Forfatter: Christian Børresen

med Spanias beste kardiolog på laget.

Hammerfest kommune har toppet laget som hjelper innbyggerne med hjerteproblemer. Via Randstad Care har kommunen sikret seg Spanias beste kardiolog. I turnus to uker på og to uker av, er han på plass på sykehuset for å hjelpe hammerfestinger med dårlig hjerte.

Når han ikke er i Hammerfest er han hjemme i Benidorm, som mange nordmenn kjenner som ferieparadis. For Luis Gonzales er pendlingen mellom turist-pregede Benidorm og rolige Hammerfest perfekt.

Det var i 2021 at han ble kåret til Spanias beste kardiolog. Han gjør det raskt klart at dette ikke er en tradisjonell medisinsk pris. – Jeg har ikke forsket meg fram til ny kunnskap på kardiologifeltet eller tilsvarende, sier han.

Den ene faktoren som gjorde at Luis kom øverst på pallen var pasientene hans. De ble nemlig spurt om hvor fornøyd de var med den behandlingen de fikk. Fra dem fikk han full score. – Den andre grunnen til at jeg fikk prisen er min aktivitet i sosiale medier, der jeg skriver artikler om kardiologiske temaer.

Utfordringer i Spania

Han opplevde et spansk helsevesen der han stadig fikk mindre tid med pasientene. Dermed rakk han ikke å forklare det som egentlig er kompliserte medisinske tilstander. Pasientene satt igjen med spørsmål han ikke rakk å svare på. Kunnskapen måtte formidles via andre kanaler. Og hva er da bedre enn å ta i bruk sosiale medier? 

På Facebook og Instagram driver han i dag kontoer under navnet “@luislopezcardiologo”. Der kan både pasientene hans og alle andre få innsikt i og kunnskap om problemer i hjerte- og karsystemet vårt. Følger du kontoene, får du også mange gode tips og råd om hva du kan gjøre for å ta vare på hjerte ditt. 

For Luis gikk veien til Norge via Sverige. Faren hans i Spania drev business og reiste rundt i verden. Det innebar at han fikk kontakter i ulike land. En god venn bodde i Sverige. Luis sin far tok med familien på sommerbesøk dit. Da Luis som lege ville spesialisere seg i kardiologi, var det farens venn som foreslo at han skulle ta spesialiseringen i Sverige. Selv hadde Luis lyst til å reise ut. – Jeg hadde en drøm om å oppleve en annen kultur, lære et annet språk og se andre systemer i helsesektoren, sier han. Sverige, og Norge, er langt fremme på kardiologi, og da ble det i 1999 spesialisering i Sverige. 

Språkproblemer

Den første tiden i Sverige var krevende. – Det var hardt i begynnelsen, jeg tror jeg studerte svensk 12 timer i døgnet de første ni månedene, beskriver han. 

Etterhvert satt språket og spesialiseringen kom på plass. Det ble opphold på store og anerkjente svenske sykehus og studiesteder, blant annet Sahlgrenska i Gøteborg og Karolinska i Stockholm. Alt gikk bra, men over tid var Luis ikke helt fornøyd med utviklingen i det svenske helsesystemet. – Jeg opplevde etterhvert at helsesystemet ble mer presset, det var stor belastning og mye køer. Arbeidsmiljøet var heller ikke det beste. Han hadde en sykepleiervenn som anbefalte Norge og Randstad Care. Og så ble det sånn. 

Hans møte med Norge ble turistparadiset Lofoten. Deretter ble Nordkapp krysset av på listen, før han kom til Hammerfest. Nå er det to uker i Hammerfest og to uker i Benidorm, der han bor med familien. Denne “turnusen” trives han veldig godt med. 

Han forteller at kona hans driver business i Spania. Dermed har det vært vanskelig for henne å være med mannen først til Sverige og senere til Norge. Men det har fungert fint at hun har “holdt fortet” i Benidorm, mens han har pendlet mellom Hammerfest og hjembyen på Solkysten i Spania. 

Likebehandling

– Nå har jeg en fot innenfor i Skandinavia. Jeg har investert mye i å lære meg språket og blitt kjent med land og kultur, så nå ønsker jeg å utnytte dette til fulle, sier han. 

Og han er veldig begeistret for Skandinavia og Norge. – Norge er et veldig demokratisk land. Alle har de samme rettighetene. I helsevesenet har alle tilgang til behandling og god pleie. Det er ikke noe hierarki, jeg kan drikke kaffe med sjefen og vi snakker sammen som om vi var på samme nivå, forteller han. 

I Spania er det et omfattende hierarki i helsevesenet, der det er mange nivåer oppover i systemene som skaper hindringer.

Dermed ser Luis for seg at han skal fortsette å bruke ekspertisen sin både i Norge og Spania.  Han er veldig glad i å reise, og opplever Randstad Care som en seriøs samarbeidspartner. Da kan Hammerfest kommune og hammerfestingene glede seg over at den spanske prisvinneren blir med på laget i årene som kommer også.

 

på jakt etter læring.

 – Hver dag er forskjellig, jeg lærer noe nytt hele tiden, forklarer hjemmesykepleier Carolina Garcia.

