Forfatter: Christian Børresen

Gjennom Randstad with heart får alle ansatte i Randstad over hele verden en arbeidsdag i året til å engasjere seg i ideelt arbeid. Det var denne dagen de ansatte i Randstad Care brukte da de ga råd og tips til deltakerne i aktivitetstilbudet “Sammen” denne torsdagen i november. 

Sammen gir tilbud om fellesskap og gode opplevelser for både barn og voksne. Eksempler på aktiviteter er språkkafé, åpent hus med matlaging og felles måltider, og klesutdeling.

– Vi i Frelsesarmeen driver også rådgivning i jobbsøking, gir tips til CV-oppsett og hvordan man skal skrive søknader. Men å få konkret konkret rådgivning fra folk som ha det som jobb å koble jobbsøkere og arbeidsgivere er selvsagt ekstra verdifullt. Vår egen rådgivning ligger på noe enklere nivå, sier en smilende Heidi Jørgensen, som er koordinator for Sammen hos Frelsesarmeen på Grønland. 

Jørgensen påpeker at tilbudet om jobb-coaching var veldig populært. Her var det “førstemann til mølla”-prinsippet som gjaldt. Påmeldingen ble faktisk stoppet da 40 hadde meldt interesse. 

– For at dette skal bli verdifullt for deltakerne og virkelig hjelpe dem videre, må vi ha tid til å snakke ordentlig med hver enkelt. Da må vi dessverre begrense antallet som kan få være med sier Carolina Hanssen, leder for sykepleierteamet i Randstad Care. Hun var selv en av dem som ga råd og tips denne torsdagen.

I tillegg til konkrete tips ut hvilket stadium man stod på i jobbsøkingen, holdt ansatte i Randstad Care foredrag om norsk arbeidskultur, lover og regler i arbeidslivet og hva som er lurt og ikke lurt i en arbeidssøkerprosess.  

Blant dem som ønsket hjelp var det nyankomne flyktninger fra Ukraina, som naturlig nok aldri har jobbet i Norge, andre innvandrere som har jobbet før, men nå var på ny jobbjakt og studenter som ønsket jobb i friår før neste skoleår. Noen hadde utdanning og erfaring fra helsesektoren, andre var ute etter jobb i helt andre samfunnsområder. 

– Vi håper at denne dagen har virket som en boost for mange av deltakerne, slik at de nå får inspirasjonen til å stå på videre for å skaffe seg en jobb. Med helt konkrete råd om hva som bør være neste steg, blir det hele enklere. Og vi i Frelsesarmeen skal være støttespillere i dagene framover, forsikrer Jørgensen i Sammen på Grønland. 

– Denne dagen har definitivt vært en snakkis i etterkant blant oss som var med fra Randstad. Alle kan vi se og lese nyheter fra krigen i Ukraina hver dag. Da gjør det inntrykk på oss å møte personene bak nyhetsinnslagene og høre dem fortelle om flukten fra Ukraina, savnet av venner og familie og det livet de en gang hadde. Også møte med mennesker som står utenfor arbeidslivet og møter mange problemer som vi som har jobb ikke møter, gjør at vi reflekterer i etterkant, sier Carolina Hanssen i Randstad Care. 

Og den store, gode nyhetene til slutt er at her blir det reprise – og mer enn det. Randstad Care har tilbudt Frelsesarmeen på Grønland å gjøre dette to ganger i året, i årene fremover. 

Her er noen av dem vi møtte: 

Kurdistan Ismail Ali, Kurdistan

– Min første jobb i Norge var å servere ved en større middag på et hotell. Jeg fikk helt sjokk da jeg kom til bordet og så alle glassene som stod på hver plass. Damen som satt der reagerte da jeg begynte å skjenke i glass nummer to. Da glass nummer tre var fylt, skjønte jeg at jeg hadde gjort en tabbe, ler Kurdistan Ismail Ali. 

Hun ba om unnskyldning og skyndte seg ut på kjøkkenet med de fulle glassene. Venninnen, som snakket norsk, forklarte poenget. Dermed var det ut igjen med nye glass. Etter at middagen var over og jobben gjort, var det Kurdistan som fikk mest skryt av sjefen. 

Jeg møter henne der hun går rundt hos Frelsesarmeen med to ark i hendene. Det er CVen hennes. Nå skal den fikses. “Hennes” konsulent i Randstad Care har nemlig gitt klare innpsill. 

