Forfatter: Christian Børresen

søke jobb i 2023?

søke jobb 2023

Arbeidsmarkedet har vært turbulent de siste årene. Pandemi, økte priser og global uro preger nyhetsbildet. Til tross for at arbeidslivet har vært under press er det fortsatt mange muligheter for deg som er ute etter ny jobb. Arbeidsledigheten i Norge er svært lav, så om du tenker på å søke jobb i 2023 er det nok av alternativer. Det er til og med bransjer som skriker etter kompetanse, så om du ønsker å jobbe innenfor disse sitter du virkelige med de beste kortene. 

Her gir vi deg noen tips om hva du bør tenke på når du skal søke jobb i 2023.

oppdater CV-en din

Er det en stund siden du søkte jobb sist er det kanskje lurt å ta en titt på CVen din? Hva har du lært siden forrige oppdatering? Har du tatt noen kurs? Er det noen frivillige oppdrag eller verv som burde vært med? CV-en skal gi en oversikt over bakgrunnen din, slik at den bringer deg på toppen av bunken med kandidater, så bruk litt tid på en oppfrisking. Leter du etter tips om hvordan du skal få best mulig CV er det lurt å se vår video som du finner her 

Har du ikke CV i det hele tatt? Vi har en gratis mal til deg

Last ned Randstads gratis mal her. 

søknadsbrevet

I tillegg til CV er det søknaden som skal få deg første steg på veien til ny jobb. Den skal sørge for at du kommer på intervju med den potensielle arbeidsgiveren, så her er det viktig at du gjør en god jobb. Ikke bruk en standardtekst, men sørg for å vise at du har lest stillingsannonsen og vær litt mer personlig enn du er i CV-en. Selg deg inn, men ikke overdriv. Fortell hvorfor du kunne tenkt deg å jobbet for selskapet, og legg vekt på det du mener er relevant for nettopp denne stillingen. En tommelfingerregel kan være at du bør holde deg innenfor en side. 

Lenge siden du søkte jobb sist? La en av våre beste rekrutterere forteller hva hun mener må være del av en god søknad i videoen nedenfor.

Se video: Hvordan skrive jobbsøknad

registrer deg

En av de vanligste måtene å få ny jobb på er via rekrutterings- og bemanningsbyråer. Skal du tas med i vurderingen til nye roller må du registrere en profil. Husk at mange jobber ikke lyses ut, så sørg for at ikke denne muligheten går fra deg. Noen ganger har arbeidsgivere det travelt med å få nye medarbeidere på plass. Da sjekker ofte rekruttererne først de talentene som allerede ligger i byråenes databaser. Som alle andre steder er det viktig at profilen din er oppdatert. Har du ikke logget inn på en stund er det en god ide å ta en gjennomgang av opplysningene dine. Har du vært i dialog med selskapene tidligere kan det være en ide å sende en mail eller ringe og fortelle at du skal søke jobb i 2023.

Registrer deg hos Randstad her

nettverk

En av de viktigste kanalene i jobbjaktene er det personlige nettverket ditt. Det kan brukes for å bli tipset om nye muligheter, eller kanskje til og med bli headhuntet inn til en stilling. Du skal også ha en referanse dersom det blir aktuelt, så la gjerne kontaktene dine få vite at du ser deg om etter ny jobb, så kanskje du blir tipset om noe som passer deg. Husk derimot på at det ikke bestandig er like lurt å snakke for høyt om at skal søke jobb hos din nåværende arbeidsgiver før du virkelig har bestemt deg. 

bruke linkedin?

Det korte svaret er selvfølgelig, JA! Tidligere var det slik at LinkedIn nærmest var uinteressant for mange yrkesgrupper, men dette har endret seg totalt. Linkedin har gått fra å være en plattform som kanskje først og fremst var aktuell for enkeltgrupper til å bli en selvfølgelighet for nesten alle arbeidstakere. Visste du for eksempel at over en million nordmenn har konto?

I en tid der flere og flere interaksjoner blir digitale har du ikke råd til å ikke ha en god profil. Noen arbeidsgivere velger også å legge ut stillingene sine eksklusivt på LinkedIn, så følg gjerne de bedriftene du kunne tenkt deg å jobbe for. Det er også en god mulighet for å kunne ta direkte kontakt med personer som jobber på de aktuelle stedene. Vi i Randstad har skrevet mange artikler om hva som skal til for å få en optimal profil, og du kan lese mer om dette ved å trykke på linken under. 

Les mer: Ikke gjør denne feilen på LinkedIn

jobbmuligheter i sosiale medier

Sosiale medier kan brukes til å finne jobb. Mange arbeidsgivere annonserer ledige stillinger på de sosiale plattformene. Dette gjør de for å nå ut til alle de som ikke er aktive jobbsøkere, men som allikevel kan la seg friste om muligheten dukker opp. 

Du kan være garantert at en seriøs arbeidsgiver vil søke deg nettet for å få mer informasjon om deg. De store sosiale plattformene dukker høyt opp i søk, så noe av det første de vil finne når du googler navnet ditt er de ulike profilene på Linkedin, Facebook osv. Gjør derfor også et søk på deg selv, slik at du får et overblikk over hvordan du fremstår. 

Hvordan ser egentlig profilbildet ditt ut? Er det slik du vil at en potensiell arbeidsgiver skal bli kjent med deg? Hvilke andre søkeresultater finner du? Er det noe du ikke synes gir et riktig bilde av den du er? Er det noe du kan slette eller endre? Noen ganger er det små marginer som skiller deg fra de andre søkerne. Da er det litt synd om det er bildet du valgte på sosiale medier som ga arbeidsgiver inntrykk av at du ikke er seriøs nok. Alle har en privat side, også de som ansetter, så du trenger ikke stille stivpyntet, men det lurt å ta en vurdering av de resultatene du finner når du søker.

De fleste virksomheter har også profiler på sosiale medier, og her er de ofte litt mer personlig enn på egen nettside, slik at du kan få et blikk på innsiden og se hvordan det egentlig er å jobbe for virksomheten. 

Les mer: Slik får du jobb via sosiale medier

ekstratips – oppsigelsen

Når du skal signere kontrakt med en ny arbeidsgiver er det en formalitet du ikke må glemme. Oppsigelsen hos nåværende arbeidsgiver. Kontrakten din sier noe om oppsigelsestid, som kan variere. Det vanlige er tre måneders oppsigelse fra 1. dag i kommende måned. Oppsigelsen sender du gjerne når alt er avklart med ny stilling. Ofte opplever man at det er litt hektisk å få sendt denne for å kunne fristilles fra nåværende jobb raskt. Kravene til den skriftlige oppsigelsen er enkle, og du kan lese mer og laste ned malen vår her: 

Last ned mal for oppsigelse av arbeidsforhold

lykke til

Ingen blir gode med en gang. Søker du ny jobb må du være forberedt på at det er hardt arbeide. Noen ganger går det en stund før du finner den rette matchen. Vær tålmodig. Innenfor noen bransjer er det mange om beinet, så ta ikke et avslag som et nederlag. Har du anledning er det et godt tips å spørre rekrutterer eller arbeidsgiver om begrunnelse for hvorfor du ikke fikk jobben. Kanskje får du noen gode råd som du kan ta med deg videre når du skal søke jobb i 2023.

Er du usikker på noe finner du mange svar ved å se på artiklene til Randstad. Er det fortsatt noe du lurer på så kommenter under, så svarer vi deg så fort vi kan. Uansett hva drømmejobben din er ønsker vi deg lykke til med søknaden og håper du får et fint 2023. Vi heier på deg!

steg-for-steg guide til en god søknad.

I denne artikkelen gir vi deg noen kjappe råd for søknad og søknadsprosess. Trenger du flere tips anbefaler vi deg å lese noen av de andre artiklene våre om samme tema

1. søk på stillinger som er rett for deg

Har du søkt på mange jobber og ikke blitt kalt inn til intervju? Kanskje du søker feil jobber eller ikke helt klarer å få fram ferdighetene dine på en god nok måte. 