Randstad Care har mange oppdrag i hjemmesykepleien rundt omkring i kommunene. Problemet er at mange kandidater takker nei til disse oppdragene, uten at vi helt forstår hvorfor. Vi har spurt litt rundt omkring, men det har vært vanskelig å få svar. Men her kom altså svaret, i den forstand at det noen ser på som positivt, kan være negativt for andre. 

I motsetning til mange av våre vikarer, er Carolina Garcia trygg i hjemmesykepleieoppdragene. Hun liker nettopp det at det er en sammensatt jobb med mye variasjon. Carolina har derfor fått 10 prosent jobb i Randstad Care sentralt. Hun skal hjelpe  vikarene til å bli faglig trygge i de oppgavene man gjør i hjemmesykepleien. Det skal hun gjøre på flere måter: gjennom møter, gjennom skriftlig dokumentasjon og gjennom å svare på spørsmål dere sender på e-post. Målet? At flere takker ja til oppdrag i hjemmesykepleien.

usikre på oppdragene?

– Jeg tror at det er to grunner til at mange nøler, som kommer an på om man har prøvd å jobbe som hjemmesykepleier før eller ikke. Jeg tror at disse som ikke har allerede prøvd takker nei til det fordi de er redde. Det er veldig annerledes enn på sykehus for eksempel, der er det 100 folk som kan hjelpe deg. På den andre siden, disse som allerede har prøvd det, avviser det fordi noen steder får man masse oppgaver som egentlig ikke er sykepleier-oppgaver. Men dette er avhengig av hvor mange som er til stede på jobb og hvor mye ansvar man tar selv. Alle oss kan bidra til at sykepleiere blir bedre brukt.

Hun forteller at flere kommuner nå tester ut løsninger der man setter sammen ambulerende team med sykepleiere som løser sykepleieroppgaver i kommunen uavhengig av hvilken avdeling eller tjeneste brukeren hører til. 

Et ekstra poeng i denne sammenhengen er at vi i Randstad Care opplever også at noen sier nei takk til hjemmesykepleien fordi de ikke tør å kjøre bil, selv om de faktisk har førerkort. 

Carolina ler. Selv er hun helt trygg på bilkjøring, både i Norge og Spania. Men å trygge folk i bilen er ikke en del av hennes oppdrag. Har du førerkort, men er utrygg i bilen, kan vi hente inn en kjørelærer som hjelper deg i gang et par timer. Dermed er det bare å sette seg bak rattet. 

ikke et konkurransemenneske

Carolina vokste opp i en landsby ikke langt fra Madrid. Far er dataprogrammerer, mor jobbet i catering. Og så er det en to år yngre søster, som ikke følger i storesøsters fotspor, men skal bli lærer. 

Selv var Carolina en av dem som ikke visste helt hva hun skulle studere, for mulighetene var mange. Hun snuste litt på medisin, for hun er interessert i hvordan kroppen fungerer, kjemi og biologi var favorittfagene hennes.

– Men jeg liker ikke konkurranse. På studier i Spania er det ofte stor konkurranse. Med medisin eller farmasi visste jeg at det ville bli minst fem nye år med kamp om de beste karakterene. Det orket jeg ikke, forteller Carolina. Dermed ble det sykepleie. Hun er en av dem som liker å jobbe turnus .

– Jeg opplever det som jeg har stor frihet når jeg plutselig kan ha fri en dag midt i uken, smiler hun. 

Hun forklarer at i Spania settes man som sykepleier opp på en liste. Plassen den enkelte får er avhengig av erfaring, utdanning osv. Og så er det opp til arbeidsgiver. De plukker dem de vil ha, og tilbyr to uker her, 33 prosent der. Etter hvert som man bygger seg opp, kan man se en fast jobb i det fjerne. Men det kan ta tid.

– Alt dette gjør at det å komme i gang med et liv, med alt det innebærer, tar tid i Spania, sier Carolina. 

tryggere i norge

Carolina hadde faktisk 100 prosent jobb i Spania og var godt fornøyd med det. Men hun hadde en drøm om å jobbe i utlandet. Den ga hun ikke slipp på. Første land på prioriteringslisten var Storbritannia. Men ettersom hun sjekket mulighetene der, opplevde hun at det hele var ganske usikkert, fordi hun måtte ordne alt selv.

– Jeg følte meg mye tryggere med å komme til Norge siden vikarbyrået ordnet papirer, jobb, bolig og alt for meg, sier hun.

Carolina ankom Norge på selveste søndag 17. mai 2020. Først var det karantene i Oslo. 4. juni var første arbeidsdag, eller rettere sagt første kveldsvakt, på medisinsk sengepost på Kongsvinger sykehus. 

– Første dagen opplevde jeg at etter noen timer skjønte jeg ikke noe mer. Det til tross for at det var en colombianer som lærte meg opp og forklarte ting på spansk. Jeg gikk hjem og gråt masse. 

Mandagen etterpå var alt allerede mye bedre, husker hun. Nå har hun kontroll på det meste. Det eneste noen dialekter, det kan fortsatt være litt vanskelig.

