferdelig, innrømmer de.

krevende sykepleiereutdanning i Spania

Nerea og Charles møtte hverandre under sykepleierutdanningen i Spania.

– Jeg visste at jeg vil jobbe som helsepersonell, da ville jeg få god mulighet til å hjelpe mennesker og det er stor behov for folk med slik utdanning over hele Europa. Men jeg visste ikke om jeg skulle bli lege, sykepleier eller psykolog, sier Nerea. Charles forklarer systemet nærmere: karakterene fra videregående og en ekstra eksamen man må ta avgjør hvilke studie man kommer inn på og på hvilket universitet. Å studere sykepleie i Spania er ganske krevende.  Du må ha 12,5 av 14 poeng for i det hele tatt å komme inn på studiet.

Hvis du senere skulle ønske deg en videreutdanning og spesialkompetanse på et felt, må du ta en eksamen til og deretter være med i konkurransen om studieplassene. Spesialsykepleiere får ofte ikke uttelling for spesialkompetansen, de jobber likevel på en vanlig sykehusavdeling. Når vi legger til at i spansk helsevesen har hver sykepleier mange flere pasienter enn i norsk helsevesen og at lønnen er dårligere, forstår vi at Nerea og Charles allerede på utdanningen bestemte seg for at de etterhvert ville teste jobblivet utenfor Spania.

lettere å få godkjenning i Norge

Tidligere har Charles bodd i USA, Puerto Rico og Den dominikanske republikk og er vant til å reise rundt. For Nerea er det annerledes, hun har bodd samme sted hele tiden. Når de ville ut i verden som sykepleiere, var det flere grunner til at valget falt på Norge.

– Det er mindre papirarbeid og lettere å få godkjenning som sykepleier når man holder seg innenfor EU/EØS-området. Vi vurderte også USA og Canada, men da blir det vanskeligere med papirarbeid og det kan ta lang tid å få godkjenning som sykepleier. 

De berømmer også begge to selskapet Global working, som lærer de spanske sykepleierne norsk og gir dem kunnskap om Norge og forberede dem på arbeidslivet her i landet. Det gjorde det mye enklere å få oppfylt drømmen om utenlandsjobb.

langt til fjellet

Hva har de så gjort den tiden de har vært i Fitjar? 

– Vi har vært i Bergen, der besøkte vi Fløyen, Bergen akvarium, Bryggen, og møtte noen kolleger fra Randstad Care og snakket om forskjeller i helsetjenesten der vi jobber, forteller de. 

I Fitjar har de gått på tur, spist norsk mat på Fitjar hotell og prøvd seg på en fjelltur. Det gikk ikke helt etter boka. – Vi gikk av gårde, men da vi så framover, så vi hvor lang vei det var og bestemte oss for å komme tilbake en annen dag, forteller Charles. 

På planen framover står videre utforsking av Fitjar. – Vi må finne ut hvor treningssenteret er. Dessuten er det en kino i Fitjar, men vi har ikke funnet ut hvor den er. 

Språkkafé finnes og dit skal de for å trene norsken sin. Ny fjelltur er selvsagt også på gang, med mat i sekken og mulighet til å være borte hele dagen. Og så er det testing av kajakkpadling til sommeren.

For Nerea og Charles blir livet i Fitjar ikke kjedelig, i alle fall ikke med det første.