Hver ledig stilling krever spesifikke ferdigheter. Som søker må du vurdere om jobben passer for deg før du sender en søknad. Søk kun på de rollene som krever en kompetanse som matcher din egen. Bruk søknaden til å forklarer hvorfor dine kompetanse og bakgrunn er relevant for stillingen. På den måten bruker du ikke energi på feil sted, og kan fokusere på de stillingene som passer deg. Heldigvis er det mange ledige stillinger i Norge akkurat nå, så mulighetene bør være god til å finne noe som føles riktig. 

Les mer: Se alle våre ledige stillinger 

2. les deg opp på selskapet

Det er alltid dumt å komme uforberedt. Den første feilen du kan gjøre er å ikke vite noe om arbeidsgiveren du har søkt hos. Du bør google firmaet før du skriver et søknadsbrev. I søknaden din bør du la det skinne gjennom at du er kjent med selskapet og hvordan rollen stemmer overens med dine ambisjoner. Sjekk gjerne også kontaktpersonen som står i annonsen, slik at du er litt forberedt på hva du møter om du kommer til intervju. Er det en profesjonell rekrutterer eller er det vedkommende som potensielt vil bli din nærmeste leder?

Et ekstra tips er å ta en titt på selskapets sosiale profiler. Da får du ofte et enda bedre og litt mer uformelt inntrykk av hvordan det faktisk er å jobbe der. 

3. fatt deg i korthet

Når du skriver et søknadsbrev, hold deg gjerne innenfor en side, maks to. Hold deg til saken og ikke fall for fristelsen til å skrive for mye. En rekrutterer kan ha hundre søknader å gå gjennom og dermed er det viktig å fange oppmerksomheten kjapt. Du skal sende en CV i tillegg til søknadsbrevet. Det er derfor ingen vits å bruke tid på å gjenta punktene fra CVen i søknaden. 

4. korrekturles søknaden din

Skrivefeil er aldri bra, så les korrektur på søknaden for å  oppdage eventuelle feil etter at du er ferdig med å skrive det. Føler du deg usikker på hva som er rett/galt, så be gjerne en venn lese gjennom. 

Les mer: Last ned våre maler for søknad og CV her

5. skriv ny søknad for hver jobb

Ikke fall for fristelsen å bruke samme søknad flere ganger. Ta deg tid til å skrive en ny søknad for hver stilling. Selv om det tar litt tid er det verdt investeringen. Bare ved å gjøre dette kan du få fram hvordan dine kvaliteter er riktig for de som skal ansette

Lykke til med jobbsøknaden. Vi i Randstad heier på deg! 

5 tips for å finne en jobb du vil stortrives med.

5 tips for å finne en jobb du vil stortrives med

Å finne en jobb er én ting – å finne en jobb du vil stortrives med er en annen. Dette er grunnen til at det er viktig at du bruker tid på å finne ut av hva du ser etter i en ny stilling. Da er det viktig å samle så mye informasjon om din potensielle nye arbeidsgiver som mulig, slik at du kan ta rett beslutning. Kort sagt må spørre deg selv: hvordan ser jeg for meg at den videre karrieren min skal være? Hva setter jeg mest pris på i en jobb?

I dagens arbeidsmarked er det mange muligheter for flinke og ambisiøse folk. Du bør derfor ikke nøye deg med det nest beste, men investere tid og jobbe målrettet for å finne jobben som passer DEG. 

finn ut hva du setter pris på

Å fastslå hva du setter mest pris på i en jobb er det første skrittet du bør ta. Ser du etter en jobb med interessante arbeidsoppgaver eller er bedriftskulturen viktigere for deg? Kanskje prioriterer du lønn fremfor alt annet, eller er det balansen mellom jobb og privatliv som er viktigst?

Uansett hva det er, kommer det til å være noen elementer du ikke ønsker å gå på akkord med, og som kommer til å påvirke hvilke jobber du søker på. Når du skal vurdere ledige stillinger – eller til og med jobbtilbud – er godt forarbeide avgjørende når det gjelder å ta riktig valg.

Undersøk hva bedriften tilbyr ved å sjekke ut nettsidene deres for å bli bedre kjent med verdier, tjenester, beliggenhet og historikk. De sosiale kanalene til selskapet vil gi deg viktig innsikt i bedriftskultur slik at du kan vurdere om det er en du tror du passer inn i.

vurder arbeidsmiljøet

Du må vurdere hva slags organisasjon du vil jobbe i. Clare Whitmell, coach i forretningskommunikasjon sier: «Det kan være så enkelt som at bedriften har et konkurransepreget miljø framfor et med fokus på samarbeid. Det kan også være så komplekst som hva slags egenskaper du må ha for å kunne bidra til organisasjonen, eller hvilke verdiene de jobber etter.«

Selv om disse vurderingene er knyttet til bedriftskultur, bør du også tenke på de mer praktiske elementene i organisasjonen. Er det for eksempel en stor eller liten bedrift? Du må også vurdere din fremtidige karriereutvikling. Hvor vil du gå fra stillingen du søker på? Er det rom for progresjon, eller må du vurdere andre arbeidsplasser for å komme deg opp på karrierestigen?

snakk med ansatte

Etter at du har begrenset selskapene du er mest interessert i, er en av de mest verdifulle tingene du kan gjøre å snakke med personene som jobber i selskapeti. De vil kunne hjelpe deg med å vurdere om det er det rette stedet for deg eller om du bør vurdere andre steder.

Karrierecoach Alison Doyle, som skriver for The Balance, oppfordrer arbeidssøkere til å bruke forbindelsene sine på «LinkedIn, Facebook og andre nettverksplattformer for å finne ut hvem du kjenner i selskapet». Å spørre dem om deres egen opplevelse av arbeidsplassen vil kunne gi deg mulighet til å ta en mer veloverveid beslutning om hvorvidt du ser for deg at dette er sted du vil trives eller ikke.

se etter den rette jobben

Sørg for at du ser etter den rette jobben. Noe av grunnen til at du er misfornøyd i din nåværende rolle kan være at du har søkt for bredt. På grunn av dette har du endt opp i en jobb som enten ikke passet godt med tanke på kompetansen din, eller at du takket ja til en stilling som du rett og slett ikke var interessert i.

I følge Tone Hoeft, merkevaresjef for esport hos Riot Games, «Når du investerer tid i å søke på jobber du ikke er perfekt for, brenner du deg selv ut følelsesmessig». Han råder deg til å finne ut den «ene spesifikke tingen» du vil gjøre og la den bestemme hvordan du søker. På denne måten vil du bruke mindre av tiden din på å lete, og mer tid på å søke på jobber du har en god sjanse til å få og gjøre det bra på.

Lag en liste over ferdighetene dine og bruk de som grunnlag for å finne de mest relevante mulighetene. Du kan til og med kjøre CV-en din gjennom et ordsky-program for å få et innblikk i begrepene du bruker mest på det dokumentet. Dette vil gi deg litt veiledning om hvilke roller du skal ta.

intervju intervjueren din

Under et intervju er det vanlig at du får en sjanse til å stille dine egne spørsmål for å finne ut om selskapet passer for deg. Dette er den perfekte muligheten til å finne ut om det er jobben du vil elske.

LES MER: 6 spørsmål du kan stille i et jobbintervju

Adrian Granzella Larssen, Muse-redaktør, forklarer hvordan du kan gå fram. Hun anbefaler å lage en liste over egenskapene dine, tenke på om du er «rask til å ta avgjørelser, eller om du er gjennomtenkt? Er du konkurransedyktig eller samarbeidsvillig? Motvilje mot risiko eller ønske om å prøve hva som helst? En sosial sjel eller mer introvert?”.

Når du har satt opp en liste kan du spørre intervjueren hvilke egenskaper som kjennetegner de mest vellykkede medarbeiderne i dette selskapet. Du kan så sammenligne den med det du har notert om deg selv. Dette bør hjelpe deg med å finne ut om du passer inn i det eksisterende teamet.