Etter tre måneder på Kongsvinger, gikk ferden videre til Sandvika og hjemmesykepleiejobb. 

– Jeg liker å jobbe med andre, men liker også å vite at jeg kan fikse tingene på egenhånd. Det gir selvtillit, sier Carolina. 

overrasket over naturen

– Naturen var det jeg ble mest overrasket over. Her elsker jeg å være mest mulig ute på tur. I Spania var jeg aldri så opptatt av naturen, sier hun. 

Den største opplevelsen i Norge hittil var ute på Tinnsjøen i Austbygdi i Telemark. 

– Det var en overskyet dag, alle skyer og fjellet ble reflektert i vannet. Man kunne se verden under føttene, forteller hun fasinert. I Asker der hun bor, har hun omfavnet norsk friluftsliv i den grad at hun har egen kajakk. Med den padler hun ut til øyene i fjorden mellom Asker og Sandvika. Hun elsker også å grille på stranda. At det er sol nesten døgnet rundt? Ikke noe problem, norsk sommer er veldig bra.

Kanskje forklaringen på at hun er mer opptatt av naturen i Norge enn i Spania, er knyttet til det hun sier hun savner fra Spania. 

– Jeg savner “livet”. I Spania er det 100 filmer å se, 1000 restauranter å spise på, massevis av venner å treffe. Der kan jeg sitte ute og drikke øl med venner en hel kveld. Her i Norge blir det altfor dyrt. 

betalt utdanning

Carolina er typen som alltid er på jakt etter nye utfordringer. Kommer hun dit at hun kan jobben ut og inn, da er den ikke spennende nok lenger. Derfor er hun nå i gang med intensivsykepleierutdanning.

– Når jeg ikke lenger opplever situasjoner der jeg lurer på hvordan jeg skal utføre en oppgave er det på tide å finne på noe nytt. Derfor satser jeg nå på  intensivsykepleie.

Randstad Care betaler for utdanningen hennes, mot at hun binder seg til byrået i ett år etter  at hun er ferdig utdannet. Det skal hun være i løpet av høsten, hvis alt går etter planen.  

Det var faktisk muligheten til å få videreutvikling som gjorde at hun i dag jobber i Randstad Care. Andre byråer hun tidligere jobber med, tilbød ikke slike muligheter. Hun opplever også Randstad Care bedre både fordi de har oppdrag også i sentrale strøk og lengre oppdrag. 

– Jeg opplever at dere leverer den beste totalpakken til meg som sykepleiervikar, sier hun. 

En siste ting: vil du stille Carolina spørsmål om jobb i hjemmesykepleien sender du e-post til carolina.garcia@randstad.no. Hun lover å svare i løpet av en uke

5 tips for å finne en jobb du vil stortrives med.

5 tips for å finne en jobb du vil stortrives med

Å finne en jobb er én ting – å finne en jobb du vil stortrives med er en annen. Dette er grunnen til at det er viktig at du bruker tid på å finne ut av hva du ser etter i en ny stilling. Da er det viktig å samle så mye informasjon om din potensielle nye arbeidsgiver som mulig, slik at du kan ta rett beslutning. Kort sagt må spørre deg selv: hvordan ser jeg for meg at den videre karrieren min skal være? Hva setter jeg mest pris på i en jobb?

I dagens arbeidsmarked er det mange muligheter for flinke og ambisiøse folk. Du bør derfor ikke nøye deg med det nest beste, men investere tid og jobbe målrettet for å finne jobben som passer DEG. 

finn ut hva du setter pris på

Å fastslå hva du setter mest pris på i en jobb er det første skrittet du bør ta. Ser du etter en jobb med interessante arbeidsoppgaver eller er bedriftskulturen viktigere for deg? Kanskje prioriterer du lønn fremfor alt annet, eller er det balansen mellom jobb og privatliv som er viktigst?

Uansett hva det er, kommer det til å være noen elementer du ikke ønsker å gå på akkord med, og som kommer til å påvirke hvilke jobber du søker på. Når du skal vurdere ledige stillinger – eller til og med jobbtilbud – er godt forarbeide avgjørende når det gjelder å ta riktig valg.

Undersøk hva bedriften tilbyr ved å sjekke ut nettsidene deres for å bli bedre kjent med verdier, tjenester, beliggenhet og historikk. De sosiale kanalene til selskapet vil gi deg viktig innsikt i bedriftskultur slik at du kan vurdere om det er en du tror du passer inn i.

vurder arbeidsmiljøet

Du må vurdere hva slags organisasjon du vil jobbe i. Clare Whitmell, coach i forretningskommunikasjon sier: «Det kan være så enkelt som at bedriften har et konkurransepreget miljø framfor et med fokus på samarbeid. Det kan også være så komplekst som hva slags egenskaper du må ha for å kunne bidra til organisasjonen, eller hvilke verdiene de jobber etter.«

Selv om disse vurderingene er knyttet til bedriftskultur, bør du også tenke på de mer praktiske elementene i organisasjonen. Er det for eksempel en stor eller liten bedrift? Du må også vurdere din fremtidige karriereutvikling. Hvor vil du gå fra stillingen du søker på? Er det rom for progresjon, eller må du vurdere andre arbeidsplasser for å komme deg opp på karrierestigen?

snakk med ansatte

Etter at du har begrenset selskapene du er mest interessert i, er en av de mest verdifulle tingene du kan gjøre å snakke med personene som jobber i selskapeti. De vil kunne hjelpe deg med å vurdere om det er det rette stedet for deg eller om du bør vurdere andre steder.

