Forfatter: Christian Børresen

med Spanias beste kardiolog på laget.

Hammerfest kommune har toppet laget som hjelper innbyggerne med hjerteproblemer. Via Randstad Care har kommunen sikret seg Spanias beste kardiolog. I turnus to uker på og to uker av, er han på plass på sykehuset for å hjelpe hammerfestinger med dårlig hjerte.

Når han ikke er i Hammerfest er han hjemme i Benidorm, som mange nordmenn kjenner som ferieparadis. For Luis Gonzales er pendlingen mellom turist-pregede Benidorm og rolige Hammerfest perfekt.

Det var i 2021 at han ble kåret til Spanias beste kardiolog. Han gjør det raskt klart at dette ikke er en tradisjonell medisinsk pris. – Jeg har ikke forsket meg fram til ny kunnskap på kardiologifeltet eller tilsvarende, sier han.

Den ene faktoren som gjorde at Luis kom øverst på pallen var pasientene hans. De ble nemlig spurt om hvor fornøyd de var med den behandlingen de fikk. Fra dem fikk han full score. – Den andre grunnen til at jeg fikk prisen er min aktivitet i sosiale medier, der jeg skriver artikler om kardiologiske temaer.

Utfordringer i Spania

Han opplevde et spansk helsevesen der han stadig fikk mindre tid med pasientene. Dermed rakk han ikke å forklare det som egentlig er kompliserte medisinske tilstander. Pasientene satt igjen med spørsmål han ikke rakk å svare på. Kunnskapen måtte formidles via andre kanaler. Og hva er da bedre enn å ta i bruk sosiale medier? 

På Facebook og Instagram driver han i dag kontoer under navnet “@luislopezcardiologo”. Der kan både pasientene hans og alle andre få innsikt i og kunnskap om problemer i hjerte- og karsystemet vårt. Følger du kontoene, får du også mange gode tips og råd om hva du kan gjøre for å ta vare på hjerte ditt. 

For Luis gikk veien til Norge via Sverige. Faren hans i Spania drev business og reiste rundt i verden. Det innebar at han fikk kontakter i ulike land. En god venn bodde i Sverige. Luis sin far tok med familien på sommerbesøk dit. Da Luis som lege ville spesialisere seg i kardiologi, var det farens venn som foreslo at han skulle ta spesialiseringen i Sverige. Selv hadde Luis lyst til å reise ut. – Jeg hadde en drøm om å oppleve en annen kultur, lære et annet språk og se andre systemer i helsesektoren, sier han. Sverige, og Norge, er langt fremme på kardiologi, og da ble det i 1999 spesialisering i Sverige. 

Språkproblemer

Den første tiden i Sverige var krevende. – Det var hardt i begynnelsen, jeg tror jeg studerte svensk 12 timer i døgnet de første ni månedene, beskriver han. 

Etterhvert satt språket og spesialiseringen kom på plass. Det ble opphold på store og anerkjente svenske sykehus og studiesteder, blant annet Sahlgrenska i Gøteborg og Karolinska i Stockholm. Alt gikk bra, men over tid var Luis ikke helt fornøyd med utviklingen i det svenske helsesystemet. – Jeg opplevde etterhvert at helsesystemet ble mer presset, det var stor belastning og mye køer. Arbeidsmiljøet var heller ikke det beste. Han hadde en sykepleiervenn som anbefalte Norge og Randstad Care. Og så ble det sånn. 

Hans møte med Norge ble turistparadiset Lofoten. Deretter ble Nordkapp krysset av på listen, før han kom til Hammerfest. Nå er det to uker i Hammerfest og to uker i Benidorm, der han bor med familien. Denne “turnusen” trives han veldig godt med. 

Han forteller at kona hans driver business i Spania. Dermed har det vært vanskelig for henne å være med mannen først til Sverige og senere til Norge. Men det har fungert fint at hun har “holdt fortet” i Benidorm, mens han har pendlet mellom Hammerfest og hjembyen på Solkysten i Spania. 

Likebehandling

– Nå har jeg en fot innenfor i Skandinavia. Jeg har investert mye i å lære meg språket og blitt kjent med land og kultur, så nå ønsker jeg å utnytte dette til fulle, sier han. 

Og han er veldig begeistret for Skandinavia og Norge. – Norge er et veldig demokratisk land. Alle har de samme rettighetene. I helsevesenet har alle tilgang til behandling og god pleie. Det er ikke noe hierarki, jeg kan drikke kaffe med sjefen og vi snakker sammen som om vi var på samme nivå, forteller han. 

I Spania er det et omfattende hierarki i helsevesenet, der det er mange nivåer oppover i systemene som skaper hindringer.

Dermed ser Luis for seg at han skal fortsette å bruke ekspertisen sin både i Norge og Spania.  Han er veldig glad i å reise, og opplever Randstad Care som en seriøs samarbeidspartner. Da kan Hammerfest kommune og hammerfestingene glede seg over at den spanske prisvinneren blir med på laget i årene som kommer også.

 

fra sykepleier i Spania til bemanningsbransjen i Norge

 – I Spania er lett å skaffe folk du kan gjøre ting med, men vanskelig å skaffe virkelig gode venner. Når man først greier å bli venn med en nordmann, så er man innenfor på en helt annen måte enn i Spania, sier Ramon Garcia, rekrutterer og ansvarlig for prosjektet der Randstad Care henter spanske sykepleiere til Norge.

Ramon har gått løypa tidligere, for å si det med et norsk uttrykk. Han kom nemlig til Norge på samme måte som våre spanske vikarer gjør i dag: gjennom vårt samarbeidende byrå i Spania, Global working. Han tok sykepleierutdannelsen sin på  Universidad de Zaragoza i Spania, var ferdig i sommer 2019 og jobbet etterpå både på operasjonsavdeling og på akuttavdeling på sykehus. 

hvorfor sykepleieryrket?

– Jeg er interessert i menneskekroppen, anatomi, fysiologi. Dessuten liker jeg å jobbe med  mennesker og hjelpe dem, forklarer Ramon.

Allerede på tredje året i sykepleiestudiet bestemte han at han ville til Norge. Norge valgte han av flere grunner.

– Jeg hadde venner som var konkurranseløpere i langrenn. De trente i Norge hver vinter. Derfor har jeg alltid hørt om Norge. 

Ramon er nemlig født i Aisa, en liten landsby nord i Spania, i fjellområdene opp mot grensen til Frankrike. Der ble han “født med ski på bena”. Der er det snø, masse snø. – Jeg kjørte på ski fra jeg var liten gutt. Jeg kan rett og slett ikke bo et sted der det ikke er mulig å stå på ski, forteller han. 

I tillegg forstod han at det var gode muligheter for sykepleiere i Norge. Dermed ble bagasjen gjort klar: først ble skiene pakket, deretter fiolinen. Ramon er nemlig en habil fiolinspiller, etter å ha spilt siden han var seks år. Likevel må han se seg slått av søsteren, som nå som 18-åring er på god vei til å bli profesjonell cellist. 

fra Spania til Rjukan

Første oppdrag i Norge var på Rjukan, hos en dame som hadde multippel sklerose. Der ankom han 15. desember. Første juledag, som er den store julefeiredagen i Spania, ble feiret med skitur opp og ned på Gaustatoppen. Deretter fortsatte ferden til Hallingdal, nærmere bestemt i hjemmesykepleien i Gol, der han var stasjonert fra januar til juni 2020.  – Det trivdes jeg godt med. På dagen kjørte jeg rundt og hjalp både eldre og yngre med forskjellige helseproblemer. I fritiden var det gode muligheter til å være ute i naturen og veldig fine skimuligheter på vinteren. Gol har eget skianlegg, og kort vei til større anlegg i Hemsedal og Geilo.

 

Hvordan opplevde han sykepleierlivet i Norge? 

– Jeg var overrasket over at det var mindre å gjøre i Norge. Dermed fikk jeg tid til å tenke på helheten rundt pasienten, også det som ikke var knyttet til det kliniske. Den delen av meg fikk jeg ikke utviklet som sykepleier i Spania på grunn av dårlig tid, der ble alt bare ble klinisk, sier han.

Etter et halvt år i Hallingdal gikk ferden til “sydligere strøk”. Til Nesbru og Solgården bo- og omsorgssenter. Der fikk han med seg pandemien inkludert sju uker på Covid 19-avdeling. Men så var det også slutt. Det var på tide og ta et skritt videre, og det skrittet gikk inn i rekrutterings- og bemanningsbransjen. 

nye muligheter i bemanningsbransjen

Ramon er alltid på jakt etter nye muligheter, alltid på jakt etter å bli bedre. Han brant inne med mange ideer rundt koblingen mellom Spania og Norge på sykepleiersiden. Han trengte et byrå som ville la han utvikle ideene sine videre. Valget falt på Randstad Care, der han nå sitter på kontor og har tittel “rekrutterer”, men har også ansvar for vårt samarbeid med Spania. Der rekrutterer han spanske, og andre, sykepleiere via et etterhvert stort nettverk, sosiale medier, Linkedin osv. Som spansk sykepleier i Norge opprettet han en instagram-konto som i dag har 6000 følgere. 