Å jobbe med å finne en jobb du vil stortrives i handler om mer enn bare arbeidsoppgavene. Organisasjonsstruktur, bedriftskultur og andre ansattes erfaring er alt faktorer som vil spille en rolle. Sørg derfor for at du gjør alt du kan for å finne ut hvor du tror du vil være mest fornøyd.

6 spørsmål du kan stille i jobbintervjuet.

Disse spørsmålene kan du stille i jobbintervjuet

Du er kanskje nervøs foran jobbintervjuet? Det burde arbeidsgiveren være også. I dagens stillingsmarked har de minst like mye å tape som deg. Det er ikke lengre slik at hundrevis av kandidater søker på de ledige jobbene, så dermed må også de som ansetter forsøke å overbevise deg om at de er den rette.

Tidligere hadde man kanskje følelsen av å måtte gå til et jobbintervju med lua i hånda. Nå er situasjonen endret ganske kraftig, spesielt innen enkelte fagretninger. Husk at du også har valgmuligheter, og at det er viktig å trives på jobben. Det er derfor absolutt på sin plass å stille spørsmål i intervjuet. Det kan likevel være greit å ha tenkt gjennom disse på forhånd. 

Ved å være åpen og nysgjerrig viser du samtidig at du er engasjert og motivert, og dette oppleves som regel som positivt. Husk samtidig at du ikke må ta over intervjuet, så la arbeidsgiver få snakke, men spør gjerne om det er greit at du stiller spørsmål underveis. Nedenfor gir vi deg noen tips om spørsmål som kan hjelpe deg med å avdekke hvordan jobben og selskapet egentlig er. 

hvordan vil du beskrive arbeidsmiljøet? 

Arbeidsmiljø er vanskelig å beskrive i en stillingsannonse. Kanskje de har skrevet noe om “godt arbeidsmiljø”, men skal du bli overbevist bør de kunne fortelle deg noe mer enn dette. Et godt tips når det gjelder arbeidsmiljøet er å følge selskapet på sosiale medier. Her er de ofte litt mer uformelle, slik at det kan gi deg en følelse med hvordan det er å jobbe der. Er du fortsatt ikke overbevist, så still spørsmål rundt dette på jobbintervjuet. Hvordan er det egentlig å jobbe der? Hva gjør arbeidsgiver for å bygge et godt arbeidsmiljø? Trives de ansatte? Hvorfor ikke spørre intervjueren hvordan han trives, dersom dette er en av de egne ansatte og ikke en innleid rekrutterer?

hvilke verdier har selskapet, og på hvilke måte viser dere dette i det daglige?

Her bør ikke arbeidsgiver nøle. Dette skal de kunne fortelle deg på rams. I tillegg skal de kunne forklare hva verdiene betyr for selskapet, og hvordan det gir seg utslag i alt de gjør. Verdiene bør gjenspeile selve grunnlaget for selskapet, og dermed også være noe du kan gjenkjenne deg i. 

hvordan ser en typisk arbeidsdag ut?

I stillingsannonsen er ofte arbeidsoppgavene beskrevet punktvis, men det står ikke noe om forholdet mellom disse. Tar alle oppgavene like mye tid? Er det noen oppgaver som arbeidsgiver ser på som mer sentral enn de andre? Har du kompetanse utover det som står beskrevet? Er det noe du kan få nytte av, eller er innholdet i jobben gitt? Det kan kanskje også være en anledning til å snakke litt om din sterke sider knyttet til oppgavene du synes er ekstra spennende. 

er det utviklingsmuligheter i stillingen, og hva er eventuelt disse?

De fleste av oss er på en eller annen måte opptatt av vår egen karriere, og har kanskje satt oss noen mål vi ønsker å oppnå. For at du skal bli sikker i din sak kan det være greit å vite om du kommer til en stilling som er ferdig utformet, eller om det er muligheter for utvikling og læring. Kanskje det er mulig å få ekstra kurs eller opplæring som kan være nyttig for deg? 

hvem kommer jeg til å jobbe sammen med?

I de fleste jobber er man avhengig av et team, så det er alltid nyttig å vite så mye som mulig om hvordan dette er satt sammen. Du får som regel møte nærmeste leder i et jobbintervju, men hva med de andre du kommer til å tilbringe arbeidsdagene sammen med? Noen selskaper har til og med uforpliktende møter med teamet som en del av ansettelsesprosessen. Selv om det fortsatt ikke er vanlig for flertallet kan det være nyttig med en kort beskrivelse av de potensielle nye arbeidskollegaene dine. 

er det noe ved CV-en eller søknaden min som gjør at dere tenker jeg ikke er den ideelle kandidaten for jobben?

Tiden går fort i et intervju. Det er mye som skal dekkes, og man er kanskje litt spent og nervøs. Derfor kan det være greit å spørre om dette avslutningsvis. Ofte er det ting vi ikke har tenkt på, eller rett og slett ikke har klart å presentere tydelig nok, så da kan svaret til arbeidsgiver være en god mulighet til å få klarhet i dette. Noen ganger kan det være kompetanse du rett og slett ikke har, men da kan det også være en god mulighet til å fortelle noe om at du er lærevillig og innstilt på å utvikle deg innenfor de feltene du mener du har potensiale. Svaret fra rekrutterer gir deg kanskje også en indikasjon på hvordan du ligger an i prosessen. 

Dersom du fortsatt er usikker anbefaler vi deg å se på alle våre ledige stillinger. Kanskje du finner noe som passer bedre der? Alternativt kan du også registrere en CV hos Randstad, så har du tatt første steg på veien til en jobb du trives med. 

drømmebransjen for unge arbeidssøkere.

Drømmejobb for unge arbeidstakere

Du som er mellom 18 og 24 år har kanskje opplevd at du har litt begrensede valgmuligheter når det kommer til å finne jobb. Dette kan enten skyldes at du mangler riktig kompetanse, eller at du så langt ikke har den erfaringen som arbeidsgiverne ser etter. Likevel finnes det et område der du kan ha store muligheter.  En jobb innen lager og logistikk kan være en springbrett inn i arbeidslivet. Dette er kanskje et fagområde du ikke har tenkt på som så veldig aktuelt for deg, men faktum er at det både er bedre betalt enn mange sammenlignbare bransjer pluss at det vil gi deg nyttig kompetanse som du vil kunne få bruk for videre i karrieren. 

Allerede klar for å søke? registrer deg her

Bedre betalt

For mange unge arbeidssøkere, så er butikkbransjen et sted de gjerne kunne tenkt seg å jobbe. Da er det greit å være klar over at en jobb innen lager og logistikk faktisk gir opptil 75% bedre betaling. I tillegg er det også ofte en større fleksibilitet når det gjelder arbeidstider, så her er det stor anledning til å enten ta på seg ekstra vakter eller jobbe slik som det passer deg. Dette kan ofte være gunstig dersom du fortsatt er student eller har andre forpliktelser.  Jobber du på et sted over litt tid er det også vanlig å få økt ansvar og forfremmelser. Dette tar seg godt ut på CVen og viser at du er i stand til å ta ansvar og tilegne det ny kunnskap. 

Se våre ledige stillinger innen lager og logistikk

Alle passer i jobben

Tidligere var jobber innen lager og logistikk forbeholdt personer som var fysisk sterke. I dagens automatiserte bedrifter er dette fullstendig endret. Mange av anleggene har en stor grad av automasjon, og dermed ser arbeidsgiverne gjerne etter litt andre profiler enn det de gjorde tidligere. Har du IT-kompetanse kan f eks det komme godt med. 

Helse, miljø og sikkerhet er også noe som er sterkt i fokus, og hos Randstad er dette en selvfølge. Du skal føle deg trygg på at du blir ivaretatt hos oss på alle måter, og dersom det skulle være ting du ønsker å ta opp rundt oppdraget ditt skal du alltid være sikker på at din kontaktperson jobber for deg. 

Overbevist? registrer deg her

Nyttig erfaring

Som student eller nyutdannet har du kanskje et mål om å sikre deg en attraktiv jobb, som du opplever ikke er helt innen rekkevidde. Da er det greit å være klar over at enten du skal bli spillutvikler, advokat, regnskapsfører eller håndtverker. så trenger du basisferdigheter som en jobb innen lager og logistikk vil kunne gi deg. 