Karrierecoach Alison Doyle, som skriver for The Balance, oppfordrer arbeidssøkere til å bruke forbindelsene sine på «LinkedIn, Facebook og andre nettverksplattformer for å finne ut hvem du kjenner i selskapet». Å spørre dem om deres egen opplevelse av arbeidsplassen vil kunne gi deg mulighet til å ta en mer veloverveid beslutning om hvorvidt du ser for deg at dette er sted du vil trives eller ikke.

se etter den rette jobben

Sørg for at du ser etter den rette jobben. Noe av grunnen til at du er misfornøyd i din nåværende rolle kan være at du har søkt for bredt. På grunn av dette har du endt opp i en jobb som enten ikke passet godt med tanke på kompetansen din, eller at du takket ja til en stilling som du rett og slett ikke var interessert i.

I følge Tone Hoeft, merkevaresjef for esport hos Riot Games, «Når du investerer tid i å søke på jobber du ikke er perfekt for, brenner du deg selv ut følelsesmessig». Han råder deg til å finne ut den «ene spesifikke tingen» du vil gjøre og la den bestemme hvordan du søker. På denne måten vil du bruke mindre av tiden din på å lete, og mer tid på å søke på jobber du har en god sjanse til å få og gjøre det bra på.

Lag en liste over ferdighetene dine og bruk de som grunnlag for å finne de mest relevante mulighetene. Du kan til og med kjøre CV-en din gjennom et ordsky-program for å få et innblikk i begrepene du bruker mest på det dokumentet. Dette vil gi deg litt veiledning om hvilke roller du skal ta.

intervju intervjueren din

Under et intervju er det vanlig at du får en sjanse til å stille dine egne spørsmål for å finne ut om selskapet passer for deg. Dette er den perfekte muligheten til å finne ut om det er jobben du vil elske.

LES MER: 6 spørsmål du kan stille i et jobbintervju

Adrian Granzella Larssen, Muse-redaktør, forklarer hvordan du kan gå fram. Hun anbefaler å lage en liste over egenskapene dine, tenke på om du er «rask til å ta avgjørelser, eller om du er gjennomtenkt? Er du konkurransedyktig eller samarbeidsvillig? Motvilje mot risiko eller ønske om å prøve hva som helst? En sosial sjel eller mer introvert?”.

Når du har satt opp en liste kan du spørre intervjueren hvilke egenskaper som kjennetegner de mest vellykkede medarbeiderne i dette selskapet. Du kan så sammenligne den med det du har notert om deg selv. Dette bør hjelpe deg med å finne ut om du passer inn i det eksisterende teamet.

Å jobbe med å finne en jobb du vil stortrives i handler om mer enn bare arbeidsoppgavene. Organisasjonsstruktur, bedriftskultur og andre ansattes erfaring er alt faktorer som vil spille en rolle. Sørg derfor for at du gjør alt du kan for å finne ut hvor du tror du vil være mest fornøyd.

4 tegn på at du bør bytte jobb i 2022.

4 tegn skifte jobb 2022

Et av spørsmålene vi som jobber med rekruttering ofte får er: Når bør jeg bytte jobb? Det er nok vanskelig å gi en tommelfingerregel for når du bør se deg om etter ny arbeidsgiver. Det er derimot noen kontrollspørsmål det kan være lurt å stille seg selv før du vurderer å bytte. Er svaret på ett eller flere av spørsmålene under “Nei”, så kan mye tyde på at tiden er inne for å se seg om etter et nytt sted å fortsette karrieren. 

trives du på jobben?

Det ene elementet som kanskje betyr mest for nordmenn i den daglige jobben er godt arbeidsmiljø. I alle Randstads undersøkelser, er det dette flest svarer at de legger vekt på når de vurderer om de skal bytte jobb eller forbli hos nåværende arbeidsgiver. Vi tilbringer mye tid på jobb, og dersom vi bruker dagene til å mistrives kan det fort bli tungt å gå på arbeid. 

Selvfølgelig trenger ikke hvert eneste minutt på jobben å være morsomt. Er det likevel slik at du over lengre tid opplever at du mistrives er det kanskje et tegn på at noe er galt. Her er det også en ide å gå i seg selv om tenke over hvordan du selv bidrar til trivsel og miljø på jobben. Trivsel handler mye om personlige preferanser, så her er det bare du selv som kan føle på hva du trives med og hva som gjør jobben tung. 

Les mer: 7 grunner til å bytte jobb, selv om du ikke vil

lærer du noe?