– Jeg skal oppdatere informasjonen, og så må jeg bytte rekkefølge på noe og så skal jeg skrive noen setninger om nøkkelkompetansen min øverst, forklarer hun. 

Kurdistan har vært i Norge snart 20 år og har mye jobberfaring. Jobbene har hun fått ved å ta med CVen, gå inn døren til den arbeidsplassen hun ønsker å jobbe på og presenterer seg. Det har oftest ført til gode resultater. Hun har bygd opp en imponerende CV. Fra Kurdistan har hun frisørerfaring. I Norge har det vært butikkjobber, og kantine- og restauranterfaring har hun massevis av. Så topper hun det hele med i flere år å ha drevet egen restaurant. 

Nå er målet å få en jobb som bare er på dagtid. Datteren trenger naturligvis mamma etter skoletid. 

Den som ansetter Kurdistan behøver ikke å bekymre seg lærevilligheten hennes. – Da jeg skulle jobbe i grønnsakbutikk på Grønland måtte jeg fortest mulig lære meg alle tallkodene på de ulike varene. Da pugget jeg rett og slett. Jeg laget ark med navnet på grønnsakene og tilhørende tallkode, og datteren min “hørte” meg på kvelden, forteller Kurdistan. Dette førte selvsagt til at kassajobben gikk som en drøm etter bare noen få dager.  

Tatiana Stakhova fra Ukraina

Tatiana kommer strålende fornøyd inn i Frelsesarmeens lokaler på Grønland. I dag har det nettopp skjedd noe stort: Mannen hennes har fått jobb som maler, arbeidskontrakten er nettopp skrevet under. Dette gir selvsagt Tatiana en “boost” på veien for å oppnå det samme. 

Tatiana er flyktning fra Ukraina og ivrig etter å få seg jobb i Norge. Hun har koblet seg på tilbudet Frelsesarmeen gir og har nettopp hørt foredragene fra Randstad om ulike aspekter ved norsk arbeidsliv. Hun er klar på prioriteringene framover. 

– Det viktigste nå er å å lære seg norsk. Samtidig må jeg får oversatt diverse dokumenter, og ikke minst sette opp CV på norsk, forteller hun. 

Hun har bakgrunn fra skolesektoren i Ukraina og har jobbet med barn fra 7-10 år og 10-15-åringer. Det betyr at hun holder et øye med skolesektoren i Norge med tanke på jobb, men også er åpen for andre ting. Det viktigste er en jobb, for hun forstår at en jobb er veien til å lære språk og komme seg inn i det norske samfunnet. Vi krysser fingrene og ønsker lykke til. 

Syed Tahir Hussain

Syed Tahir Hussain er nok den med høyest kompetanse av alle som er til stede i Frelsesarmeens lokaler denne torsdagen. Han og kona er flyktninger fra Poltava i Ukraina. Der drev Syed eget firma. – Det å studere i Ukraina var billigere enn å studere i mange andre land. Mange søkte seg derfor til universitetene i landet før krigen. Mitt firma var bindeleddet mellom studenten og utdanningsinstitusjonen, forteller han. Firmaet hjalp studenter fra 43 land.

I tillegg til å ha vært leder i eget firma, har han en mastergrad i “business administration” og jobberfaring fra flere land; Pakistan, Arabiske Emirater og Ukraina. 

I dag står han og kona på ganske bar bakke i Norge. Leiligheten, bilen, pengene og firmaet ble igjen i Poltava. Etter en traumatisk flukt fra Ukraina med alt de kunne ta med i 4-5 bagger, kom de til Norge for kort tid siden. Nå gjelder det å stable på beina et nytt liv i landet vårt.

Norskundervisningen er godt i gang på Rosenhoff voksenopplæringssenter i Oslo. Samtidig er han opptatt av å lære seg systemet i Norge. Syed stiller derfor masse spørsmål til foredragsholderne fra Randstad Care. Hvordan kan han for eksempel komme seg rundt at han faktisk er overkvalifisert til mange jobber? Samtidig tenker han på hvilke muligheter som ligger foran han. Kanskje er det mulig å starte firma i Norge? 

Allerede nå er han full av takknemlighet og opptatt av hvilket bidrag han kan gi til det norske samfunnet. – Vi kom tomhendte, Norge har tatt i mot oss og tar seg av oss. Da må vi gi noe tilbake til Norge for den muligheten vi har fått. Norge er best, sier han. 