Eksempler på dette er: 

  • kommunikasjon
  • gruppearbeid
  • tidsstyring
  • selvdisiplin
  • evne til å jobbe med tall
  • problemløsing
  • planlegging
  • organisering
  • prioritering

Dersom du har dette, eller noen av egenskapene, så er det om å gjøre å få det dokumentert. Det holder ikke at du og de rundt deg vet at du er en racer på tall, og at du alltid er presis dersom du ikke har noen formell kompetanse som kan vise dette. 

Les mer: Hvorfor registrere deg hos et bemanningsbyrå

Jobb innen lager og logistikk kan gi deg den kompetansen og erfaringen. Plutselig har du dokumentasjon på dette som du kan bruke i hvilken som helst jobb i fremtiden! Kompetanse som du i tillegg kan få: datainnsamling, ledelse, lagerstyring, dokumentasjon, Excel, supply chain management,  analysemetoder.

Her er eksempel på stillingstyper og typiske arbeidsoppgaver innen lager og logistikk:

Lagermedarbeider

  • Plukk og pakk av diverse varer
  • Truckkjøring (må ikke men det er gøy!)
  • Sortering, avless og oppless
  • Forefallende lagerarbeid
  • Forebygging- og retting av feil, samt vedlikehold
  • Sikre at HMS, kvalitet og matsikkerhet ivaretas til enhver tid

Maskinoperatør

  • Sikre en mest mulig optimal produksjon gjennom god håndtering av maskiner og utstyr i produksjonsområdet
  • Sikre at HMS, kvalitet og matsikkerhet ivaretas til enhver tid
  • Sørge for godt renhold, inspeksjon og enklere vedlikehold av linjene
  • Rapportere stopp og stopp-årsaker 
  • Følge opp avvik på linjen som svinn, effektivitetstap og kvalitetstap

Ruteplanlegger

  • Planlegge ruter i henhold til tildelt ansvar, rutiner og avtalte frister 
  • Sikre effektiv bruk av tid, ressurser og arbeidskraft
  • Videreformidle informasjon om ruter og transportbestilling til riktige aktører
  • Sørge for riktig informasjonsflyt i alle ledd
  • Gjennomføre ukentlige statusmøter med andre avdelinger
  • Annet forefallende arbeid

På tide å gjøre noe? registrer deg her

Gode erfaringer

Her er hva våre medarbeidere sier om å jobbe hos innen lager og logisikk:

«Det jeg liker med Randstad er at de ser deg som enkeltindivid og får deg til å føle deg viktig, De jobber for at du skal få den stillingen du ønsker og ikke minst, de tar den ‘praten med sjefen’ som du aldri helt vet hvordan du skal starte.»
Jeanette

«Min erfaring med å jobbe for Randstad er veldig god. De er rask med tilbakemeldinger og god på å følge opp når en er i ett oppdrag.»
Vanja

Et viktig poeng er også at når du jobber gjennom Randstad, så er det vi som er arbeidsgiveren din. Det betyr at du vil kunne snakke med oss om alt som har med arbeidsforholdet ditt. Det gjør det også enklere dersom du underveis føler at du ikke er på helt riktig plass. Vi kan hjelpe deg med å få et nytt oppdrag et annet sted uten at du får påfallende hull i CVen. Vi vil også være din rådgiver underveis, slik at du ikke trenger å forholde deg til  mange forskjellige mennesker selv om du tar oppdrag på ulike steder. 

Start med å bruke 5 min på å registrere i databasen vår, eller se alle våre ledige stillinger innen lager og logistikk. Og du? Noen ganger så har kundene være det travelt, så da kan det hende rekrutterne våre ikke rekker og skrive en stillingsannonse, men sjekker databasen først. Derfor er det vel investerte minutter å lage en profil selv om du ikke finner en jobb i ditt nærmiljø akkurat nå

populær jobb-coaching hos Frelsesarmeen.

Jon fra Randstad Care

Gjennom Randstad with heart får alle ansatte i Randstad over hele verden en arbeidsdag i året til å engasjere seg i ideelt arbeid. Det var denne dagen de ansatte i Randstad Care brukte da de ga råd og tips til deltakerne i aktivitetstilbudet “Sammen” denne torsdagen i november. 

Sammen gir tilbud om fellesskap og gode opplevelser for både barn og voksne. Eksempler på aktiviteter er språkkafé, åpent hus med matlaging og felles måltider, og klesutdeling.

– Vi i Frelsesarmeen driver også rådgivning i jobbsøking, gir tips til CV-oppsett og hvordan man skal skrive søknader. Men å få konkret konkret rådgivning fra folk som ha det som jobb å koble jobbsøkere og arbeidsgivere er selvsagt ekstra verdifullt. Vår egen rådgivning ligger på noe enklere nivå, sier en smilende Heidi Jørgensen, som er koordinator for Sammen hos Frelsesarmeen på Grønland. 

Jørgensen påpeker at tilbudet om jobb-coaching var veldig populært. Her var det “førstemann til mølla”-prinsippet som gjaldt. Påmeldingen ble faktisk stoppet da 40 hadde meldt interesse. 

– For at dette skal bli verdifullt for deltakerne og virkelig hjelpe dem videre, må vi ha tid til å snakke ordentlig med hver enkelt. Da må vi dessverre begrense antallet som kan få være med sier Carolina Hanssen, leder for sykepleierteamet i Randstad Care. Hun var selv en av dem som ga råd og tips denne torsdagen.

I tillegg til konkrete tips ut hvilket stadium man stod på i jobbsøkingen, holdt ansatte i Randstad Care foredrag om norsk arbeidskultur, lover og regler i arbeidslivet og hva som er lurt og ikke lurt i en arbeidssøkerprosess.  

Blant dem som ønsket hjelp var det nyankomne flyktninger fra Ukraina, som naturlig nok aldri har jobbet i Norge, andre innvandrere som har jobbet før, men nå var på ny jobbjakt og studenter som ønsket jobb i friår før neste skoleår. Noen hadde utdanning og erfaring fra helsesektoren, andre var ute etter jobb i helt andre samfunnsområder. 

– Vi håper at denne dagen har virket som en boost for mange av deltakerne, slik at de nå får inspirasjonen til å stå på videre for å skaffe seg en jobb. Med helt konkrete råd om hva som bør være neste steg, blir det hele enklere. Og vi i Frelsesarmeen skal være støttespillere i dagene framover, forsikrer Jørgensen i Sammen på Grønland. 

– Denne dagen har definitivt vært en snakkis i etterkant blant oss som var med fra Randstad. Alle kan vi se og lese nyheter fra krigen i Ukraina hver dag. Da gjør det inntrykk på oss å møte personene bak nyhetsinnslagene og høre dem fortelle om flukten fra Ukraina, savnet av venner og familie og det livet de en gang hadde. Også møte med mennesker som står utenfor arbeidslivet og møter mange problemer som vi som har jobb ikke møter, gjør at vi reflekterer i etterkant, sier Carolina Hanssen i Randstad Care. 

Og den store, gode nyhetene til slutt er at her blir det reprise – og mer enn det. Randstad Care har tilbudt Frelsesarmeen på Grønland å gjøre dette to ganger i året, i årene fremover. 

Her er noen av dem vi møtte: 

Kurdistan Ismail Ali, Kurdistan

– Min første jobb i Norge var å servere ved en større middag på et hotell. Jeg fikk helt sjokk da jeg kom til bordet og så alle glassene som stod på hver plass. Damen som satt der reagerte da jeg begynte å skjenke i glass nummer to. Da glass nummer tre var fylt, skjønte jeg at jeg hadde gjort en tabbe, ler Kurdistan Ismail Ali. 

Hun ba om unnskyldning og skyndte seg ut på kjøkkenet med de fulle glassene. Venninnen, som snakket norsk, forklarte poenget. Dermed var det ut igjen med nye glass. Etter at middagen var over og jobben gjort, var det Kurdistan som fikk mest skryt av sjefen. 