Savner du å være sykepleier med pasientkontakt? 

– Ja og nei. Jeg likte godt å ha pasientkontakt og hjelpe folk, men å hjelpe folk gjør jeg også nå. Jeg savner ikke turnusjobbingen og det å ikke kunne planlegge framover. Som sykepleiere fikk jeg jobbe mer fysisk, men ofte var det de samme problemene som skulle løses. I Randstad-jobben får jeg mer varierte utfordringer og mer mulighet til å utvikle egne ideer, forteller han.

Hva overrasket deg med Norge? 

– Jeg var nok overrasket over at det var så vanskelig å skaffe relasjoner til nordmenn. Jeg er sosial og det var vanskelig å komme i kontakt med folk med noe dårligere språknivå. I Spania er det lettere å invitere folk til å være med på ting. Nordmenn kan ikke bare bli med på ting, de må alltid tenke seg om først, sier han. 

gode opplevelser i Norge

– Jeg flyttet til Norge til 15. desember uten familie, og var altså på Rjukan med ansvar for en dame med multippel sklerose da julen kom. Jeg ble invitert til julemiddag hos familien til pasienten. Hele familien, som jeg ikke kjente, var der. Jeg kom pent kledd. Første overraskelse var at jeg måtte ta av skoene. Heldigvis hadde jeg nye sokker. Hele familien tok meg i mot. Blant dem var det en jente på 20-21 år. Jeg gjør det vi gjør i Spania for å hilse, kysser henne på hvert kinn. Hun stivner til. Jeg skjønner at jeg nå er ute å kjøre, griper moren, kysser henne også på begge kinn og sier det er sånn vi hilser i Spania. Da hadde jeg brutt isen. Så bar det in til ribbe, molter, riskrem; mat jeg aldri hadde spist og akevitt som jeg aldri hadde drukket.

Nå er det blitt flere julefeiringer her i landet. Han er også veldig glad i å lage mat. Foreldrene har fått servert ribbe, men den ble ikke helt som i Norge, påpeker han selv. Forklaringen kan nok være at ribben var kjøpt i Spania og ikke i Norge. Kanskje blir det norsk ribbe i kofferten neste gang?

det er deilig å være dansk sykepleier i Norge.

Anine fra Danmark jobber som sykepleiervikar for Randstad Care

Jeg er vilt begeistret for vikarlivet, sier Anina Laugesen Fryd. Hun er en aktiv og reiseglad dansk intensivsykepleier, som realiserte vikardrømmen da barna ble store. Når du leser dette, er hun på jobb i Tromsø for Randstad Care.  

Anina vokste opp på Nord-Sjælland, med mor og far og en storesøster. Familien levde livet på landet, bodde på en nedlagt gård, med flere dyr. 

Muligheten for naturopplevelser er en av de faktorene som styrer valget av arbeidssted for henne.

– Alle plasser har jeg likt meg, men det er noen steder jeg har likt ekstra godt: Der det er lite, men likevel er en by. Der det er mulig å gå rundt og det er kort til topptur. For å illustrere “kravene” med eksempler: Ålesund, Bodø og Tromsø er gode steder for Anina.  

Inkludert sykepleiervikar

Den andre faktoren som bestemmer hvilke oppdrag Anina går for, er hvor godt hun opplever at vikarer blir inkludert i arbeidet på avdelingen. Som mange andre sykepleiervikarer, har hun opplevd å ikke bli regnet med på samme nivå som de fast ansatte.  

Men hun har også opplevd det motsatte, å bli ordentlig inkludert.  

– Det var en situasjon der en pasient kom inn med svært komplisert og alvorlig sykdomsbilde. Det hele endte med at vedkommende døde. Jeg hadde ikke ansvar fra pasienten på det tidspunktet det gikk galt. Likevel ble jeg invitert med på debriefingsmøte og fikk komme med synspunkter på hva vi kunne gjort annerledes.  

Tromsø trekker hun fram som bra fordi det er mange vikarer der. 

– Dermed er sykehuset vant til å håndtere vikarer og de tar alle sammen med, både faglig og sosialt. I tillegg blir det et sosialt miljø blant alle vikarene.  

Hvorfor sykepleier?

– Jeg vokste opp med en mor som hadde sklerose. Mitt omsorgsgen har nok alltid vært fremtredende, det var bare det at jeg ikke trodde jeg kunne klare sykepleierutdannelsen som ung. Derfor gikk veien via tannhelsesekretær og jobb i København. Men da jeg ble voksen, tenkte jeg selvfølgelig kan jeg det! I 2004 var sykepleierutdannelsen i boks og i 2008 søkte hun videreutdanning som intensivsykepleier. Ferdig utdannet begynte hun på sykehuset i Svendborg, der hun bor. 

Aninas yndlingsaktivitet er å reise.

– Jeg har reist alene med barna til Tanzania, Serengeti-sletten er fantastisk. Tanzania er et deilig land å reise i med barn, det er rolig. Spania og Italia, Grekenland har vi vært. En gang kjøpte vi billige billetter og dro til Maldivene, forteller hun. Men å gå inn i vikarbransjen mens  barna var små, var uaktuelt.

– Nå er barna store. 26-årringen er i Frankrike, 20-åringen har selv blitt mamma, og det er bare 18-åringen som fortsatt bor hjemme.  

Dermed ble det mulig å realisere reisedrømmen også i arbeidslivet. Men det var tross alt et stort skritt å slutte i fast jobb i Danmark. Derfor var det naturlig å starte i et dansk vikarbyrå. Da vikartilværelsen var etablert, begynte hun å kikke seg litt rundt blant byråene.

– Jeg er fasinert av Randstad som stort globalt selskap, og setter stor pris på at “alt er på stell”.  

Danmark vs Norge 

Jeg kan nesten se Anina smile gjennom telefonen.

– I Norge er det ikke travelt, jeg har ikke hatt mange travle vakter den tiden jeg har vært hos dere, sier hun og forteller at i Danmark er det færre sykepleiere på hver vakt og dermed mer travelt, sier hun og fortsetter.

– Jeg har journalister fra dansk TV som gjerne vil følge med på jobb til Norge, men jeg har sagt nei. Jeg ønsker ikke å bidra til at Danmark blir oppfattet som det landet Norge skal se til for effektivisering av helsevesenet.  

Så skynder hun seg å legge til at er det noen som skal lære noe her, så er det Danmark som bør lære av Norge. Hun forteller fra dansk sykepleierliv: På utstyrsrommet står det priser på utstyret, slik at sykepleierne skal ha pris med seg når de velger utstyr. Det har vært diskusjoner om ansatte som ikke lenger skulle få kaffe på jobbens regning.  

– I Norge er det kaffemaskiner, brusmaskiner og vanndispensere osv for de ansatte. Et sted jeg jobbet fikk dem som var på 12-timers vakter i helgene mat på jobben. Det ville nok ikke skjedd i Danmark, sier hun.  

LES MER: Er du dansk og ønsker å jobbe i Norge?

Fordel å jobbe som sykepleiervikar

– Jeg slipper å leve med omstillingen hele tiden. På min gamle avdeling gikk effektiviseringen i ring, jeg ble utilfreds av å skulle delta i det gang etter gang. Det blir en evig runddans av krav til effektivisering og innsparing, og det blir færre og færre folk. Som vikar gjør jeg jobben. Når vakten er slutt, drar jeg hjem. Jeg slipper å være med på personalmøter og alt det andre som skjer. Og ikke minst, fleksibiliteten. Jeg kan selv bestemme hvor jeg vil reise og i hvilke perioder jeg ønsker å jobbe. Jeg er fylt 50 år, har fått barnebarn, og vil kunne ha fri når det passer inn i familien min.  

Hun påpeker også at vikarlivet er enklere enn mange tror.

LES MER: Hvorfor skal du jobbe som sykepleiervikar?

– Mange spør meg om hvordan jeg ordner bolig på arbeidsstedet. Jeg forklarer at byrået ordner alt, bolig, reise til og fra osv.  

Koronaen har ikke satt en stopper for vikarlivet hennes. Etter ankomst Bodø og etterfølgende 10 dagers karantene, var lysten på topptur påtrengende. Valget falt på Heggmotinden rett utenfor byen.

– Jeg ville opp og se solen. Det var en fantastisk tur. På veien nedover tok jeg av isbroddene for det var slutt på is og snø. Dessverre kom en trerot i veien. Resultat: brudd i ankelen og sykemelding. Da fikk jeg erfare enda en forskjell på dansk og norsk arbeidsliv. 

– Det er vanskelig å melde seg syk i Danmark fordi det er så få på jobb og det blir ikke tatt godt i mot. I Norge ble hun møtt av en helt annen holdning. Ikke tenk på jobben, nå må du være hjemme og ta det med ro. Har du det du trenger av mat? Sjefen var så omsorgsfull.  