Utvikling og læring er viktig for de fleste av oss. Det er også med på å motivere oss. Det er lite som er mer tilfredsstillende enn når vi mestrer ny kunnskap og føler at vi utvikler oss. Læringskurven er sjelden høyere enn den første perioden i en ny jobb. Da kaster du deg gjerne over nye oppgaver, får nytt ansvar og opplæring. Sakte med sikkert mestrer du de nye tingene, og etterhvert blir dette rutine. Uten at du får nytt ansvar og nye muligheter vil du oppleve at du stagnerer. En viktig del av de å være attraktiv som jobbsøker er å kunne vise at man mestrer å ta til seg ny kunnskap.

Er det lenge siden du har følt at du har utviklet deg og tilegnet deg nye ferdigheter? Her finnes det kanskje muligheter hos dagens arbeidsgiver? Føler du derimot at du har maksimert den kunnskapen du kan tilegne deg i dagens stilling bør du ta en vurdering av hva du ser for deg som neste steg på karrieren. 

blir du hørt?

For å gjøre framskritt både på det personlige og profesjonelle plan er det viktig å bli hørt. Føler du at du blir tatt på alvor på jobben? Kommer du med forslag som blir tatt tak i, eller har du følelsen av at du ikke blir sett? Er du lenge i en jobb kan du fort bygge en posisjon som en nøkkelmedarbeider, men noen ganger kan også det motsatte skje. Du opplever at nyansatte får flere muligheter og bedre betingelser, mens du selv stagnerer. 

Dersom dine personlige ambisjoner ikke står i stil med arbeidsgivers målsetninger kan det kanskje bli tunge dager. Det er viktig for de fleste av oss å bli respektert og hørt, og dersom du blir tatt som en selvfølge eller føler deg forbigått i det daglige, kan det bygge seg opp mye frustrasjon over tid. 

Du har kanskje også en tanke om hvor du ser deg selv om noen år. Dersom du ikke ser at din egen arbeidsgiver kan oppfylle målene dine så er det lurt å vurdere hvordan du på best mulig måte kan nå disse. 

Les mer: arbeidsledig, hva nå? 13 tips som skaffer deg jobb.

får du tid til både jobb og privatliv?

Balansen mellom jobb og privatliv er viktig for oss alle. I løpet av pandemien fikk mange arbeidstakere nye perspektiver med tanke på hva som betyr noe i hverdagen. Kanskje bruken av hjemmekontor ga noen ekstra timer med familien på grunn av spart tid på pendling? De fleste av oss ønsker at fordelingen mellom jobb og fritid skal balanseres slik at vi ikke føler at vektskålen tipper i feil retning. I perioder kan mange oppleve at jobben tar mye tid. Er det derimot slik at det over tid blir så krevende at det går utover privatlivet vil man ende opp med en følelse av å brenne lyset i begge ender. Dersom du tar opp dette med lederen din og ikke finner en løsning du kan leve med, er det kanskje på tide å vurdere andre muligheter?

neste steg

Til syvende og sist er det sjelden en enkelt faktor som gjør at du bytter jobb. Det er den totale opplevelsen over tid som bør være avgjørende. Alle har perioder som kan være vanskeligere enn andre. Er det likevel slik at svaret på flere av spørsmålene over er “Nei” så kan det være at et jobbskifte kan være steget du trenger for å få en bedre hverdag. 

Uansett hvordan jobbsituasjonen din er, vil det for mange arbeidstakere være store muligheter i dagens arbeidsliv. Antallet ledige stillinger er høyt, og valgmulighetene er derfor også gode. Faktisk er det slik at det aldri har vært flere muligheter for ny jobb enn i 2022. Bruk tiden godt til å vurdere hva som er riktig for deg. Dersom du kommer til konklusjonen at du har tenkt å bytte jobb så ta gjerne en titt på Randstad sine ledige stillinger. 

Finner du ikke det du er ute etter med en gang anbefaler vi deg å registrere en profil hos oss. På den måten øker du dine muligheter til å finne drømmejobben. En registrert profil gjør at vi kan ta direkte kontakt med deg om vi skulle finne en stilling som passer din profil.

Norske arbeidstakere jobber i snitt mellom 4 og 5 år hos samme arbeidsgiver før de bytter.

fra sykepleier i Spania til bemanningsbransjen i Norge

 – I Spania er lett å skaffe folk du kan gjøre ting med, men vanskelig å skaffe virkelig gode venner. Når man først greier å bli venn med en nordmann, så er man innenfor på en helt annen måte enn i Spania, sier Ramon Garcia, rekrutterer og ansvarlig for prosjektet der Randstad Care henter spanske sykepleiere til Norge.

Ramon har gått løypa tidligere, for å si det med et norsk uttrykk. Han kom nemlig til Norge på samme måte som våre spanske vikarer gjør i dag: gjennom vårt samarbeidende byrå i Spania, Global working. Han tok sykepleierutdannelsen sin på  Universidad de Zaragoza i Spania, var ferdig i sommer 2019 og jobbet etterpå både på operasjonsavdeling og på akuttavdeling på sykehus. 

hvorfor sykepleieryrket?