Jeg møter henne der hun går rundt hos Frelsesarmeen med to ark i hendene. Det er CVen hennes. Nå skal den fikses. “Hennes” konsulent i Randstad Care har nemlig gitt klare innpsill. 

– Jeg skal oppdatere informasjonen, og så må jeg bytte rekkefølge på noe og så skal jeg skrive noen setninger om nøkkelkompetansen min øverst, forklarer hun. 

Kurdistan har vært i Norge snart 20 år og har mye jobberfaring. Jobbene har hun fått ved å ta med CVen, gå inn døren til den arbeidsplassen hun ønsker å jobbe på og presenterer seg. Det har oftest ført til gode resultater. Hun har bygd opp en imponerende CV. Fra Kurdistan har hun frisørerfaring. I Norge har det vært butikkjobber, og kantine- og restauranterfaring har hun massevis av. Så topper hun det hele med i flere år å ha drevet egen restaurant. 

Nå er målet å få en jobb som bare er på dagtid. Datteren trenger naturligvis mamma etter skoletid. 

Den som ansetter Kurdistan behøver ikke å bekymre seg lærevilligheten hennes. – Da jeg skulle jobbe i grønnsakbutikk på Grønland måtte jeg fortest mulig lære meg alle tallkodene på de ulike varene. Da pugget jeg rett og slett. Jeg laget ark med navnet på grønnsakene og tilhørende tallkode, og datteren min “hørte” meg på kvelden, forteller Kurdistan. Dette førte selvsagt til at kassajobben gikk som en drøm etter bare noen få dager.  

Tatiana Stakhova fra Ukraina

Tatiana kommer strålende fornøyd inn i Frelsesarmeens lokaler på Grønland. I dag har det nettopp skjedd noe stort: Mannen hennes har fått jobb som maler, arbeidskontrakten er nettopp skrevet under. Dette gir selvsagt Tatiana en “boost” på veien for å oppnå det samme. 

Tatiana er flyktning fra Ukraina og ivrig etter å få seg jobb i Norge. Hun har koblet seg på tilbudet Frelsesarmeen gir og har nettopp hørt foredragene fra Randstad om ulike aspekter ved norsk arbeidsliv. Hun er klar på prioriteringene framover. 

– Det viktigste nå er å å lære seg norsk. Samtidig må jeg får oversatt diverse dokumenter, og ikke minst sette opp CV på norsk, forteller hun. 

Hun har bakgrunn fra skolesektoren i Ukraina og har jobbet med barn fra 7-10 år og 10-15-åringer. Det betyr at hun holder et øye med skolesektoren i Norge med tanke på jobb, men også er åpen for andre ting. Det viktigste er en jobb, for hun forstår at en jobb er veien til å lære språk og komme seg inn i det norske samfunnet. Vi krysser fingrene og ønsker lykke til. 

Syed Tahir Hussain

Syed Tahir Hussain er nok den med høyest kompetanse av alle som er til stede i Frelsesarmeens lokaler denne torsdagen. Han og kona er flyktninger fra Poltava i Ukraina. Der drev Syed eget firma. – Det å studere i Ukraina var billigere enn å studere i mange andre land. Mange søkte seg derfor til universitetene i landet før krigen. Mitt firma var bindeleddet mellom studenten og utdanningsinstitusjonen, forteller han. Firmaet hjalp studenter fra 43 land.

I tillegg til å ha vært leder i eget firma, har han en mastergrad i “business administration” og jobberfaring fra flere land; Pakistan, Arabiske Emirater og Ukraina. 

I dag står han og kona på ganske bar bakke i Norge. Leiligheten, bilen, pengene og firmaet ble igjen i Poltava. Etter en traumatisk flukt fra Ukraina med alt de kunne ta med i 4-5 bagger, kom de til Norge for kort tid siden. Nå gjelder det å stable på beina et nytt liv i landet vårt.

Norskundervisningen er godt i gang på Rosenhoff voksenopplæringssenter i Oslo. Samtidig er han opptatt av å lære seg systemet i Norge. Syed stiller derfor masse spørsmål til foredragsholderne fra Randstad Care. Hvordan kan han for eksempel komme seg rundt at han faktisk er overkvalifisert til mange jobber? Samtidig tenker han på hvilke muligheter som ligger foran han. Kanskje er det mulig å starte firma i Norge? 

Allerede nå er han full av takknemlighet og opptatt av hvilket bidrag han kan gi til det norske samfunnet. – Vi kom tomhendte, Norge har tatt i mot oss og tar seg av oss. Da må vi gi noe tilbake til Norge for den muligheten vi har fått. Norge er best, sier han. 

Randstad With Heart, strikking og psykiatri

Jeg er veldig glad i nesten alt som har med hav å gjøre, sier Jannicke Voss, bemanningsansvarlig på legeteamet i Randstad Care. Aller best liker hun seg på hytta på en øy på sørvest-landet, eller på et av fyrene man kan overnatte på langs norskekysten.

Det skal vi komme tilbake til. 

Men visste du at Randstad har et sosialt engasjement kalt Randstad With Heart? Dette er et engasjementet der den enkelte ansatte har en arbeidsdag i året som de kan bruke til å gjøre en sosial innsats. Jannicke brukte denne dagen til planlegging av strikkeinnsatsen for 2022. Hun og flere driver en strikkebutikk, der inntektene går til Barnekreftforeningen. Et prosjekt som går rett inn i Randstad With Heart-konseptet. 

strikking for veldedig formål

Jannicke har en storesøster. De to søstrene hadde lyst til å finne et felles prosjekt de kunne hygge seg med, et prosjekt som skulle være gøy og lystbetont.

Vi tok utgangspunkt i hva vi var gode på, og landet raskt på at det skulle innebære strikking. Søsteren min jobber med innholdsproduksjon, og er god på markedsføring. Dermed var det lavterskel for oss å koble strikking og markedsføring sammen, forteller hun.

Butikken heter strekkstrikken.no og selger ferdigstrikkede plagg.

– Vi er tre stykker som strikker. Innimellom får vi også tilsendt plagg som noen har strikket, og som vi selger videre. I starten kjøpte vi garn selv, nå får vi veldig mye garn donert fra garnprodusenter og -butikker, forteller hun. De har også inngått et lite samarbeid med damen bak det kjempepopulære strikkemerket Petite Knit. Nå får de lov å strikke etter hennes design og selge plaggene.

Pengene de får inn doneres i sin helhet til Barnekreftforeningen. Pengene er øremerket forskning på behandling, og forebygging av senskader hos unge kreftpasienter. Tilsammen har butikken levert imponerende 150 000 kroner til Barnekreftforeningens arbeid siden starten i 2019. 

På jobben i Randstad Care sitter Jannicke som nevnt i legeteamet med ansvar for å formidle både lege- og psykologspesialister som kan fylle hullene ute i helse-Norge. Selv er hun sykepleier, med videreutdanning i psykiatri og med lang fartstid fra sikkerhetspsykiatrien.

hvorfor sykepleie og psykiatri?

– Drømmen var å bli jordmor, det var hovedgrunnen til at jeg begynte på sykepleierutdanningen. Gjennom studieårene endret drømmen seg, men jeg er veldig glad for at jeg har den utdanningen, forteller hun.  

– I tillegg visste jeg at sykepleien gir deg mange bein å stå på. Med grunnutdanningen på plass, kan man lese seg opp og vipps så kan man jobbe i et helt annet felt, uten å måtte “begynne helt på nytt”, påpeker hun. 

Interessen for rus og psykiatri kom gjennom praksisopphold i studietiden.

– Jeg fikk veldig mye innsikt i hva det vil si å være rusavhengig. Det vekket engasjementet hos meg. Samtidig ble jeg etter noen år sliten av å motivere rusavhengige til å trappe ned, noe som ikke er noen lett jobb. Dermed gikk turen videre til sikkerhetspsykiatrien på Dikemark.

Hun har en grunnleggende nysgjerrighet på folk som mange i samfunnet vårt foretrekker å ikke forholde seg til; for eksempel personer som begår tilsynelatende uprovoserte drap.