Maratonløper

Nå er foten i orden og etter hvert skal hun i gang igjen. Planen er å øke antall ganger hun har hatt ski på bena. Foreløpig har det skjedd bare en gang. Og så er det løpingen.

– Jeg er nok ferdig med ultraløp, men maraton kan det bli flere av.  

Hun forteller at det lengste hun har løpt er 114 km i Danmark, fra Sør-Fyn til søsteren i Nord-Sjælland, der hun er født.  

– Langløpingen gjør at jeg lærer meg selv å kjenne fra mange ulike vinkler. Når du løper ultraløp er man et helt annet sted mentalt. Du kommer ut av komfortsonen, og merker hvordan du reagerer ulikt og må ha styr på negative anker. Og så er det naturopplevelsen. Jeg vil ti ganger heller ut å løpe en lørdag ettermiddag enn å sitte hjemme og se på serier, sier Anina Laugesen Fryd.  

Frieri på Kongsberg

Når vi spør om den mest fantastiske turopplevelsen i Norge, er den tett knyttet til noe de fleste av oss ikke opplever så mange ganger i livet. Hun var på Kongsberg i oppdrag. 

– Mannen min reiste fra Danmark og opp til meg i Kongsberg. På en tur la han seg på knærne og spurte meg om jeg ville gifte meg med ham. Champagne og ring i ryggsekken og jeg ante intet … jeg sa selvfølgelig ja og da hoppet vi i sjøen og drakk champagne før jeg skulle tilbake på jobb.

Nå til mars kommer mannen og jobber med i Tromsø, han er nemlig også intensivsykepleier. Mannen har permisjon i et år så de kan jobbe sammen forskjellige steder i Norge – Jeg jobber gjerne i Norge som vikar resten av arbeidslivet men om mannen min kommer til å trives som vikar vil tiden vise. 

sykepleiere i frontlinjen.

sykepleiere i frontlinjen

Koronavaksineringen har gått sin gang over hele Norge.  En stor andel av befolkningen er vaksinert med to doser. Selv om det nå ser ut til at mange skal få en tredje dose, reduserte mange kommuner vaksinekapasiteten tidligere i høst. Noen vaksinesentre ble pakket ned, andre ble slått sammen osv. Bærum kommune la ned sitt vaksinesenter på Rud i oktober. Randstad Care møtte Reyes, Homeira, Preeti og Magdalena – fire av våre flinke ansatte som har bidratt til at Bærum har en av de høyeste vaksineandelene i landet.

Hvordan har det vært å være helt sentrale i bekjempelsen av en pandemi verden ikke har sett siden spanskesyken for hundre år siden? 

– Det har vært utrolig spennende og samtidig veldig spesielt. Alle kom sammen for første gang og det ble et veldig god miljø blant oss som jobber her, forteller Preeti.

– I tillegg var det veldig givende fordi folk var veldig positive i situasjonen. Mange gikk og ventet og ventet på vaksinen. Da det endelig ble deres tur, sa noen at de opplevde det som å vinne i lotto, forteller hun.

mange følelser

Selv om folk var positive, var det også andre følelser ute og gikk. Mange var usikre, og noen også ganske redde.

– Noen sa i fra om at de var redde da de kom. Men vi kunne også se på folk hvem som var utrygge og trengte støtte. Også de pensjonerte politifolkene som har vært her som sikkerhetsvakter, lærte seg å se hvem vi burde følge ekstra opp. Da kunne vi ta dem med inn på grått rom, gi dem ekstra oppmerksomhet og berolige. Deretter fikk de vaksinen og kunne gå ut med en god opplevelse, tross alt, forteller de.

Gråte-rommet sa du?

– Nei, grått rom, ler flere av dem.

Vaksinesenteret var organisert med rad på rad av vaksinekorridorer. Hver korridor hadde sin farge. Fargen sa noe om hvilken vaksinetype som ble gitt i den korridoren. På midten var det, helt rett, en grå korridor, eller gråte-rommet. Der havnet dem som trengte å beroliges, eller fikk ulike problemer, eller besvimte. Gjengen bekrefter at det var noen besvimelser. 

– De var også smittsomme. Fikk vi en besvimelse, visste vi at vi burde være oppmerksomme, for da kom det gjerne flere. Og det var flest menn som gikk i bakken, forteller de.

ikke alle er like tøffe

Heller ikke på vaksinesenteret skal man skue hunden på hårene.

– Det kom en fyr husker jeg som hadde armene fulle av tatoveringer. Det første han sa var at han var livredd for sprøyter, smiler Reyes.

I Bærum kommune gjorde de en ekstra innsats for å fange opp flest mulig. En buss og noen biler kjørte rundt i kommunen til skoler, moskeen og fengselet. Eldre som slet med å komme seg ut kunne også få vaksinebesøk hjemme. Da fikk man vaksinert en del “ekstra”. Og ikke minst kunne man møte folk som ikke ønsket å vaksinere seg med saklig informasjon og kunnskap.

Randstad Care-gjengen har jobbet i “opptrekk”, der vaksinesprøytene ble gjort klare, med selve vaksineringen og i “grått rom”, der dem som fikk problemer ble hjulpet.

hvilke vaksine får jeg?

Vi spør om det var det mange som var opptatt av hvilken vaksine de fikk? Gjengen ler unisont.

– Alle var opptatt av det. 

De forteller at hvilken type vaksine folk ønsket seg, hang helt tydelig sammen med hva media skrev om de ulike typene. – Først var det situasjonen med Astra Zeneca. Da var folk selvsagt veldig opptatt av ikke å få den. Vi kunne forsikre om at den var stoppet for lengst. Senere kom det avisoppslag der Pfizer ble fremhevet, og alle ville ha den. Så ble det sagt at Moderna ga litt bedre beskyttelse enn Pfizer. Da steg etterspørselen etter Moderna. Sånn har det gått i bølger, forteller de. 

I begynnelsen opplevde de at noen gikk hjem uten vaksine, fordi de ikke fikk den typen de ønsket. – På slutten har det faktisk vært sånn at hvis folk ikke har villet ha den vaksinen de var satt opp på, har de fått den de selv har ønsket, forklarer de.

regelkaos

Det som har vært vanskelig for de ansatte på vaksinesentere har vært å hele tiden holde seg oppdatert på hvilke regler som gjaldt. Hver dag var det morgenmøte, der ledelsen på senteret informerte så godt de kunne om status på regelverket.

– Vi berømmer ledelsen her. De har alltid vært tilgjengelige for spørsmål. Vår gjeng er enige om at de føler seg veldig godt ivaretatt.

Mange rare spørsmål har det vært underveis. Folk leser på internett og tror det de leser. En spurte om han kunne dusje, for det hadde han lest at man ikke skulle gjøre etter å ha fått vaksinen. Men det rareste spørsmålet var nok han som var overbevist om at det var en chip han fikk inn i armen da han ble vaksinert. Det hadde han nemlig lest på internett at skjedde under vaksineringen, forteller Preeti smilende. 

slutt for denne gang?

Nå er det ugjenkallelig slutt. Vaksinesenteret på Rud i Bærum er slått sammen med senteret på Fornebu. Gjengen vår smiler på bildene vi tar, men innrømmer at de også er vemodige.

– Vi kom hit på samme tid og er blitt godt sveiset sammen. Som helsearbeider er dette litt sånn “once in a lifetime”-opplevelse. Det er en helsefaglig stor utfordring med en pandemi, alle tar et krafttak og vi jobber hver dag sammen for å løse oppgavene. Og så, plutselig er det over og vi skal ikke jobbe sammen mer, sier de. Ingen av dem vet i skrivende stund om de flyttet over til vaksinesenteret på Fornebu.

Ønsker DU å jobbe med lignende oppdrag? Sjekk denne stillingsannonsen for å se om det er noe for deg.

med verden som arbeidsplass

Å jobbe som sykepleier gjennom et bemanningsselskap kan gi unike muligheter. Vi har snakket med en av sykepleierne våre som kanskje har en litt annen bakgrunn enn de fleste, og som kombinerer jobben hos oss med unike opplevelser og givende arbeidsoppgaver.

Første gangen vi hørte om Tero, var da vi fikk se et fantastisk bilde tatt fra et hjelmkamera til en motorsyklist. Veien framover på bilde var smal, fjellene var høye, naturen var fantastisk og solen skinte, selvsagt, fra skyfri himmel. Mannen på motorsykkelen var Tero på vei mellom dialyseoppdrag. 

Tero stiller i intervjuet med hettejakke med Vulcan Riders Finland på brystet. Da vi spør om Vulcan Riders er han rask med å påpeke at her snakker vi ikke Hells Angels e.l.