– Jeg er interessert i menneskekroppen, anatomi, fysiologi. Dessuten liker jeg å jobbe med  mennesker og hjelpe dem, forklarer Ramon.

Allerede på tredje året i sykepleiestudiet bestemte han at han ville til Norge. Norge valgte han av flere grunner.

– Jeg hadde venner som var konkurranseløpere i langrenn. De trente i Norge hver vinter. Derfor har jeg alltid hørt om Norge. 

Ramon er nemlig født i Aisa, en liten landsby nord i Spania, i fjellområdene opp mot grensen til Frankrike. Der ble han “født med ski på bena”. Der er det snø, masse snø. – Jeg kjørte på ski fra jeg var liten gutt. Jeg kan rett og slett ikke bo et sted der det ikke er mulig å stå på ski, forteller han. 

I tillegg forstod han at det var gode muligheter for sykepleiere i Norge. Dermed ble bagasjen gjort klar: først ble skiene pakket, deretter fiolinen. Ramon er nemlig en habil fiolinspiller, etter å ha spilt siden han var seks år. Likevel må han se seg slått av søsteren, som nå som 18-åring er på god vei til å bli profesjonell cellist. 

fra Spania til Rjukan

Første oppdrag i Norge var på Rjukan, hos en dame som hadde multippel sklerose. Der ankom han 15. desember. Første juledag, som er den store julefeiredagen i Spania, ble feiret med skitur opp og ned på Gaustatoppen. Deretter fortsatte ferden til Hallingdal, nærmere bestemt i hjemmesykepleien i Gol, der han var stasjonert fra januar til juni 2020.  – Det trivdes jeg godt med. På dagen kjørte jeg rundt og hjalp både eldre og yngre med forskjellige helseproblemer. I fritiden var det gode muligheter til å være ute i naturen og veldig fine skimuligheter på vinteren. Gol har eget skianlegg, og kort vei til større anlegg i Hemsedal og Geilo.

 

Hvordan opplevde han sykepleierlivet i Norge? 

– Jeg var overrasket over at det var mindre å gjøre i Norge. Dermed fikk jeg tid til å tenke på helheten rundt pasienten, også det som ikke var knyttet til det kliniske. Den delen av meg fikk jeg ikke utviklet som sykepleier i Spania på grunn av dårlig tid, der ble alt bare ble klinisk, sier han.

Etter et halvt år i Hallingdal gikk ferden til “sydligere strøk”. Til Nesbru og Solgården bo- og omsorgssenter. Der fikk han med seg pandemien inkludert sju uker på Covid 19-avdeling. Men så var det også slutt. Det var på tide og ta et skritt videre, og det skrittet gikk inn i rekrutterings- og bemanningsbransjen. 

nye muligheter i bemanningsbransjen

Ramon er alltid på jakt etter nye muligheter, alltid på jakt etter å bli bedre. Han brant inne med mange ideer rundt koblingen mellom Spania og Norge på sykepleiersiden. Han trengte et byrå som ville la han utvikle ideene sine videre. Valget falt på Randstad Care, der han nå sitter på kontor og har tittel “rekrutterer”, men har også ansvar for vårt samarbeid med Spania. Der rekrutterer han spanske, og andre, sykepleiere via et etterhvert stort nettverk, sosiale medier, Linkedin osv. Som spansk sykepleier i Norge opprettet han en instagram-konto som i dag har 6000 følgere. 

Savner du å være sykepleier med pasientkontakt? 

– Ja og nei. Jeg likte godt å ha pasientkontakt og hjelpe folk, men å hjelpe folk gjør jeg også nå. Jeg savner ikke turnusjobbingen og det å ikke kunne planlegge framover. Som sykepleiere fikk jeg jobbe mer fysisk, men ofte var det de samme problemene som skulle løses. I Randstad-jobben får jeg mer varierte utfordringer og mer mulighet til å utvikle egne ideer, forteller han.

Hva overrasket deg med Norge? 

– Jeg var nok overrasket over at det var så vanskelig å skaffe relasjoner til nordmenn. Jeg er sosial og det var vanskelig å komme i kontakt med folk med noe dårligere språknivå. I Spania er det lettere å invitere folk til å være med på ting. Nordmenn kan ikke bare bli med på ting, de må alltid tenke seg om først, sier han. 

gode opplevelser i Norge

– Jeg flyttet til Norge til 15. desember uten familie, og var altså på Rjukan med ansvar for en dame med multippel sklerose da julen kom. Jeg ble invitert til julemiddag hos familien til pasienten. Hele familien, som jeg ikke kjente, var der. Jeg kom pent kledd. Første overraskelse var at jeg måtte ta av skoene. Heldigvis hadde jeg nye sokker. Hele familien tok meg i mot. Blant dem var det en jente på 20-21 år. Jeg gjør det vi gjør i Spania for å hilse, kysser henne på hvert kinn. Hun stivner til. Jeg skjønner at jeg nå er ute å kjøre, griper moren, kysser henne også på begge kinn og sier det er sånn vi hilser i Spania. Da hadde jeg brutt isen. Så bar det in til ribbe, molter, riskrem; mat jeg aldri hadde spist og akevitt som jeg aldri hadde drukket.