– Jeg er veldig glad i nesten alt som har med hav å gjøre, sier Jannicke Voss, bemanningsansvarlig på legeteamet i Randstad Care. Aller best liker hun seg på hytta på en øy på sørvest-landet, eller på et av fyrene man kan overnatte på langs norskekysten.

Det skal vi komme tilbake til. 

Men visste du at Randstad har et sosialt engasjement kalt Randstad With Heart? Dette er et engasjementet der den enkelte ansatte har en arbeidsdag i året som de kan bruke til å gjøre en sosial innsats. Jannicke brukte denne dagen til planlegging av strikkeinnsatsen for 2022. Hun og flere driver en strikkebutikk, der inntektene går til Barnekreftforeningen. Et prosjekt som går rett inn i Randstad With Heart-konseptet. 

strikking for veldedig formål

Jannicke har en storesøster. De to søstrene hadde lyst til å finne et felles prosjekt de kunne hygge seg med, et prosjekt som skulle være gøy og lystbetont.

– Vi tok utgangspunkt i hva vi var gode på, og landet raskt på at det skulle innebære strikking. Søsteren min jobber med innholdsproduksjon, og er god på markedsføring. Dermed var det lavterskel for oss å koble strikking og markedsføring sammen, forteller hun.

Butikken heter strekkstrikken.no og selger ferdigstrikkede plagg.

– Vi er tre stykker som strikker. Innimellom får vi også tilsendt plagg som noen har strikket, og som vi selger videre. I starten kjøpte vi garn selv, nå får vi veldig mye garn donert fra garnprodusenter og -butikker, forteller hun. De har også inngått et lite samarbeid med damen bak det kjempepopulære strikkemerket Petite Knit. Nå får de lov å strikke etter hennes design og selge plaggene.

Pengene de får inn doneres i sin helhet til Barnekreftforeningen. Pengene er øremerket forskning på behandling, og forebygging av senskader hos unge kreftpasienter. Tilsammen har butikken levert imponerende 150 000 kroner til Barnekreftforeningens arbeid siden starten i 2019. 

På jobben i Randstad Care sitter Jannicke som nevnt i legeteamet med ansvar for å formidle både lege- og psykologspesialister som kan fylle hullene ute i helse-Norge. Selv er hun sykepleier, med videreutdanning i psykiatri og med lang fartstid fra sikkerhetspsykiatrien.

hvorfor sykepleie og psykiatri?

– Drømmen var å bli jordmor, det var hovedgrunnen til at jeg begynte på sykepleierutdanningen. Gjennom studieårene endret drømmen seg, men jeg er veldig glad for at jeg har den utdanningen, forteller hun.  

– I tillegg visste jeg at sykepleien gir deg mange bein å stå på. Med grunnutdanningen på plass, kan man lese seg opp og vipps så kan man jobbe i et helt annet felt, uten å måtte “begynne helt på nytt”, påpeker hun. 

Interessen for rus og psykiatri kom gjennom praksisopphold i studietiden.

– Jeg fikk veldig mye innsikt i hva det vil si å være rusavhengig. Det vekket engasjementet hos meg. Samtidig ble jeg etter noen år sliten av å motivere rusavhengige til å trappe ned, noe som ikke er noen lett jobb. Dermed gikk turen videre til sikkerhetspsykiatrien på Dikemark.

Hun har en grunnleggende nysgjerrighet på folk som mange i samfunnet vårt foretrekker å ikke forholde seg til; for eksempel personer som begår tilsynelatende uprovoserte drap.

– Det er vanvittig lærerikt å møte menneskene bak handlingene, og overskriftene i media. Hvem er de menneskene som uten åpenbare foranledninger utøver alvorlig vold eller tar liv, og hvilken bakgrunn har de? Det rykker litt i sykepleierfoten når jeg leser disse sakene, for disse menneskene havner hos mine tidligere kolleger, forteller hun. 

Når hun i 2021 havnet i rekrutteringsbransjen, var det litt sånn “veien blir til mens vi går”. Hun trengte pause fra klinikken, kjente en som jobbet i Randstad og vipps var hun inne på en ny vei.

– Ingen i min familie jobber i helsevesenet. Alle jobber i markedsføring og reklame, og så litt rart på meg da jeg sa jeg ville bli sykepleier. Min far mente jeg ville passe bedre innen markedsføring, og nå er jeg faktisk inne på det sporet; jobben i Randstad Care er jo mye salg og markedsføring. 

andre perspektiver

Gjennom vikarbyråbransjen har Jannicke fått et nytt blikk på psykisk helsevern.