– Jeg er en av grunnleggerne av Vulcan Riders i Finland. Det er en familieklubb med avdelinger rundt omkring i Europa, forteller han.

dialyse og black metal

For tiden jobber han på Ahus på dialyseavdelingen. Da vi skulle avtale tidspunkt for dette intervjuet, sier Tero at “det passer onsdag kl. 12.00, for da er jeg på musikktur i byen”. Flere hadde sagt til oss at Tero var en kul fyr. Vi fikk straks ideer i hodet om litt sånn hard rock. Det var bare delvis rett. Han nevner punk, reggae og ska (forløperen til reggae) og er veldig fascinert av den norske black-metal-musikken, som jo faktisk er internasjonalt anerkjent. Men yndlingsgruppene er Gåte og Valkyrien Allstars. Wikipedia forteller at Valkyrien Allstars er en norsk folkemusikk/folkrockegruppe fra Oslo, opprinnelig var det en hardingfeletrio. Gåte er et norsk band som spiller en blanding av folkemusikk iblandet heavy metall og elektronika. Begge gruppene kan skilte med prisdryss av de sjeldne, så her snakker vi kvalitet. 

langt hjemmefra

Kanskje på tide å gå tilbake til begynnelsen. Tero er egentlig finsk. Født og oppvokst sørøst i Finland. Ikke langt fra den russiske grensen, midt blant de store sjøene, i byene Joensuu og Savonlinna. 

Der startet han sin seriøse yrkeskarriere som slakter. Fra slaktebenken gikk veien videre til sykepleierutdanningen. 

Ingen logisk overgang her Tero?

– Nei, og jeg har ikke noe tradisjonelt sykepleierutseende med mine tatoveringer og lange dreadlocks heller. Men søsteren min er sykepleier og hun sa at “dette er noe for deg også Tero”. Jeg liker å jobbe med mennesker og mener også jeg er god med mennesker, sier han. 

Etter tre og et halvt år på sykepleierutdanning, bar det inn i yrkeslivet på sykehus. Det ble 20 år med intensivsykepleie og dialyse. – Jeg trivdes veldig godt med disse fagdisipinene, de er for meg, smiler han.

eventyrlysten

Etterhvert kom lysten til å prøve seg som sykepleier utenfor Finland.

– Jeg ville ha mer erfaring som intensivsykepleier og samtidig oppleve noe annet, forteller han. I stedet for å satse på et nordisk land, reiste Tero til Saudi Arabia. Der begynte han å jobbe på intensivavdelingen på et stort sykehus. Planen var å bli ett år, men etter tre måneder pakket han kofferten og reiste tilbake til Finland.

– Jeg ble skuffet. Det ble ikke som jeg tenkte. I sykehuset fungerte logistikken dårlig og mye var veldig omstendelig. Jeg kunne be om medisiner til pasienter, og det tok åtte timer før de kom til avdelingen. Det ble mye venting og lite jobbing, sier han.

Det passet ikke Tero, men eventyrlysten var ikke borte. Dessuten var han kritisk til personalpolitikken i sykehussektoren i Finland. Sykepleiermangelen var, og er, stor. Det ble stadig færre sykepleiere, særlig på sengepostene. På toppen av det hele begynte han å bli litt lei intensivsykepleie.

med kona på tur

Som alle som har lest denne historien fra begynnelsen, har skjønt, er Tero en en stor motorsykkelentusiast. Kona kjører selvsagt også motorsykkel. De dro til Norge første gang for ti år siden. Etterpå har de vært på flere flotte motorsykkelferier her i landet. Nå ble de enige om at Tero kunne sette kursen mot Norge. 

En ting måtte han ordne opp i først;  han måtte lære språk. Både han og kona begynte på norsk-kurs. Læreren var intensivsykepleier og god pedagog. De lærte sykepleie-fagterminologi.

– Jeg var så vidt i gang med kurs to, men så kom koronaen, forteller han. Da var det bare å jobbe videre på egenhånd. Vi har ingen problemer med å gjennomføre intervjuet på norsk. Imponerende, særlig fordi han allerede har fortalt at han ikke snakker svensk, som mange finner gjør. 

Den norske sykepleier-autorisasjonen var på plass i mars 2020. Det var på tide å begynne jakten på jobb i Norge. Tero sendte noen e-poster direkte til norske sykehus. Det ga ingen resultater. Så sendte han en e-post til et norsk vikarbyrå. Det kom ingenting ut av det heller. Så fant han en annonse på Finn.no, der Randstad Care søkte etter sykepleier til dialyseoppdrag. Da begynte ting å skje. Tero søkte, dagen etter tok Randstad Care kontakt og ballen begynte og rulle. Plutselig var han på jobb i Norge. 

ny hverdag

Sykepleierlivet i Norge opplever han som veldig likt sykepleierlivet i Finland. Med ett unntak, det er flere sykepleiere i Norge. – Når dere snakker om sykepleiermangel i Norge, er det ingenting i forhold til mangelen i Finland, understreker han. Men han innrømmer også at han ikke opplever norske sykehusavdelinger som overbefolket med sykepleiere. 

Heller ikke norsk arbeidsliv og samfunnsliv oppfatter han som veldig annerledes enn i Finland.

– Jeg hadde venner som jobbet i Norge fra før og jeg hadde reist mye i landet tidligere. Jeg fikk ikke de store overraskelsene da jeg begynte å jobbe her, sier han.

Byråjobbingen passer perfekt for Tero.

– Jeg forsøker å reise til Finland noen uker mellom hvert oppdrag. Det perfekte for meg er 1-2 måneders oppdrag i Norge. Deretter et besøk i Finland og så tilbake til Norge og et nytt 1-2 måneders oppdrag. Den andre deltakeren på laget til Tero, kona, jobber og bor i Finland.

– Det har vært vanskelig under koronapandemien. Da har vi ikke kunnet reise fram og tilbake slik vi ønsker. Men nå er også hun fullvaksinert, så det er blitt lettere. 

Kona jobber i universitetssektoren, og nå ser det ut som det kan ordne seg med noe hjemmekontor i Norge for henne også. 

isbading og mc

Tero er den type vikar som setter pris på naturopplevelsene man kan få som frynsegode når man tar oppdrag ulike steder. Han forteller at ved siden av motorsykkelkjøring og musikk, er isbading en viktig hobby. Sånn sett var han i paradis da han hadde et dialyseoppdrag på sykehuset i Lærdal på Vestlandet. Da tok han sykkelen, en Kawasaki 1700 Vulcan, kjørte den gamle veien over fjellet til Aurland, stoppet på toppen og tok seg en dukkert i et vann der isen hadde begynt å legge seg. Da var han lykkelig. Noe som er et mål.

– Jeg vil være lykkelig. I Lærdal var jeg det og nå er jeg det!

 

lynkarriere gjennom bemanningsbransjen.

– Den største fordelen med å jobbe i bemanningsbyrå, er at jeg kan skifte jobb ofte, uten at noen stiller spørsmålstegn ved det. Hadde jeg skiftet fast jobb hele tiden, ville jeg raskt blitt sett på som en som ikke har ro på seg og som man ikke kan regne med å beholde lenge, sier Njål Kleivkås. Som utleid fra Randstad Care har han gjort lynkarriere, og er som 26 åring avdelingsleder på Dønski bo- og behandlingssenter i Bærum.

Selv om det er helt umulig å gjette seg til er Njål faktisk født og oppvokst på en helt annen kant av landet. Mor kommer fra Østlandet, far er fra Hardanger og han vokste opp på et gårdsbruk i Ytre Levang i Leirfjord kommune. Vi snakker Helgelandskysten.

tidlig krøkes den som sykepleier skal bli

Njål fikk sans for sykepleieryrket tidlig. Familien var glad i historier. Flere av bøkene i den populære barnebokserien om Karsten og Petra var i huset. Njål likte særlig godt den om da Karsten brakk armen og måtte på sykehuset. Der ble han møtt av en a-typisk helt i hvitt: mann, med tatoveringer og skjegg, som attpåtil var snill. Da tok fire-åringen yrkesvalget. Og i motsetning til de fleste av oss andre, holdt han på valget sitt. Som voksen ble det tatoveringer, skjegg og sykepleierutdannelse.

Utdannelsen tok han på det de innvidde kaller Diakonhjemmet i Oslo, altså VID Vitenskapelige høgskole, i perioden 2014-2017.

yrkesvalg med mening

–  Jeg passer inn i sykepleieyrket fordi jeg vil jobbe med folk. Andre yrker ble for mye kontortid. Det er noe med å se andre folk smile som gjør hverdagen mer verdt, reflekterer han.

Etter endt utdanning, var planen jobb i Finnmark. Men så ble det kluss i vekslingen og jobben glapp. Via kontakter fikk han jobb på Ullern helsehus i Oslo, som den gangen ble drevet av Norlandia. 

Helsehuset var under oppbygging, og jobben var krevende.

– Det var en svært hektisk periode, veldig mye ansvar fort, stor utskifting av personalet og mange utfordringer. Det tok lang tid før Helsehuset hadde kommet seg på bena. Der lærte jeg at jeg måtte stå med rak rygg og ta initiativ selv for å løse problemene, sier han.

karrieremuligheter

Etter 2,5 år var lysten til å finne på noe nytt blitt så stor at han sa opp jobben på Helsehuset. Det var på tide å finne nye beitemarker. Å jobbe med barn hadde vært en drøm siden han gikk ut av Sykepleierhøgskolen. Dermed tok han veien til Ullevål sykehus og barnemedisinsk avdeling. Der fikk han et ledig vikariat. Etter et halvt år hadde han fått nok. 