– Det er vanvittig lærerikt å møte menneskene bak handlingene, og overskriftene i media. Hvem er de menneskene som uten åpenbare foranledninger utøver alvorlig vold eller tar liv, og hvilken bakgrunn har de? Det rykker litt i sykepleierfoten når jeg leser disse sakene, for disse menneskene havner hos mine tidligere kolleger, forteller hun. 

Når hun i 2021 havnet i rekrutteringsbransjen, var det litt sånn “veien blir til mens vi går”. Hun trengte pause fra klinikken, kjente en som jobbet i Randstad og vipps var hun inne på en ny vei.

– Ingen i min familie jobber i helsevesenet. Alle jobber i markedsføring og reklame, og så litt rart på meg da jeg sa jeg ville bli sykepleier. Min far mente jeg ville passe bedre innen markedsføring, og nå er jeg faktisk inne på det sporet; jobben i Randstad Care er jo mye salg og markedsføring. 

andre perspektiver

Gjennom vikarbyråbransjen har Jannicke fått et nytt blikk på psykisk helsevern.

– Det er verdifullt å få et fugleperspektiv på organisering av psykisk helsevern i dette landet. Jeg føler at byråene er et godt supplement til helsevesenet, sier hun.

Nå er det på tide å komme tilbake til sjø og hav og ikke minst fyr. Jannicke vokste opp med mor og far og den nevnte storesøsteren i Kristiansand. Tett knytning til sjøen både hjemme og på hytta på en øy på Sørvestlandet, gjorde henne veldig begeistret for alt som har med sjø og hav å gjøre.

– Jeg liker å padle kajakk, kjøre båt, dykke etter blåskjell og østers, fiske og mye annet, forteller hun begeistret.

Langs kysten er en rekke nedlagte fyr pusset opp og leies nå ut til turister. Familien Voss har “en greie” med å leie fyr og reise på tur sammen. – Det er julegave i vår familie å gi hverandre fyrtur. For meg er det meditasjon og sitte på et fyr, og se ut over havet.

nye eventyr

I begynnelsen av februar neste år tar hun det et skritt videre: da mønstrer hun på seilskuta Christian Radich på Gran Canaria. Hun får fast grunn under føttene først en måned senere, da mønstrer hun av i Lisboa. Ved siden av Jannicke ombord, er det faste mannskaper og en gjeng med 50 ungdommer som har sine utfordringer i livet. Hun skal være en av to sykepleiere ombord under seilasen.

– Jeg gleder meg voldsomt til turen, men gruer meg også litt. Jeg har vært med på en sjarmøretappe med skoleskipet Sørlandet tidligere, men dette blir noe annet.

på jakt etter læring.

 – Hver dag er forskjellig, jeg lærer noe nytt hele tiden, forklarer hjemmesykepleier Carolina Garcia.

Randstad Care har mange oppdrag i hjemmesykepleien rundt omkring i kommunene. Problemet er at mange kandidater takker nei til disse oppdragene, uten at vi helt forstår hvorfor. Vi har spurt litt rundt omkring, men det har vært vanskelig å få svar. Men her kom altså svaret, i den forstand at det noen ser på som positivt, kan være negativt for andre. 

I motsetning til mange av våre vikarer, er Carolina Garcia trygg i hjemmesykepleieoppdragene. Hun liker nettopp det at det er en sammensatt jobb med mye variasjon. Carolina har derfor fått 10 prosent jobb i Randstad Care sentralt. Hun skal hjelpe  vikarene til å bli faglig trygge i de oppgavene man gjør i hjemmesykepleien. Det skal hun gjøre på flere måter: gjennom møter, gjennom skriftlig dokumentasjon og gjennom å svare på spørsmål dere sender på e-post. Målet? At flere takker ja til oppdrag i hjemmesykepleien.

usikre på oppdragene?

– Jeg tror at det er to grunner til at mange nøler, som kommer an på om man har prøvd å jobbe som hjemmesykepleier før eller ikke. Jeg tror at disse som ikke har allerede prøvd takker nei til det fordi de er redde. Det er veldig annerledes enn på sykehus for eksempel, der er det 100 folk som kan hjelpe deg. På den andre siden, disse som allerede har prøvd det, avviser det fordi noen steder får man masse oppgaver som egentlig ikke er sykepleier-oppgaver. Men dette er avhengig av hvor mange som er til stede på jobb og hvor mye ansvar man tar selv. Alle oss kan bidra til at sykepleiere blir bedre brukt.

Hun forteller at flere kommuner nå tester ut løsninger der man setter sammen ambulerende team med sykepleiere som løser sykepleieroppgaver i kommunen uavhengig av hvilken avdeling eller tjeneste brukeren hører til. 

Et ekstra poeng i denne sammenhengen er at vi i Randstad Care opplever også at noen sier nei takk til hjemmesykepleien fordi de ikke tør å kjøre bil, selv om de faktisk har førerkort. 

Carolina ler. Selv er hun helt trygg på bilkjøring, både i Norge og Spania. Men å trygge folk i bilen er ikke en del av hennes oppdrag. Har du førerkort, men er utrygg i bilen, kan vi hente inn en kjørelærer som hjelper deg i gang et par timer. Dermed er det bare å sette seg bak rattet. 

ikke et konkurransemenneske

Carolina vokste opp i en landsby ikke langt fra Madrid. Far er dataprogrammerer, mor jobbet i catering. Og så er det en to år yngre søster, som ikke følger i storesøsters fotspor, men skal bli lærer. 

Selv var Carolina en av dem som ikke visste helt hva hun skulle studere, for mulighetene var mange. Hun snuste litt på medisin, for hun er interessert i hvordan kroppen fungerer, kjemi og biologi var favorittfagene hennes.

– Men jeg liker ikke konkurranse. På studier i Spania er det ofte stor konkurranse. Med medisin eller farmasi visste jeg at det ville bli minst fem nye år med kamp om de beste karakterene. Det orket jeg ikke, forteller Carolina. Dermed ble det sykepleie. Hun er en av dem som liker å jobbe turnus .

– Jeg opplever det som jeg har stor frihet når jeg plutselig kan ha fri en dag midt i uken, smiler hun. 

Hun forklarer at i Spania settes man som sykepleier opp på en liste. Plassen den enkelte får er avhengig av erfaring, utdanning osv. Og så er det opp til arbeidsgiver. De plukker dem de vil ha, og tilbyr to uker her, 33 prosent der. Etter hvert som man bygger seg opp, kan man se en fast jobb i det fjerne. Men det kan ta tid.

– Alt dette gjør at det å komme i gang med et liv, med alt det innebærer, tar tid i Spania, sier Carolina. 

tryggere i norge

Carolina hadde faktisk 100 prosent jobb i Spania og var godt fornøyd med det. Men hun hadde en drøm om å jobbe i utlandet. Den ga hun ikke slipp på. Første land på prioriteringslisten var Storbritannia. Men ettersom hun sjekket mulighetene der, opplevde hun at det hele var ganske usikkert, fordi hun måtte ordne alt selv.

– Jeg følte meg mye tryggere med å komme til Norge siden vikarbyrået ordnet papirer, jobb, bolig og alt for meg, sier hun.

Carolina ankom Norge på selveste søndag 17. mai 2020. Først var det karantene i Oslo. 4. juni var første arbeidsdag, eller rettere sagt første kveldsvakt, på medisinsk sengepost på Kongsvinger sykehus. 

– Første dagen opplevde jeg at etter noen timer skjønte jeg ikke noe mer. Det til tross for at det var en colombianer som lærte meg opp og forklarte ting på spansk. Jeg gikk hjem og gråt masse. 

Mandagen etterpå var alt allerede mye bedre, husker hun. Nå har hun kontroll på det meste. Det eneste noen dialekter, det kan fortsatt være litt vanskelig.

Etter tre måneder på Kongsvinger, gikk ferden videre til Sandvika og hjemmesykepleiejobb. 