– Det er verdifullt å få et fugleperspektiv på organisering av psykisk helsevern i dette landet. Jeg føler at byråene er et godt supplement til helsevesenet, sier hun.

Nå er det på tide å komme tilbake til sjø og hav og ikke minst fyr. Jannicke vokste opp med mor og far og den nevnte storesøsteren i Kristiansand. Tett knytning til sjøen både hjemme og på hytta på en øy på Sørvestlandet, gjorde henne veldig begeistret for alt som har med sjø og hav å gjøre.

– Jeg liker å padle kajakk, kjøre båt, dykke etter blåskjell og østers, fiske og mye annet, forteller hun begeistret.

Langs kysten er en rekke nedlagte fyr pusset opp og leies nå ut til turister. Familien Voss har “en greie” med å leie fyr og reise på tur sammen. – Det er julegave i vår familie å gi hverandre fyrtur. For meg er det meditasjon og sitte på et fyr, og se ut over havet.

nye eventyr

I begynnelsen av februar neste år tar hun det et skritt videre: da mønstrer hun på seilskuta Christian Radich på Gran Canaria. Hun får fast grunn under føttene først en måned senere, da mønstrer hun av i Lisboa. Ved siden av Jannicke ombord, er det faste mannskaper og en gjeng med 50 ungdommer som har sine utfordringer i livet. Hun skal være en av to sykepleiere ombord under seilasen.

– Jeg gleder meg voldsomt til turen, men gruer meg også litt. Jeg har vært med på en sjarmøretappe med skoleskipet Sørlandet tidligere, men dette blir noe annet.

 – Hver dag er forskjellig, jeg lærer noe nytt hele tiden, forklarer hjemmesykepleier Carolina Garcia.

Randstad Care har mange oppdrag i hjemmesykepleien rundt omkring i kommunene. Problemet er at mange kandidater takker nei til disse oppdragene, uten at vi helt forstår hvorfor. Vi har spurt litt rundt omkring, men det har vært vanskelig å få svar. Men her kom altså svaret, i den forstand at det noen ser på som positivt, kan være negativt for andre. 

I motsetning til mange av våre vikarer, er Carolina Garcia trygg i hjemmesykepleieoppdragene. Hun liker nettopp det at det er en sammensatt jobb med mye variasjon. Carolina har derfor fått 10 prosent jobb i Randstad Care sentralt. Hun skal hjelpe  vikarene til å bli faglig trygge i de oppgavene man gjør i hjemmesykepleien. Det skal hun gjøre på flere måter: gjennom møter, gjennom skriftlig dokumentasjon og gjennom å svare på spørsmål dere sender på e-post. Målet? At flere takker ja til oppdrag i hjemmesykepleien.

usikre på oppdragene?

– Jeg tror at det er to grunner til at mange nøler, som kommer an på om man har prøvd å jobbe som hjemmesykepleier før eller ikke. Jeg tror at disse som ikke har allerede prøvd takker nei til det fordi de er redde. Det er veldig annerledes enn på sykehus for eksempel, der er det 100 folk som kan hjelpe deg. På den andre siden, disse som allerede har prøvd det, avviser det fordi noen steder får man masse oppgaver som egentlig ikke er sykepleier-oppgaver. Men dette er avhengig av hvor mange som er til stede på jobb og hvor mye ansvar man tar selv. Alle oss kan bidra til at sykepleiere blir bedre brukt.

Hun forteller at flere kommuner nå tester ut løsninger der man setter sammen ambulerende team med sykepleiere som løser sykepleieroppgaver i kommunen uavhengig av hvilken avdeling eller tjeneste brukeren hører til. 

Et ekstra poeng i denne sammenhengen er at vi i Randstad Care opplever også at noen sier nei takk til hjemmesykepleien fordi de ikke tør å kjøre bil, selv om de faktisk har førerkort. 

Carolina ler. Selv er hun helt trygg på bilkjøring, både i Norge og Spania. Men å trygge folk i bilen er ikke en del av hennes oppdrag. Har du førerkort, men er utrygg i bilen, kan vi hente inn en kjørelærer som hjelper deg i gang et par timer. Dermed er det bare å sette seg bak rattet. 

ikke et konkurransemenneske

Carolina vokste opp i en landsby ikke langt fra Madrid. Far er dataprogrammerer, mor jobbet i catering. Og så er det en to år yngre søster, som ikke følger i storesøsters fotspor, men skal bli lærer. 