– Der møtte jeg mennesker som stod i helt ekstreme situasjoner. Jeg har aldri følt meg så ny i jobben min som da, selv om ikke hadde så mye erfaring på den tiden. Jeg er en type som trenger tid til å bli kjent og lære nye ting. På barneavdelingen var det et vanvittig tempo. Dermed ble det et tidlig møte med første nedtur i arbeidslivet, forteller han. Den dag i dag er han imponert over lederne og de andre ansatte på avdelingen. 

– Jeg så hvordan gode ledere kan bidra for de ansatte i de mest hektiske hverdagene. De stod i det, viste at de verdsatte din jobb og gjorde det ytterste for å hjelpe deg i den situasjonen du sto i. Mine kolleger på gulvet var noen av de dyktigste menneskene jeg har møtt, og var uunnværlige i å gjøre det halvåret til en fin opplevelse for meg. Flottere folk skal en lete lenge etter.

møtet med bemanningsbransjen

Etter barneavdelingen åpnet det seg muligheter i Randstad Care. Han innrømmer at det var tilfeldig. – Jeg måtte ha en tenkepause. Jeg var litt “lost”, drømmejobben var ikke drømmejobben likevel, var dette yrket egentlig for meg? Jeg følte på nedturen. Men jeg måtte selvsagt ha en jobb og søkte halvhjertet rundt omkring, men visste ikke hva jeg ville, beskriver han. 

Så kom han over en annonse på Finn.no fra Randstad Care. Overskriften vekket interesse, noe om at var du ny i yrke og ikke visste helt hva du ville og glad i å reise? Ja, det stemmer for meg tenkte Njål og tok kontakt. Han kunne jo bare takke nei om det viste seg å ikke være interessant likevel. 

Etter et par dager fikk han tilbud om jobb i Bærum, på korttidsenheten på Dønski bo- og behandlingssenter. På senteret var det egen covid 19-avdeling, Koronaenheten. Etter kort tid flyttet han over dit. Fra et faglig synspunkt har det vært et spennende arbeidssted.

truffet av pandemien

– Julen 2020 kommer jeg ikke til å glemme, utfordrende, koselig og trist, sier han om følelsene som preget en spesiell julefeiring under pandemien.  

Og sånn “gikk no dagan” som det heter. 

Covid 19 roet seg etterhvert ned på Dønski. Den tok til gjengjeld av på det nærliggende sykehjemmet Stabekktunet. Etter noen ukers utrykningsvisitt for å bidra i en alvorlig smittesituasjon der, var Njål tilbake på Dønski. Der ble han tilbudt en jobb som koordinator. 

–  Så viste det seg at avdelingslederen ved Koronaenheten fikk ny jobb. Jeg fikk opplæring i turnus osv., og da skjønte jeg hva som var på vei, sier han. 

– Jeg gav meg selv en halv dag betenkningstid. Vel vitende om at sånne sjanser får du ikke hele tiden, takket jeg ja.  

Nedturen og oppturen kom altså tidlig for Njål. Det er ikke mange som sitter som avdelingsleder på et stort sykehjem som 26-åring.  

trivsel og muligheter som vikar

– Jeg trives veldig godt, særlig fordi det fortsatt er mye nytt. Jeg får muligheten til å skape orden og kontroll, passe på at andre får yte sitt beste. Min styrke er å få andre til å yte sitt beste, sier han. Gode tanker om lederrollen, tenker jeg. 

På spørsmål om hva det tenkes “der ute” om bemanningsbransjen, sier han at Adecco-skandalen fortsatt henger igjen i folks tanker.

– Det er et tabu som fortsatt lever, at de som ikke lykkes i å få fast jobb, finner seg en stilling i et bemanningsbyrå. I tillegg er det nok noe fremmedfrykt som eksisterer. Byråene tar inn mange folk fra utlandet og intuitivt oppfattes disse som dårligere kvalifisert. Det blir nesten litt sånn at folk blir over seg givne dersom disse gjør en flott jobb, noe de nesten alltid gjør, sier han.  

Selv er han fornøyd med Randstad Care.

– De er gode på struktur og briljerer ved å være tydelig på hva du kan forvente som ansatt der og hva bemanningsbyrået forventer av deg. Slik hjelper de kandidatene til å lykkes. Kontrakten følges til punkt og prikke. Det gjør at du vet hvor har arbeidsgiveren din. Den strukturen finnes ikke i alle byråer, understreker han. 

på begge sider av gjerdet

Kleivkås har også sett Randstad Care fra kundesiden, fordi han som avdelingsleder har hentet inn vikarer  fra byrået for å fylle inn hull i vaktplanene på sykehjemmet. 

– Randstad Care er lett å samarbeide med, jeg er trygg på at de kan levere, og at de fikser det om det blir problemer underveis, sier han. 

Som ansatt i vikarbyrå er det også enkelt å prøve seg på ulike steder. Fungerer det ikke, vil du få hjelp fra bemanningsbyrået til å ordne opp i situasjonen. De fleste oppdrag er jo også uansett korttidsoppdrag og nye muligheter kommer rundt neste hjørne, mens du hele tiden samler erfaringer om arbeidslivet generelt og ulike fagfelt spesielt.

– Helsebemanningsbyrået kan også hjelpe deg å velge rett. Selv har jeg diabetes type 1 og har ikke alltid vært like flink til å ta hensyn til det. I Randstad Care var min kontaktperson helt klar på at på grunn av sykdommen skulle jeg for eksempel ikke jobbe natt, sier han.

njål privat

Hvem er så avdelingslederen uten avdelingslederhatten på? Njål ler.

– Jeg er en real nerd. Hvis folk lar meg prate fritt tar det fort en annen vending enn de tror når de ser meg først. Jeg kan se ut som en sports- og turfyr, i stedet skyter jeg ut om forskjellige weird facts om universale lover, sjakkspill, Warhammer osv.  

Ellers er han glad i glad i fantasy, spille datspill, henge med venner, glad i mat og elsker å reise.

– Jeg kan reise til Italia bare for å spise pasta og pizza. En livsnyter, i ordets rette forstand. 

hvorfor skal du som sykepleier jobbe for et bemanningsbyrå?

Hvorfor skal du jobbe for et bemanningsbyrå?

Bemanningsbyråer reklamerer ofte med at en jobb gjennom dem gir stor frihet og fleksibilitet. Du kan jobbe mye i en periode og ta fri for å gjøre noe helt annet i en annen periode. Eller du kan oppleve ulike steder av Norge ved å ta vikaroppdrag rundt omkring. Men hva innebærer det egentlig å være ansatt i et bemanningsbyrå som Randstad Care? Her skal vi gi deg svar på en del vanlige spørsmål.

du er fast ansatt i Randstad Care

For det første: Du er faktisk ansatt i Randstad Care. Mange tror at man er ansatt på arbeidsstedet der man er vikar for den tiden oppdraget tar. Det er feil. Du får i de fleste tilfellene fast ansettelse i Randstad Care som deretter leier deg ut til det stedet der du skal jobbe. Det er faktisk en egen paragraf i arbeidsmijøloven som sier at et bemanningsbyrå som hovedregel skal ansette folk fast i byrået. (Aml, § 14-9, 1). 

I noen unntakstilfeller kan det likevel være at byrået ikke ansetter fast, men midlertidig. Det gjelder dersom arbeidet er av «midlertidig karakter» og «vikariat». 

hva innebærer det å være fast ansatt?

Som fast ansatt har du alle de vanlige rettighetene som lovverket gir arbeidstakere; minimum tarifflønn, rett til sykepenger, du tjener opp pensjon, du har rett på ferie osv. Dersom du skal søke lån i banken, er det lettere med en fast ansettelse. 

Ved ansettelse i Randstad Care vil vi inngå en skriftlig arbeidsavtale med deg. Arbeidsavtalen inneholder generelle bestemmer om arbeidsforholdet. Stillingsbrøken din gjennomsnittsberegnes i løpet av en 12 måneders periode.

For hvert enkelt vikaroppdrag vil du i tillegg motta en skriftlig oppdragsbekreftelse med opplysninger om arbeidssted, arbeidets art, oppdragets varighet, arbeidstid, lønn, overtidsbetingelser og feriepengesats.

vi hjelper deg til å få de mulighetene du ønsker deg

Undersøkelser gjort for Randstad Care, viser at når folk er usikre på om bemanningsbyrå er noe for dem, kommer det av at de sitter med et inntrykk av at byrået sender folk rundt som vikarer fra oppdrag til oppdrag uten at den enkelte selv har noen påvirkning på prosessen.

Dette er helt feil. Vi liker å tenke på Randstad Care som din karriereveileder. Du får en fast kontaktperson hos oss. Det vil nesten alltid være en sykepleier med erfaring fra helsevesenet. Din kontaktperson følger deg opp før, under og etter oppdrag, og mellom oppdragene du tar. 