Nå er det blitt flere julefeiringer her i landet. Han er også veldig glad i å lage mat. Foreldrene har fått servert ribbe, men den ble ikke helt som i Norge, påpeker han selv. Forklaringen kan nok være at ribben var kjøpt i Spania og ikke i Norge. Kanskje blir det norsk ribbe i kofferten neste gang?

det er deilig å være dansk sykepleier i Norge.

Anine fra Danmark jobber som sykepleiervikar for Randstad Care

Jeg er vilt begeistret for vikarlivet, sier Anina Laugesen Fryd. Hun er en aktiv og reiseglad dansk intensivsykepleier, som realiserte vikardrømmen da barna ble store. Når du leser dette, er hun på jobb i Tromsø for Randstad Care.  

Anina vokste opp på Nord-Sjælland, med mor og far og en storesøster. Familien levde livet på landet, bodde på en nedlagt gård, med flere dyr. 

Muligheten for naturopplevelser er en av de faktorene som styrer valget av arbeidssted for henne.

– Alle plasser har jeg likt meg, men det er noen steder jeg har likt ekstra godt: Der det er lite, men likevel er en by. Der det er mulig å gå rundt og det er kort til topptur. For å illustrere “kravene” med eksempler: Ålesund, Bodø og Tromsø er gode steder for Anina.  

Inkludert sykepleiervikar

Den andre faktoren som bestemmer hvilke oppdrag Anina går for, er hvor godt hun opplever at vikarer blir inkludert i arbeidet på avdelingen. Som mange andre sykepleiervikarer, har hun opplevd å ikke bli regnet med på samme nivå som de fast ansatte.  

Men hun har også opplevd det motsatte, å bli ordentlig inkludert.  

– Det var en situasjon der en pasient kom inn med svært komplisert og alvorlig sykdomsbilde. Det hele endte med at vedkommende døde. Jeg hadde ikke ansvar fra pasienten på det tidspunktet det gikk galt. Likevel ble jeg invitert med på debriefingsmøte og fikk komme med synspunkter på hva vi kunne gjort annerledes.  

Tromsø trekker hun fram som bra fordi det er mange vikarer der. 

– Dermed er sykehuset vant til å håndtere vikarer og de tar alle sammen med, både faglig og sosialt. I tillegg blir det et sosialt miljø blant alle vikarene.  

Hvorfor sykepleier?

– Jeg vokste opp med en mor som hadde sklerose. Mitt omsorgsgen har nok alltid vært fremtredende, det var bare det at jeg ikke trodde jeg kunne klare sykepleierutdannelsen som ung. Derfor gikk veien via tannhelsesekretær og jobb i København. Men da jeg ble voksen, tenkte jeg selvfølgelig kan jeg det! I 2004 var sykepleierutdannelsen i boks og i 2008 søkte hun videreutdanning som intensivsykepleier. Ferdig utdannet begynte hun på sykehuset i Svendborg, der hun bor. 

Aninas yndlingsaktivitet er å reise.

– Jeg har reist alene med barna til Tanzania, Serengeti-sletten er fantastisk. Tanzania er et deilig land å reise i med barn, det er rolig. Spania og Italia, Grekenland har vi vært. En gang kjøpte vi billige billetter og dro til Maldivene, forteller hun. Men å gå inn i vikarbransjen mens  barna var små, var uaktuelt.

– Nå er barna store. 26-årringen er i Frankrike, 20-åringen har selv blitt mamma, og det er bare 18-åringen som fortsatt bor hjemme.  

Dermed ble det mulig å realisere reisedrømmen også i arbeidslivet. Men det var tross alt et stort skritt å slutte i fast jobb i Danmark. Derfor var det naturlig å starte i et dansk vikarbyrå. Da vikartilværelsen var etablert, begynte hun å kikke seg litt rundt blant byråene.

– Jeg er fasinert av Randstad som stort globalt selskap, og setter stor pris på at “alt er på stell”.  

Danmark vs Norge 

Jeg kan nesten se Anina smile gjennom telefonen.

– I Norge er det ikke travelt, jeg har ikke hatt mange travle vakter den tiden jeg har vært hos dere, sier hun og forteller at i Danmark er det færre sykepleiere på hver vakt og dermed mer travelt, sier hun og fortsetter.

– Jeg har journalister fra dansk TV som gjerne vil følge med på jobb til Norge, men jeg har sagt nei. Jeg ønsker ikke å bidra til at Danmark blir oppfattet som det landet Norge skal se til for effektivisering av helsevesenet.  

Så skynder hun seg å legge til at er det noen som skal lære noe her, så er det Danmark som bør lære av Norge. Hun forteller fra dansk sykepleierliv: På utstyrsrommet står det priser på utstyret, slik at sykepleierne skal ha pris med seg når de velger utstyr. Det har vært diskusjoner om ansatte som ikke lenger skulle få kaffe på jobbens regning.  

– I Norge er det kaffemaskiner, brusmaskiner og vanndispensere osv for de ansatte. Et sted jeg jobbet fikk dem som var på 12-timers vakter i helgene mat på jobben. Det ville nok ikke skjedd i Danmark, sier hun.  