Selv var Carolina en av dem som ikke visste helt hva hun skulle studere, for mulighetene var mange. Hun snuste litt på medisin, for hun er interessert i hvordan kroppen fungerer, kjemi og biologi var favorittfagene hennes.

– Men jeg liker ikke konkurranse. På studier i Spania er det ofte stor konkurranse. Med medisin eller farmasi visste jeg at det ville bli minst fem nye år med kamp om de beste karakterene. Det orket jeg ikke, forteller Carolina. Dermed ble det sykepleie. Hun er en av dem som liker å jobbe turnus .

– Jeg opplever det som jeg har stor frihet når jeg plutselig kan ha fri en dag midt i uken, smiler hun. 

Hun forklarer at i Spania settes man som sykepleier opp på en liste. Plassen den enkelte får er avhengig av erfaring, utdanning osv. Og så er det opp til arbeidsgiver. De plukker dem de vil ha, og tilbyr to uker her, 33 prosent der. Etter hvert som man bygger seg opp, kan man se en fast jobb i det fjerne. Men det kan ta tid.

– Alt dette gjør at det å komme i gang med et liv, med alt det innebærer, tar tid i Spania, sier Carolina. 

tryggere i norge

Carolina hadde faktisk 100 prosent jobb i Spania og var godt fornøyd med det. Men hun hadde en drøm om å jobbe i utlandet. Den ga hun ikke slipp på. Første land på prioriteringslisten var Storbritannia. Men ettersom hun sjekket mulighetene der, opplevde hun at det hele var ganske usikkert, fordi hun måtte ordne alt selv.

– Jeg følte meg mye tryggere med å komme til Norge siden vikarbyrået ordnet papirer, jobb, bolig og alt for meg, sier hun.

Carolina ankom Norge på selveste søndag 17. mai 2020. Først var det karantene i Oslo. 4. juni var første arbeidsdag, eller rettere sagt første kveldsvakt, på medisinsk sengepost på Kongsvinger sykehus. 

– Første dagen opplevde jeg at etter noen timer skjønte jeg ikke noe mer. Det til tross for at det var en colombianer som lærte meg opp og forklarte ting på spansk. Jeg gikk hjem og gråt masse. 

Mandagen etterpå var alt allerede mye bedre, husker hun. Nå har hun kontroll på det meste. Det eneste noen dialekter, det kan fortsatt være litt vanskelig.

Etter tre måneder på Kongsvinger, gikk ferden videre til Sandvika og hjemmesykepleiejobb. 

– Jeg liker å jobbe med andre, men liker også å vite at jeg kan fikse tingene på egenhånd. Det gir selvtillit, sier Carolina. 

overrasket over naturen

– Naturen var det jeg ble mest overrasket over. Her elsker jeg å være mest mulig ute på tur. I Spania var jeg aldri så opptatt av naturen, sier hun. 

Den største opplevelsen i Norge hittil var ute på Tinnsjøen i Austbygdi i Telemark. 

– Det var en overskyet dag, alle skyer og fjellet ble reflektert i vannet. Man kunne se verden under føttene, forteller hun fasinert. I Asker der hun bor, har hun omfavnet norsk friluftsliv i den grad at hun har egen kajakk. Med den padler hun ut til øyene i fjorden mellom Asker og Sandvika. Hun elsker også å grille på stranda. At det er sol nesten døgnet rundt? Ikke noe problem, norsk sommer er veldig bra.

Kanskje forklaringen på at hun er mer opptatt av naturen i Norge enn i Spania, er knyttet til det hun sier hun savner fra Spania. 

– Jeg savner “livet”. I Spania er det 100 filmer å se, 1000 restauranter å spise på, massevis av venner å treffe. Der kan jeg sitte ute og drikke øl med venner en hel kveld. Her i Norge blir det altfor dyrt. 

betalt utdanning

Carolina er typen som alltid er på jakt etter nye utfordringer. Kommer hun dit at hun kan jobben ut og inn, da er den ikke spennende nok lenger. Derfor er hun nå i gang med intensivsykepleierutdanning.

– Når jeg ikke lenger opplever situasjoner der jeg lurer på hvordan jeg skal utføre en oppgave er det på tide å finne på noe nytt. Derfor satser jeg nå på  intensivsykepleie.