Det er alltid du som ansatt hos oss som sitter i førersetet. Din kontaktperson sitter ved siden av, og ut fra dine ønsker og behov, skreddersyr dere sammen et opplegg for deg. Ønsker du å oppleve en ny del av landet? Vi har oppdrag over hele Norge. Dersom vi ikke har noe inne som passer deg, vil ofte din kontaktperson sjekke med aktuelle steder om de har vikarbehov som ikke er meldt inn, eller om det er oppdrag som kommer om kort tid. Vi gjør altså mye for å gi deg de mulighetene du ønsker. 

utvikling sammen med oss

Dersom du ikke helt vet hvilken del av helsevesenet du skal satse på, kan et bemanningsbyrå hjelpe deg til korte oppdrag innenfor ulike kompetansefelt. Da får du prøvd ut om det er ett felt du liker bedre enn andre. Ved å la oss finne jobber til deg, sparer du masse tid og arbeid. Det er krevende å søke ny jobb, men alt det innebærer av å følge med på ledige stillinger, skrive søknader, stille på intervjuer osv. Er du ansatt hos oss, gjør vi denne jobben for deg.

Kanskje vet du hvor du skal, men trenger hjelp til å komme dit? Fordi våre kontaktpersoner selv har erfaring som sykepleiere, kjenner de helsevesenet godt. Hvis du har et klart mål, vil de kunne gi råd om hvilke type erfaringer du bør ha for å nå målet. Deretter vil de kunne hjelpe deg å bygge opp denne erfaringen ved å skaffe deg de rette vikaroppdragene gjennom Randstad Care. 

Vær også oppmerksom på at Randstad Care hjelper deg med å skaffe bolig på stedet du skal jobbe.

vi hjelper deg dersom det oppstår problemer under oppdraget

Dersom du som vikar får problemer underveis i oppdraget, kan du ta kontakt med din kontaktperson hos Randstad Care som hjelper deg å løse det. Som din arbeidsgiver, er det vårt ansvar at du får det til å fungere på den arbeidsplassen du er. Problemene kan være knyttet til arbeidsforholdet ditt (manglende opplæring hos arbeidsgiver, usikkerhet knyttet til turnus, arbeidsmiljøproblematikk osv.) , eller utenforliggende faktorer som for eksempel huset eller leiligheten du bor i. 

Vi har tett kontakt med din leder på det stedet du jobber, med utleier osv, slik at vi hjelper til å finne en løsning. 

lønn og andre goder

Som ansatt i Randstad Care har du minimum tarifflønn. Du skal ha samme lønn som en som er ansatt hos din arbeidsgiver og gjør de samme oppgavene som deg. Lønnen blir utbetalt en gang i måneden, hvis ikke der er spesielle grunner til å utbetale hver 14. dag.

Vær også oppmerksom på at Randstad Care betaler reise til og fra oppdrag og bolig for deg. 

Vil du se mer, så ta gjerne en titt på alle våre ledige stillinger innen helse

jobbintervju på video?

Videointervju Randstad

I løpet av den siste tiden har videointervju blitt en naturlig del av ansettelsesprosessen mange steder. Koronaviruset satte en bråstopp for fysiske møter, og læringskurven har vært bratt for mange av oss. Nå har vi blitt nødt til å lære nye verktøy for å erstatte det ordinære jobbintervjuet. Selv om vi har vent oss til at mye foregår via digitale møter, er du kanskje ikke like vant til et jobbintervju på video? Det er mange av oss som opplever det som litt ubehagelig og uvant å skulle bli intervjuet via et kamera. Å få et godt resultat kommer ikke av seg selv, men du kan gjøre noen enkle grep som gjør opplevelsen og resultatet mye bedre.

umulig å møtes

I noen situasjoner er det vanskelig, eller umulig, å gjennomføre et fysisk jobbintervju. Det kan skyldes fysisk avstand, utfordringer med å få gjennomført intervjuet innenfor normal arbeidstid eller andre praktiske årsaker. På toppen av dette har vi nå hatt en virussituasjon som har satt oss alle i en unntakstilstand over de siste månedene. Det har tvunget fram behovet for å gjennomføre videointervju til typer stillinger der det ikke har vært så aktuelt tidligere.

Fordelene med å gjennomføre et intervju på denne måten er at det er både tidsbesparende og effektivt for begge parter. Likevel kan det for mange av oss virke uvant og kanskje til og med litt skummelt å skulle gjennomføre et intervju via video. Selv om vi gjerne er vant til å være eksponert for kamera gjennom sosiale medier, FaceTime og selfies, er det likevel noe med alvoret i å bli intervjuet via kamera som kan føles litt ekstra uvant. Plutselig skal man eksponere seg på en helt annen måte enn det man er vant til. 

hvordan presenterer jeg meg selv best mulig?

De av oss som foretrekker å møtes ansikt til ansikt kan kanskje bli satt ut av et videointervju og panisk tenke “Hvor skal jeg se?”, “Hva skal jeg gjøre med hendene?”, “Hva er det beste utsnittet?”, “Hva bør jeg ha på meg?”.

Den gylne regelen er at ingenting bør ta oppmerksomheten vekk fra det du sier. En hyggelig, nøytral bakgrunn er best – ingen gjenstander som stjeler fokus fra det du har på hjertet. Gjør deg selv en tjeneste og forsøk å få best mulig belysning på ansiktet.

Det samme gjelder når det kommer til klesstil. Kle deg hensiktsmessig og slik du ville kledd deg til et vanlig intervju. Ikke sitt i pysjbuksa og anta at nedre del av kroppen ikke blir avslørt. Det kan føre til pinlige øyeblikk dersom du må gjøre noen tekniske justeringer i siste liten. Det er også viktig å huske på at et videointervju ikke bare er en teknisk øvelse, så ikke glem våre beste tips om jobbintervjuet.

filme med mobiltelefon

Noen ganger kan du bli bedt om å sende inn en video av deg selv som en del av intervjuprosessen. For de fleste av oss er det kanskje mest aktuelt å bruke mobiltelefonen til dette. Her er det, som ved et videointervju, også viktig å tenke på utsnitt, bakgrunn, belysning og andre faktorer som kan påvirke kvaliteten på videoen.

Å filme med selfiestang gir deg kanskje ikke det uttrykket du ønsker å formidle, og kanskje har du ikke stativ til telefonen. Dermed kan det være greit å alliere seg med en venn som kan filme deg. Gjør gjerne mange opptak, og se på opptakene underveis. På den måten kan du se om det er noe som bør forbedres eller noe du bør legge frem annerledes. Husk å se rett i kameraet, og ikke glem å smile! Det kan føles unaturlig når man står der og snakker til en telefon, men tenk på at det er en mottaker i den andre enden, som du gjerne vil imponere og nå inn til.  

hode og skuldre i fokus

Du trenger ikke å være stjerneregissør for å få de viktigste tingene på plass – lydnivå, utsnitt og bakgrunn. Vi har allerede nevnt nøytral bakgrunn, så vi fortsetter med utsnitt. Helst bør toppen av hodet og minst toppen av skuldrene være i bildet. Eventuelt kan du vise mer av overkroppen. Ta gjerne en titt på hvordan intervjuobjekter blir filmet på TV. Husk også at kameraet helst bør filme deg i hodehøyde. Unngå å bli sittende og se opp eller ned på kameraet, da det vil gi et lite flatterende bilde av ansiktet ditt. 

Om du ikke synes du tar deg så godt ut som du burde, gjør det ofte underverker med litt lys. Flytt deg til et annet sted, eller forsøk deg fram med å sette opp en liten lampe som kan belyse ansiktet. Skal du gjøre det helt riktig bør denne stå mot ansiktet i 45 graders vinkel fra kameraet.

øyne på skjermen

Som i et vanlig møte er det viktig med øyekontakt. Se på kameraet, og unngå å bli sittende med bøyd hode for å lese i notater. Hvis du er avhengig av notatene kan det være en ide å sette dem opp ved siden av kameraet, slik at du slipper å bøye hodet for å se på dem. Føler du deg usikker, kan det være en god idé å øve et par ganger, slik at du gjør deg selv mindre avhengig av notater.

Kroppsspråket ditt er også viktig når du skal engasjere og formidle gjennom en liten kameralinse. Unngå å sitte tilbakelent med armene i kors, prøv å vise at du er engasjert og interessert i det dere prater om. Legg bort alt som kan distrahere deg, slik du ville gjort i et vanlig jobbintervju. 

ha alt det tekniske på plass

Noen ganger oppstår det tekniske problemer. Kanskje skjer det når du allerede er i gang med videointervjuet. Dersom dette skjer, si det som det er. Hvis det er problemer med lyden eller bildet, kan det gå ut over samtalen og det du skal si. Dette er noe de aller fleste vil ha forståelse for. Men med dette i tankene er det lurt å teste at alt det tekniske fungerer slik det skal, i forkant av samtalen. Her har vi samlet noen tips rundt dette. 

ikke glem å kjøre en generalprøve

En gjennomkjøring med en venn eller kollega kan være det som skal til for å bli trygg på seg selv. Ta opp intervjuet og se på det etterpå. På den måten kan du bli oppmerksom på ting du kan bli bedre på. Se etter ting du kan bli bedre på, og gjør deretter intervjuet enda en gang. Ved å bruke denne metoden er du garantert at resultatet ved tredje gjennomkjøring vil ha blitt betraktelig mye bedre, og du vil føle deg tryggere på gjennomføringen av selve intervjuet.