– Jeg liker å jobbe med andre, men liker også å vite at jeg kan fikse tingene på egenhånd. Det gir selvtillit, sier Carolina. 

overrasket over naturen

– Naturen var det jeg ble mest overrasket over. Her elsker jeg å være mest mulig ute på tur. I Spania var jeg aldri så opptatt av naturen, sier hun. 

Den største opplevelsen i Norge hittil var ute på Tinnsjøen i Austbygdi i Telemark. 

– Det var en overskyet dag, alle skyer og fjellet ble reflektert i vannet. Man kunne se verden under føttene, forteller hun fasinert. I Asker der hun bor, har hun omfavnet norsk friluftsliv i den grad at hun har egen kajakk. Med den padler hun ut til øyene i fjorden mellom Asker og Sandvika. Hun elsker også å grille på stranda. At det er sol nesten døgnet rundt? Ikke noe problem, norsk sommer er veldig bra.

Kanskje forklaringen på at hun er mer opptatt av naturen i Norge enn i Spania, er knyttet til det hun sier hun savner fra Spania. 

– Jeg savner “livet”. I Spania er det 100 filmer å se, 1000 restauranter å spise på, massevis av venner å treffe. Der kan jeg sitte ute og drikke øl med venner en hel kveld. Her i Norge blir det altfor dyrt. 

betalt utdanning

Carolina er typen som alltid er på jakt etter nye utfordringer. Kommer hun dit at hun kan jobben ut og inn, da er den ikke spennende nok lenger. Derfor er hun nå i gang med intensivsykepleierutdanning.

– Når jeg ikke lenger opplever situasjoner der jeg lurer på hvordan jeg skal utføre en oppgave er det på tide å finne på noe nytt. Derfor satser jeg nå på  intensivsykepleie.

Randstad Care betaler for utdanningen hennes, mot at hun binder seg til byrået i ett år etter  at hun er ferdig utdannet. Det skal hun være i løpet av høsten, hvis alt går etter planen.  

Det var faktisk muligheten til å få videreutvikling som gjorde at hun i dag jobber i Randstad Care. Andre byråer hun tidligere jobber med, tilbød ikke slike muligheter. Hun opplever også Randstad Care bedre både fordi de har oppdrag også i sentrale strøk og lengre oppdrag. 

– Jeg opplever at dere leverer den beste totalpakken til meg som sykepleiervikar, sier hun. 

En siste ting: vil du stille Carolina spørsmål om jobb i hjemmesykepleien sender du e-post til carolina.garcia@randstad.no. Hun lover å svare i løpet av en uke

bedre å jobbe i Norge enn å være arbeidsledig i Spania.

Bedre å jobbe i Norge enn å være arbeidsledig i Spania

– Noen ganger ser vi på nyheter at det er dårlig at Norge stjeler sykepleiere fra andre land. Venner av oss har vært arbeidsledige 7-8 måneder i Spania. Vi foretrekker å jobbe i Norge framfor å være arbeidsledig i Spania, understreker Nerea og Charles.

– Det er nesten umulig å få fast jobb i Spania som nyutdannet sykepleier. Systemet er sånn at de uten erfaring får jobb noen timer et sted eller seks dager i måneden på et annet sted. Det er eksempler på sykepleiere som har kontrakt på en time i uka. Det tar mange år før man får fast stilling, sier Charles om arbeidsforholdene for nyutdannede sykepleiere i hjemlandet. 

Jeg sitter med Nerea Cristóbal Bayo og Charles Ramsés Sánchez Santana på skjermen foran meg. De har tatt seg tid til en prat en ettermiddag før de begge skal på jobb i eldreomsorgen i Fitjar på Vestlandet. Nerea jobber på Fitjar Bu- og behandlingssenter, som ha 25 pasienter. Charles jobber både på Bu- og behandlingssenteret og i hjemmetjenesten. Bygda har 40 hjemmeboende eldre som følges opp av hjemmesykepleien.  

Fitjar ligger på øya Stord. De litt over 3000 innbyggerne har Bergen litt nordover, Haugesund litt sørover og Stavanger enda litt lenger sør for Haugesund igjen. Fitjar er plassert midt i øyriket på Vestlandet med andre ord. 

gratis ferje overrasket

Nerea vokste opp i en stor, i norsk målestokk, by rett utenfor Madrid. Charles hadde sine barndomssko godt plantet i selve storbyen Madrid. Det er altså mange sjumilsskritt fra deres liv i Spania til vestlandsbygda Fitjar med tilsammen 65 pasienter i eldreomsorgen. Men de ser bare fordeler. 

– Det er kort avstand til Bergen og kort avstand til Haugesund. På andre siden av øya er det en by, Leirvik, med 20 000 innbyggere, så vi kan komme ganske lett til storby, er de begge enige om. Bil har de ikke, men det går både buss og ferje. Fordelen med disse transportmidlene er at de er miljøvennlige. Med stor begeistring forteller de om da de oppdaget en stor fordel med ferja.

– Den er gratis når det er bare oss og ingen bil! 

avlyser myte om kalde nordmenn

– Vi ville prøve å bo på et lite sted. Det er lettere i begynnelsen for alt er roligere på Fitjar, også på jobb, og når man er ny med språket er det bedre, sier de. 

Jeg legger raskt merke til at Charles bruker “ikkje” når han snakker. – Det var litt språkutfordringer i starten, på grunn av dialekten. Vi har lært oss ord som “nokon, mykje, ikkje, eter, havregraut, utgong, mange gonger”. Fitjar-dialekten når folk er 80 år er vanskelig, innrømmer han. Jeg kan forsikre at selv for en innfødt nordmann kan det noen ganger være vanskelig å forstå eldre mennesker som hele livet har bodd på et sted med en særegen dialekt. 

For Nerea som bare jobber på sykehjemmet er det lettere å integrere seg når hun hele tiden har  mange kolleger og pasienter rundt seg. For Charles, som både jobber sammen med kolleger på sykehjemmet og alene i hjemmetjenesten, er det litt vanskeligere. Men begge fullroser hjelpen de får fra kolleger på jobb og folk de treffer generelt. 

– Første dagen på jobb var helt fantastisk. Vi tenker på nordmenn som personer som er kalde, holder avstand og ikke er så sosiale. Men når jeg kom på jobb var alle veldig åpne, hjelpsomme, alle snakket med meg, forteller han. Dermed er altså myten om oss kalde og usosiale nordmenn slått sprekker i.

De fullroser også systemet hos Randstad med tilganger på prosedyreverktøy for eksempel, der man selv kan lese seg opp på ulike sykepleierutiner og sjekke faglige ting man er usikker på.

– I Spania har vi for eksempel ikke ståheis, så det måtte vi sjekke ut hvordan fungerer. 

forferdelig kaffe

Er det da ingenting de ikke er fornøyd med i Norge? Jo, en ting: matutvalget. Erfaringen deres er at fisken er god, det er stort utvalg av kaker, godt utvalg i godteri, og mye ferdigmat.

–  Nordmenn spiser veldig mye ferdigmat. Hvor er godt kjøtt og ulike typer frukt? Olivenolje fikk vi tak i på Rema 1000, den var spansk, men hadde ikke særlig god kvalitet.

Dessuten er norsk kaffe helt forferdelig, innrømmer de.

krevende sykepleiereutdanning i Spania

Nerea og Charles møtte hverandre under sykepleierutdanningen i Spania.

– Jeg visste at jeg vil jobbe som helsepersonell, da ville jeg få god mulighet til å hjelpe mennesker og det er stor behov for folk med slik utdanning over hele Europa. Men jeg visste ikke om jeg skulle bli lege, sykepleier eller psykolog, sier Nerea. Charles forklarer systemet nærmere: karakterene fra videregående og en ekstra eksamen man må ta avgjør hvilke studie man kommer inn på og på hvilket universitet. Å studere sykepleie i Spania er ganske krevende.  Du må ha 12,5 av 14 poeng for i det hele tatt å komme inn på studiet.