Randstad Care betaler for utdanningen hennes, mot at hun binder seg til byrået i ett år etter  at hun er ferdig utdannet. Det skal hun være i løpet av høsten, hvis alt går etter planen.  

Det var faktisk muligheten til å få videreutvikling som gjorde at hun i dag jobber i Randstad Care. Andre byråer hun tidligere jobber med, tilbød ikke slike muligheter. Hun opplever også Randstad Care bedre både fordi de har oppdrag også i sentrale strøk og lengre oppdrag. 

– Jeg opplever at dere leverer den beste totalpakken til meg som sykepleiervikar, sier hun. 

En siste ting: vil du stille Carolina spørsmål om jobb i hjemmesykepleien sender du e-post til carolina.garcia@randstad.no. Hun lover å svare i løpet av en uke

– Noen ganger ser vi på nyheter at det er dårlig at Norge stjeler sykepleiere fra andre land. Venner av oss har vært arbeidsledige 7-8 måneder i Spania. Vi foretrekker å jobbe i Norge framfor å være arbeidsledig i Spania, understreker Nerea og Charles.

– Det er nesten umulig å få fast jobb i Spania som nyutdannet sykepleier. Systemet er sånn at de uten erfaring får jobb noen timer et sted eller seks dager i måneden på et annet sted. Det er eksempler på sykepleiere som har kontrakt på en time i uka. Det tar mange år før man får fast stilling, sier Charles om arbeidsforholdene for nyutdannede sykepleiere i hjemlandet. 

Jeg sitter med Nerea Cristóbal Bayo og Charles Ramsés Sánchez Santana på skjermen foran meg. De har tatt seg tid til en prat en ettermiddag før de begge skal på jobb i eldreomsorgen i Fitjar på Vestlandet. Nerea jobber på Fitjar Bu- og behandlingssenter, som ha 25 pasienter. Charles jobber både på Bu- og behandlingssenteret og i hjemmetjenesten. Bygda har 40 hjemmeboende eldre som følges opp av hjemmesykepleien.  

Fitjar ligger på øya Stord. De litt over 3000 innbyggerne har Bergen litt nordover, Haugesund litt sørover og Stavanger enda litt lenger sør for Haugesund igjen. Fitjar er plassert midt i øyriket på Vestlandet med andre ord. 

gratis ferje overrasket

Nerea vokste opp i en stor, i norsk målestokk, by rett utenfor Madrid. Charles hadde sine barndomssko godt plantet i selve storbyen Madrid. Det er altså mange sjumilsskritt fra deres liv i Spania til vestlandsbygda Fitjar med tilsammen 65 pasienter i eldreomsorgen. Men de ser bare fordeler. 

– Det er kort avstand til Bergen og kort avstand til Haugesund. På andre siden av øya er det en by, Leirvik, med 20 000 innbyggere, så vi kan komme ganske lett til storby, er de begge enige om. Bil har de ikke, men det går både buss og ferje. Fordelen med disse transportmidlene er at de er miljøvennlige. Med stor begeistring forteller de om da de oppdaget en stor fordel med ferja.

– Den er gratis når det er bare oss og ingen bil! 

avlyser myte om kalde nordmenn

– Vi ville prøve å bo på et lite sted. Det er lettere i begynnelsen for alt er roligere på Fitjar, også på jobb, og når man er ny med språket er det bedre, sier de. 

Jeg legger raskt merke til at Charles bruker “ikkje” når han snakker. – Det var litt språkutfordringer i starten, på grunn av dialekten. Vi har lært oss ord som “nokon, mykje, ikkje, eter, havregraut, utgong, mange gonger”. Fitjar-dialekten når folk er 80 år er vanskelig, innrømmer han. Jeg kan forsikre at selv for en innfødt nordmann kan det noen ganger være vanskelig å forstå eldre mennesker som hele livet har bodd på et sted med en særegen dialekt. 

For Nerea som bare jobber på sykehjemmet er det lettere å integrere seg når hun hele tiden har  mange kolleger og pasienter rundt seg. For Charles, som både jobber sammen med kolleger på sykehjemmet og alene i hjemmetjenesten, er det litt vanskeligere. Men begge fullroser hjelpen de får fra kolleger på jobb og folk de treffer generelt. 