Gi deg selv god tid til forberedelsene. Sitt rett, men ikke vær stiv og oppreist. Hvis du kan, unngå svingstol, så slipper du å falle for fristelsen til å vri deg fram og tilbake under intervjuet. 

Er du spent på hva du kan bli spurt om under intervjuet, anbefaler vi deg å lese denne artikkelen om de mest brukte spørsmålene, og denne som gir svar på hvordan du skal takle de aller vanskeligste spørsmålene.

randstad-blogg

Er du selv arbeidsgiver, kan videointervju være høyaktuelt i disse dager. Dersom du er på jakt etter løsninger for å gjennomføre videointervju kan du kanskje få noen tips fra denne artikkelen. Vi anbefaler deg også å abonnere på vår blogg, som tar for seg relevante temaer for deg som er interessert i HR og arbeidslivstrender.

7 grunner til å bytte jobb, selv om du ikke vil

7 grunner til å bytte jobb, selv om du ikke vil

Endring kan være krevende, og er noe ikke alle er like glad i. Å bytte jobb er en av de største endringene vi kan gjøre i livet vårt. Til tross for usikkerheten knyttet til dette er det likevel ofte nødvendig å bytte jobb dersom du skal utvikle deg personlig og profesjonelt. Et jobb-bytte gir også andre gevinster som gjør at du kanskje bare burde kaste deg inn i prosessen med å finne en ny arbeidsgiver. 

hvor ofte bør du bytte jobb?

I følge Randstad Employer Brand Research bytter nordmenn i snitt jobb et sted mellom hvert fjerde og femte år. Det betyr at du gjennom en arbeidskarriere kan komme til å bytte arbeidsgiver en rekke ganger. Hva som er det rette tidspunktet er det umulig å gi et klart svar på, siden det vil variere fra stilling til stilling. I tillegg er det påvirket av hvem du er og hvilke ambisjoner du har. Du må heller ikke føle at det er noe feil ved å bli hos en arbeidsgiver lengre enn gjennomsnittet. Får du stadig nye utfordringer, trives og er fornøyd, så er det mange grunner til å bli. 

Det er derimot slik at du også kan oppnå en rekke fordeler ved å bytte. Disse kan du fort gå glipp av dersom du gror fast hos din nåværende arbeidsgiver. I denne artikkelen skal vi se på noen av disse. 

Dersom du opplever at du ikke lengre får utfordringer og oppgaver som er tilpasset din kompetanse kan det være et tegn på at du bør vurdere et bytte. Du har kanskje rett og slett vokst ut av din nåværende stilling og trenger nye utfordringer og ansvarsområder for ikke å miste motivasjonen. Noen av oss har tydelige karrieremål, mens for andre er det mer tilfeldig hvor neste utfordring finnes. Det å ha en bevisst tanke om hvor en ser seg selv om noen år kan være nyttig. Sett deg noen klare mål, slik at du har noe å strekke deg etter. Dersom du ikke opplever at det er noen særlig utvikling i rollen du har i dag, og at det heller ikke kommer til å være dette i årene som kommer, så er det et tegn på at det kan være på tide å se seg om etter noe nytt. 

du taper faktisk penger på å være i samme jobb

All statistikk tyder på at du tjener penger på å bytte jobb. Faktisk er det slik at noen tjener veldig mye mer ved å bytte arbeidsgiver. Randstad Employer Brand Research (REBR) viser at 50% av de som bytter jobb går opp mellom 6 – 20 % i lønn ved jobbytte. En del går også opp enda mer. Det kan fort utgjøre en stor andel av en årlig lønning. Har du lyst til å ofre neste års sydenferie ved å bli hos nåværende arbeidsgiver?

Det kan også være at tilleggsgoder og ansattegoder er bedre hos din nye arbeidsgiver. Sørg derfor for at du vurderer helheten, og ikke bare sluttsummen på lønnsslippen. Forsikringer, pensjoner og andre ordninger er en viktig faktorer med tanke på hvordan du kommer ut av et jobbskifte.

du blir mer motivert

Det er ikke alltid gresset er grønnere på andre siden, men et jobbskifte gir ofte en motivasjonsboost. Nye arbeidsoppgaver, nytt selskap, nye kolleger også videre. Alt dette er med på å gi deg et ekstra kick, som gjør at mange føler at byttet var verdt usikkerheten. Selv om mye føles uavklart er det faktisk slik at det store flertallet av arbeidstakere er mer fornøyd etter et jobbytte enn de var på forhånd. Tross alt er jobben en så stor del av hverdagen at vi bør trives og ha det fint. 

Dårlig ledelse er også en faktor mange oppgir som utløsende ved å bytte jobb. Er du ikke enig med de valgene som blir gjort, og opplever at du har liten påvirkningskraft, er kanskje jobbskifte en nødvendighet for at du skal bli mer fornøyd. 

du lærer noe nytt

Opplæring er også en av de faktorene arbeidstakere som bytter jobb setter høyt på ønskelisten sin. Faktisk er det bare lønn som motiverer mer til et jobbytte. De yngste arbeidstakerne er i enda større grad enn de eldre opptatt av å lære mer. Når vi skal inn i en ny rolle får vi kanskje tilgang til enda større læringsressurser enn tidligere. Det kan være introduksjonskurs, strukturert opplæring og sertifiseringer som tilbys. På toppen av dette kommer den uformelle kunnskapen du tilegner deg den første tiden i en ny bedrift.

Hvis du tenker tilbake på den første perioden du var i dagens stilling, så vil de fleste oppleve at man sitter igjen med mye ny kunnskap sammenlignet med før man startet i jobben.

Det er aldri noen tidspunkt der læringskurven er brattere, enn ved et jobbskifte. Ønsket om å gjøre en god figur, kombinert med motivasjonen ved nye arbeidsoppgaver og ansvar gjør at de fleste blomstrer. 

du får kunnskap om en ny bransje

Du får kanskje samme type jobb som tidligere, men i en annen bransje? Det å bytte jobb på tvers av bransjer kan gi deg en unik forståelse og innsikt om en helt annen del av arbeidslivet. Det kan også styrke CV-en og profilen din at du har en bred bakgrunn fra ulike områder. Det viser at du er tilpasningsdyktig og i stand til å tilegne deg ny kunnskap. Enten du jobber på lager eller er leder, så er det plass til deg i en rekke ulike bransjer. Det er mye å lære ved å gå over i en stilling i et selskap som jobber innenfor et helt annet felt enn det du kommer fra. 

du får bedre jobb-fritid balanse

Føler du deg overarbeidet og overlesset med oppgaver? Virker det som det aldri tar slutt? Det er ikke alltid det er så lett å komme seg ut av dette hos dagens arbeidsgiver. Der blir arbeidskapasiteten din tatt som en selvfølgelig. Bruk gjerne litt tid når du går over i en ny rolle til å reflektere litt over hva du synes er greit og ikke. Selv om du er ny og ekstra motivert må det være lov å si fra dersom du synes det blir for mye arbeide.

Det å ha en god balanse mellom meningsfylt arbeid, samt tid til venner, familie og fritid er svært viktig for de aller fleste av oss. Det samme gjelder arbeidsmiljøet. Nordmenn er av de arbeidstakerne i Europa som trives best på jobb. Det å mistrives er ikke holdbart i lengden. Enten du slites ut på grunn av overarbeid, eller har kollegaer du ikke går over ens med, så er dette faktorer du merker godt på kroppen. 

du får nye kollegaer

Det er vel ingenting som er bedre enn å bli kjent med nye mennesker? Vi er sosiale skapninger, og etter at vi er ferdig på skole er arbeidsplassen en av de viktigste kildene for å utvide våre sosiale nettverk. Mange knytter varige vennskap på arbeidsplassen, og ikke minst kan det være viktig for din videre karriere at du også tenker på ditt profesjonelle nettverk. Gode referanser er ofte en av de avgjørende faktorene i en rekrutteringsprosess. Når det står mellom kandidater med lik kompetanse, er det gjerne dette som tipper vektskålen i din retning. 