Hvis du senere skulle ønske deg en videreutdanning og spesialkompetanse på et felt, må du ta en eksamen til og deretter være med i konkurransen om studieplassene. Spesialsykepleiere får ofte ikke uttelling for spesialkompetansen, de jobber likevel på en vanlig sykehusavdeling. Når vi legger til at i spansk helsevesen har hver sykepleier mange flere pasienter enn i norsk helsevesen og at lønnen er dårligere, forstår vi at Nerea og Charles allerede på utdanningen bestemte seg for at de etterhvert ville teste jobblivet utenfor Spania.

lettere å få godkjenning i Norge

Tidligere har Charles bodd i USA, Puerto Rico og Den dominikanske republikk og er vant til å reise rundt. For Nerea er det annerledes, hun har bodd samme sted hele tiden. Når de ville ut i verden som sykepleiere, var det flere grunner til at valget falt på Norge.

– Det er mindre papirarbeid og lettere å få godkjenning som sykepleier når man holder seg innenfor EU/EØS-området. Vi vurderte også USA og Canada, men da blir det vanskeligere med papirarbeid og det kan ta lang tid å få godkjenning som sykepleier. 

De berømmer også begge to selskapet Global working, som lærer de spanske sykepleierne norsk og gir dem kunnskap om Norge og forberede dem på arbeidslivet her i landet. Det gjorde det mye enklere å få oppfylt drømmen om utenlandsjobb.

langt til fjellet

Hva har de så gjort den tiden de har vært i Fitjar? 

– Vi har vært i Bergen, der besøkte vi Fløyen, Bergen akvarium, Bryggen, og møtte noen kolleger fra Randstad Care og snakket om forskjeller i helsetjenesten der vi jobber, forteller de. 

I Fitjar har de gått på tur, spist norsk mat på Fitjar hotell og prøvd seg på en fjelltur. Det gikk ikke helt etter boka. – Vi gikk av gårde, men da vi så framover, så vi hvor lang vei det var og bestemte oss for å komme tilbake en annen dag, forteller Charles. 

På planen framover står videre utforsking av Fitjar. – Vi må finne ut hvor treningssenteret er. Dessuten er det en kino i Fitjar, men vi har ikke funnet ut hvor den er. 

Språkkafé finnes og dit skal de for å trene norsken sin. Ny fjelltur er selvsagt også på gang, med mat i sekken og mulighet til å være borte hele dagen. Og så er det testing av kajakkpadling til sommeren.

For Nerea og Charles blir livet i Fitjar ikke kjedelig, i alle fall ikke med det første.

4 tegn på at du bør bytte jobb i 2022.

4 tegn skifte jobb 2022

Et av spørsmålene vi som jobber med rekruttering ofte får er: Når bør jeg bytte jobb? Det er nok vanskelig å gi en tommelfingerregel for når du bør se deg om etter ny arbeidsgiver. Det er derimot noen kontrollspørsmål det kan være lurt å stille seg selv før du vurderer å bytte. Er svaret på ett eller flere av spørsmålene under “Nei”, så kan mye tyde på at tiden er inne for å se seg om etter et nytt sted å fortsette karrieren. 

trives du på jobben?

Det ene elementet som kanskje betyr mest for nordmenn i den daglige jobben er godt arbeidsmiljø. I alle Randstads undersøkelser, er det dette flest svarer at de legger vekt på når de vurderer om de skal bytte jobb eller forbli hos nåværende arbeidsgiver. Vi tilbringer mye tid på jobb, og dersom vi bruker dagene til å mistrives kan det fort bli tungt å gå på arbeid. 

Selvfølgelig trenger ikke hvert eneste minutt på jobben å være morsomt. Er det likevel slik at du over lengre tid opplever at du mistrives er det kanskje et tegn på at noe er galt. Her er det også en ide å gå i seg selv om tenke over hvordan du selv bidrar til trivsel og miljø på jobben. Trivsel handler mye om personlige preferanser, så her er det bare du selv som kan føle på hva du trives med og hva som gjør jobben tung. 

Les mer: 7 grunner til å bytte jobb, selv om du ikke vil

lærer du noe?

Utvikling og læring er viktig for de fleste av oss. Det er også med på å motivere oss. Det er lite som er mer tilfredsstillende enn når vi mestrer ny kunnskap og føler at vi utvikler oss. Læringskurven er sjelden høyere enn den første perioden i en ny jobb. Da kaster du deg gjerne over nye oppgaver, får nytt ansvar og opplæring. Sakte med sikkert mestrer du de nye tingene, og etterhvert blir dette rutine. Uten at du får nytt ansvar og nye muligheter vil du oppleve at du stagnerer. En viktig del av de å være attraktiv som jobbsøker er å kunne vise at man mestrer å ta til seg ny kunnskap.

Er det lenge siden du har følt at du har utviklet deg og tilegnet deg nye ferdigheter? Her finnes det kanskje muligheter hos dagens arbeidsgiver? Føler du derimot at du har maksimert den kunnskapen du kan tilegne deg i dagens stilling bør du ta en vurdering av hva du ser for deg som neste steg på karrieren. 

blir du hørt?

For å gjøre framskritt både på det personlige og profesjonelle plan er det viktig å bli hørt. Føler du at du blir tatt på alvor på jobben? Kommer du med forslag som blir tatt tak i, eller har du følelsen av at du ikke blir sett? Er du lenge i en jobb kan du fort bygge en posisjon som en nøkkelmedarbeider, men noen ganger kan også det motsatte skje. Du opplever at nyansatte får flere muligheter og bedre betingelser, mens du selv stagnerer. 

Dersom dine personlige ambisjoner ikke står i stil med arbeidsgivers målsetninger kan det kanskje bli tunge dager. Det er viktig for de fleste av oss å bli respektert og hørt, og dersom du blir tatt som en selvfølge eller føler deg forbigått i det daglige, kan det bygge seg opp mye frustrasjon over tid. 

Du har kanskje også en tanke om hvor du ser deg selv om noen år. Dersom du ikke ser at din egen arbeidsgiver kan oppfylle målene dine så er det lurt å vurdere hvordan du på best mulig måte kan nå disse. 

Les mer: arbeidsledig, hva nå? 13 tips som skaffer deg jobb.

får du tid til både jobb og privatliv?

Balansen mellom jobb og privatliv er viktig for oss alle. I løpet av pandemien fikk mange arbeidstakere nye perspektiver med tanke på hva som betyr noe i hverdagen. Kanskje bruken av hjemmekontor ga noen ekstra timer med familien på grunn av spart tid på pendling? De fleste av oss ønsker at fordelingen mellom jobb og fritid skal balanseres slik at vi ikke føler at vektskålen tipper i feil retning. I perioder kan mange oppleve at jobben tar mye tid. Er det derimot slik at det over tid blir så krevende at det går utover privatlivet vil man ende opp med en følelse av å brenne lyset i begge ender. Dersom du tar opp dette med lederen din og ikke finner en løsning du kan leve med, er det kanskje på tide å vurdere andre muligheter?

neste steg

Til syvende og sist er det sjelden en enkelt faktor som gjør at du bytter jobb. Det er den totale opplevelsen over tid som bør være avgjørende. Alle har perioder som kan være vanskeligere enn andre. Er det likevel slik at svaret på flere av spørsmålene over er “Nei” så kan det være at et jobbskifte kan være steget du trenger for å få en bedre hverdag. 

Uansett hvordan jobbsituasjonen din er, vil det for mange arbeidstakere være store muligheter i dagens arbeidsliv. Antallet ledige stillinger er høyt, og valgmulighetene er derfor også gode. Faktisk er det slik at det aldri har vært flere muligheter for ny jobb enn i 2022. Bruk tiden godt til å vurdere hva som er riktig for deg. Dersom du kommer til konklusjonen at du har tenkt å bytte jobb så ta gjerne en titt på Randstad sine ledige stillinger. 

Finner du ikke det du er ute etter med en gang anbefaler vi deg å registrere en profil hos oss. På den måten øker du dine muligheter til å finne drømmejobben. En registrert profil gjør at vi kan ta direkte kontakt med deg om vi skulle finne en stilling som passer din profil.

Norske arbeidstakere jobber i snitt mellom 4 og 5 år hos samme arbeidsgiver før de bytter.