– Første dagen på jobb var helt fantastisk. Vi tenker på nordmenn som personer som er kalde, holder avstand og ikke er så sosiale. Men når jeg kom på jobb var alle veldig åpne, hjelpsomme, alle snakket med meg, forteller han. Dermed er altså myten om oss kalde og usosiale nordmenn slått sprekker i.

De fullroser også systemet hos Randstad med tilganger på prosedyreverktøy for eksempel, der man selv kan lese seg opp på ulike sykepleierutiner og sjekke faglige ting man er usikker på.

– I Spania har vi for eksempel ikke ståheis, så det måtte vi sjekke ut hvordan fungerer. 

forferdelig kaffe

Er det da ingenting de ikke er fornøyd med i Norge? Jo, en ting: matutvalget. Erfaringen deres er at fisken er god, det er stort utvalg av kaker, godt utvalg i godteri, og mye ferdigmat.

–  Nordmenn spiser veldig mye ferdigmat. Hvor er godt kjøtt og ulike typer frukt? Olivenolje fikk vi tak i på Rema 1000, den var spansk, men hadde ikke særlig god kvalitet.

Dessuten er norsk kaffe helt forferdelig, innrømmer de.

krevende sykepleiereutdanning i Spania

Nerea og Charles møtte hverandre under sykepleierutdanningen i Spania.

– Jeg visste at jeg vil jobbe som helsepersonell, da ville jeg få god mulighet til å hjelpe mennesker og det er stor behov for folk med slik utdanning over hele Europa. Men jeg visste ikke om jeg skulle bli lege, sykepleier eller psykolog, sier Nerea. Charles forklarer systemet nærmere: karakterene fra videregående og en ekstra eksamen man må ta avgjør hvilke studie man kommer inn på og på hvilket universitet. Å studere sykepleie i Spania er ganske krevende.  Du må ha 12,5 av 14 poeng for i det hele tatt å komme inn på studiet.

Hvis du senere skulle ønske deg en videreutdanning og spesialkompetanse på et felt, må du ta en eksamen til og deretter være med i konkurransen om studieplassene. Spesialsykepleiere får ofte ikke uttelling for spesialkompetansen, de jobber likevel på en vanlig sykehusavdeling. Når vi legger til at i spansk helsevesen har hver sykepleier mange flere pasienter enn i norsk helsevesen og at lønnen er dårligere, forstår vi at Nerea og Charles allerede på utdanningen bestemte seg for at de etterhvert ville teste jobblivet utenfor Spania.

lettere å få godkjenning i Norge

Tidligere har Charles bodd i USA, Puerto Rico og Den dominikanske republikk og er vant til å reise rundt. For Nerea er det annerledes, hun har bodd samme sted hele tiden. Når de ville ut i verden som sykepleiere, var det flere grunner til at valget falt på Norge.

– Det er mindre papirarbeid og lettere å få godkjenning som sykepleier når man holder seg innenfor EU/EØS-området. Vi vurderte også USA og Canada, men da blir det vanskeligere med papirarbeid og det kan ta lang tid å få godkjenning som sykepleier. 

De berømmer også begge to selskapet Global working, som lærer de spanske sykepleierne norsk og gir dem kunnskap om Norge og forberede dem på arbeidslivet her i landet. Det gjorde det mye enklere å få oppfylt drømmen om utenlandsjobb.

langt til fjellet

Hva har de så gjort den tiden de har vært i Fitjar? 

– Vi har vært i Bergen, der besøkte vi Fløyen, Bergen akvarium, Bryggen, og møtte noen kolleger fra Randstad Care og snakket om forskjeller i helsetjenesten der vi jobber, forteller de. 

I Fitjar har de gått på tur, spist norsk mat på Fitjar hotell og prøvd seg på en fjelltur. Det gikk ikke helt etter boka. – Vi gikk av gårde, men da vi så framover, så vi hvor lang vei det var og bestemte oss for å komme tilbake en annen dag, forteller Charles. 

På planen framover står videre utforsking av Fitjar. – Vi må finne ut hvor treningssenteret er. Dessuten er det en kino i Fitjar, men vi har ikke funnet ut hvor den er. 

Språkkafé finnes og dit skal de for å trene norsken sin. Ny fjelltur er selvsagt også på gang, med mat i sekken og mulighet til å være borte hele dagen. Og så er det testing av kajakkpadling til sommeren.

For Nerea og Charles blir livet i Fitjar ikke kjedelig, i alle fall ikke med det første.