Bytter du jobb så er derimot arbeidsmiljøet en joker i forhold til prosessen. Lønn og betingelser kan avtales, men hvordan du passer inn i miljøet med de nye kollegaene dine vet du ikke før du har forsøkt. Gjør gjerne litt god research. Sjekk bedriftens sosiale medier. Kanskje du har noen i nettverket ditt som kjenner til eller jobber for selskapet? Snakk med disse før du bestemmer deg. 

det beste tidspunktet for å bytte jobb er NÅ 

I dagens arbeidsliv er det et underskudd på kvalifiserte medarbeidere. Arbeidsledigheten i etterkant av koronapandemien har vært høy, og spesielle bransjer har blitt sterkt rammet. Det er likevel slik at det på mange områder er underskudd på gode medarbeidere. Du har derfor alle muligheter til å finne deg noe nytt dersom du har ønske om dette. Det er ingenting som tyder på at dette skal endre seg med det første, så dersom du har riktig utdannelse, og/eller riktig erfaring, samt gode referanser, så skal det være mange muligheter for deg. 

LES MER: Ny jobb i 2021?

Ønsker du å snakke med oss om hvilke muligheter du kan ha, så ta gjerne kontakt. Du kan også se alle våre ledige stillinger her

Husk også at det kan lønne seg å registrere en profil på sidene våre, selv om du ikke tenker å bytte akkurat nå. Dersom drømmejobben plutselig skulle dukke opp vil du ikke gå glipp av denne. Har du en profil hos Randstad vil vi kunne matche deg med en arbeidsgiver som passer dine ønsker. 

Uansett om du velger å bytte eller forbli hos din nåværende arbeidsgiver ønsker vi deg lykke til med din videre karriere. 

hvordan skille deg ut på LinkedIn – 9 nyttige tips

Over en million nordmenn har profil på LinkedIn, og nettverket har gått fra å være en kanal for spesielt interessert og visse fagområder, til å bli et utstillingsvindu for arbeidstakere og arbeidsgivere i de fleste bransjer. 

I konkurranse med mange andre er det viktig å stå fram fra mengden, og vise seg fra sin beste side. For å lykkes med LinkedIn krever det at du har et bevisst forhold til hva du skal bruke nettverket til, og at du legger ned litt jobb for å få en god og tydelig profil som kan fortelle en potensiell arbeidsgiver hvem du er og hvilken kompetanse du har. 

ha en offentlig profil

Det hjelper lite om du har verdens beste profil, om ingen ser den. Du bør derfor påse at profilen din er tilgjengelig for alle på LinkedIn. Du kan styre hva du ønsker at andre skal se under “Innstillinger: personvern”. Gjør deg kjent med alle innstillingene, slik at du optimaliserer synligheten din. Dersom du er aktiv jobbsøker er det også nyttig å åpne for at rekrutterer kan se dette når de finne profilen din. Det kan du lese mer om her

Ikke gjør denne feilen på LinkedIn

bruk bilde

Det virker kanskje selvfølgelig, men det er mange profiler som ikke har et bilde. I 2021 er dette som å gå baklengs inn i framtiden. Bildet er det første inntrykket en rekrutterer får av deg, så her må du ikke la muligheten gå fra deg. Det er portrett som gjelder. Det vil si at du har et bilde fra skuldrene og opp. Du har sikkert hørt at du skal være kreativ, men med et godt portrett gjør du uansett ikke noe feil. Førsteinntrykket er for verdifullt til å rote bort. 

Bildet trenger derimot ikke å være tatt av fotograf. Dagens mobilkameraer gir mer enn god nok kvalitet til å bruke som profilbilde, men unngå selfie. Få en venn til å ta bilde av deg, så vil du se at det ikke er så veldig vanskelig.

Husk å gjøre bildet ditt tilgjengelig for alle på LinkedIn. En grå silhuett gir som nevnt et dårlig førsteinntrykk. Du velger hvem som kan se profilbildet ditt på samme sted som du legger til selve bildet.

Les mer: Hvordan ta et godt profilbilde

bruk flere bilder

Det er ikke bare profilbildet som kan brukes til å skille seg ut. Du kan også lage et bakgrunnsbilde på profilen din. Her kan du være mer kreativ. Legg merke til at dette bildet endrer seg litt fra pc til mobil, så velg gjerne et bilde som vises fint på ulike enheter. (Er du veldig grundig med profilen din så er den anbefalte størrelsen på dette bildet 1584 x 396 pixler)

LinkedIn støtter også YouTube-videoer, så har du noe som er relevant for å vise hvem du er, så kan dette være et effektivt virkemiddel. 

skriv et godt sammendrag

Sammendraget er salgspitchen din mot en potensiell arbeidsgiver. Her har du muligheten til å forklare litt mer om hvem du er utover rene fakta, som du har andre steder i profilen. Du kan skrive opp til 2000 tegn i sammendraget, men sørg for å gjør det interessant. Jeg anbefaler at du begrenser deg til halvparten, og jobber med å få denne teksten så god som mulig. 

Les mer: Hva er en elevator pitch?

hold profilen oppdatert

Det er viktig å se over profilen en gang i mellom, og tenke på hvordan du ønsker å framstå. Kanskje er ikke alt så relevant lengre? På samme måte kan det være at du har tatt noen kurs eller opplæring i det siste som er mye mer viktig enn gamle bragder, og som kan gi en potensiell arbeidsgiver et inntrykk av at du både utvikler deg og hvilke retning du sikter mot. Arbeidslivet forandrer seg hurtig, og dersom du viser at du kan tilegne deg ny kompetanse har du allerede en stjerne i boken hos både rekrutterere og arbeidsgivere. 

bygg nettverk

På Linkedin er det viktig å ha et nettverk. Det er ikke sånn at jo flere jo bedre. Her er relevans vel så viktig som volum. Knytt kontakt med personer du tenker kan ha verdi for deg. Tidligere arbeidskollegaer, studiekamerater, ledere og andre personer du har møtt i både jobbsammenheng, men også privat er naturlig å kontakte. I tillegg er det også vanlig å ta kontakt med personer du mener kan være av interesse og verdi for din videre karriere. I så fall er det hyggelig å skrive en beskjed når du legger det til, og forklarer hvorfor du ønsker å knytte kontakt. Da vil du oppleve at de aller fleste sier ja. 

På LinkedIn er 500 et magisk tall. Har du under 500 kontakter, så vises antallet som et eksakt tall. Har du over denne grensen står det bare 500+. Det indikerer dermed at du er en aktiv LinkedIn-bruker, noe som kan være greit å være klar over. 

tenk synlighet

Husk at du er svært synlig når du har en LinkedIn-profil. Forsøk å google ditt eget navn, og du vil se at profilen kommer høyt opp, om ikke på topp, av resultatene. Det samme gjelder kompetansen din. Forsøk derfor å bruke de ordene som er vanlige i bransjen når du skal beskrive hva du har gjort. Det samme gjelder stillingstitler. Du skal selvfølgelig ikke finne på en ny tittel, men dersom du har hatt en stilling med en tittel som er litt ukjent, så kan det være verdifult å legge til en beskrivelse som tydelig forteller hva du har gjort. I beskrivelsen kan du bruke nøkkelord som gjør at du enklere finnes. Et godt råd kan være å se gjennom stillingsannonser til tilsvarende stillinger og legge merke til ordene som brukes.  

sjekk profilstyrken din

LinkedIn har en smart funksjon som kan fortelle deg hvor god profilen din er. Dette er et nyttig verktøy, siden det gir deg indikasjoner på hvilke områder du kanskje har glemt. I tillegg kan det også være lurt å gjøre en manuell sjekk. Få en venn eller noen du vet er gode på LinkedIn til å se innom profilen din. De vil raskt se om det er noe som mangler, da profilen ser annerledes ut for de som besøker den. Husk i tillegg at innstillingene avgjør hvordan en person som ikke er i nettverket ditt ser profilen. 

vær aktiv

LinkedIn er et sosialt medie, og ikke bare en online-CV eller utstillingsvindu. Du vil oppleve at det er nyttig å være aktiv, og at du får mye tilbake om har et bevisst forhold til hvordan du bruker plattformen. Delta i diskusjoner om relevante temaer, meld deg inn i grupper der du kan kommunisere med likesinnede og legg ut oppdateringer. Du vil se at LinkedIn fungerer litt annerledes enn andre sosiale plattformer, så det du legger ut lever lengre. Det betyr også at det ikke nødvendigvis er den beste strategien å poste for ofte. 1-3 ganger pr uke er gjerne et fin hyppighet på innleggene dine. Husk også at du skal være relevant, så ikke post for å poste, men legg ut noe når du har noe å bidra med. Er det vanskelig å vite hva du skal legge ut, så ta gjerne en titt på hva andre gjør. LinkedIn er et profesjonelt nettverk, så om du deler bilder av middagstallerkenen din så vil du nok se at responsen er minimal. Deler du derimot faglig innhold og dele kunnskap vil du oppfattes som relevant og interessant.

Dersom du følger disse rådene vil det ikke ta lang tid før du vil få respons på profilen din. Følg med på hvor mange som besøker den, og legg merke til om det er noen utvikling. Vær aktiv i nettverket ditt, og ikke minst raus. Den som deler får gjerne like mye tilbake. Lykke til med å bli en aktiv LinkedIn-bruker.