LES MER: Er du dansk og ønsker å jobbe i Norge?

Fordel å jobbe som sykepleiervikar

– Jeg slipper å leve med omstillingen hele tiden. På min gamle avdeling gikk effektiviseringen i ring, jeg ble utilfreds av å skulle delta i det gang etter gang. Det blir en evig runddans av krav til effektivisering og innsparing, og det blir færre og færre folk. Som vikar gjør jeg jobben. Når vakten er slutt, drar jeg hjem. Jeg slipper å være med på personalmøter og alt det andre som skjer. Og ikke minst, fleksibiliteten. Jeg kan selv bestemme hvor jeg vil reise og i hvilke perioder jeg ønsker å jobbe. Jeg er fylt 50 år, har fått barnebarn, og vil kunne ha fri når det passer inn i familien min.  

Hun påpeker også at vikarlivet er enklere enn mange tror.

LES MER: Hvorfor skal du jobbe som sykepleiervikar?

– Mange spør meg om hvordan jeg ordner bolig på arbeidsstedet. Jeg forklarer at byrået ordner alt, bolig, reise til og fra osv.  

Koronaen har ikke satt en stopper for vikarlivet hennes. Etter ankomst Bodø og etterfølgende 10 dagers karantene, var lysten på topptur påtrengende. Valget falt på Heggmotinden rett utenfor byen.

– Jeg ville opp og se solen. Det var en fantastisk tur. På veien nedover tok jeg av isbroddene for det var slutt på is og snø. Dessverre kom en trerot i veien. Resultat: brudd i ankelen og sykemelding. Da fikk jeg erfare enda en forskjell på dansk og norsk arbeidsliv. 

– Det er vanskelig å melde seg syk i Danmark fordi det er så få på jobb og det blir ikke tatt godt i mot. I Norge ble hun møtt av en helt annen holdning. Ikke tenk på jobben, nå må du være hjemme og ta det med ro. Har du det du trenger av mat? Sjefen var så omsorgsfull.  

Maratonløper

Nå er foten i orden og etter hvert skal hun i gang igjen. Planen er å øke antall ganger hun har hatt ski på bena. Foreløpig har det skjedd bare en gang. Og så er det løpingen.

– Jeg er nok ferdig med ultraløp, men maraton kan det bli flere av.  

Hun forteller at det lengste hun har løpt er 114 km i Danmark, fra Sør-Fyn til søsteren i Nord-Sjælland, der hun er født.  

– Langløpingen gjør at jeg lærer meg selv å kjenne fra mange ulike vinkler. Når du løper ultraløp er man et helt annet sted mentalt. Du kommer ut av komfortsonen, og merker hvordan du reagerer ulikt og må ha styr på negative anker. Og så er det naturopplevelsen. Jeg vil ti ganger heller ut å løpe en lørdag ettermiddag enn å sitte hjemme og se på serier, sier Anina Laugesen Fryd.  

Frieri på Kongsberg

Når vi spør om den mest fantastiske turopplevelsen i Norge, er den tett knyttet til noe de fleste av oss ikke opplever så mange ganger i livet. Hun var på Kongsberg i oppdrag. 

– Mannen min reiste fra Danmark og opp til meg i Kongsberg. På en tur la han seg på knærne og spurte meg om jeg ville gifte meg med ham. Champagne og ring i ryggsekken og jeg ante intet … jeg sa selvfølgelig ja og da hoppet vi i sjøen og drakk champagne før jeg skulle tilbake på jobb.

Nå til mars kommer mannen og jobber med i Tromsø, han er nemlig også intensivsykepleier. Mannen har permisjon i et år så de kan jobbe sammen forskjellige steder i Norge – Jeg jobber gjerne i Norge som vikar resten av arbeidslivet men om mannen min kommer til å trives som vikar vil tiden vise. 

sykepleiere i frontlinjen.

sykepleiere i frontlinjen

Koronavaksineringen har gått sin gang over hele Norge.  En stor andel av befolkningen er vaksinert med to doser. Selv om det nå ser ut til at mange skal få en tredje dose, reduserte mange kommuner vaksinekapasiteten tidligere i høst. Noen vaksinesentre ble pakket ned, andre ble slått sammen osv. Bærum kommune la ned sitt vaksinesenter på Rud i oktober. Randstad Care møtte Reyes, Homeira, Preeti og Magdalena – fire av våre flinke ansatte som har bidratt til at Bærum har en av de høyeste vaksineandelene i landet.

Hvordan har det vært å være helt sentrale i bekjempelsen av en pandemi verden ikke har sett siden spanskesyken for hundre år siden? 

– Det har vært utrolig spennende og samtidig veldig spesielt. Alle kom sammen for første gang og det ble et veldig god miljø blant oss som jobber her, forteller Preeti.

– I tillegg var det veldig givende fordi folk var veldig positive i situasjonen. Mange gikk og ventet og ventet på vaksinen. Da det endelig ble deres tur, sa noen at de opplevde det som å vinne i lotto, forteller hun.

mange følelser

Selv om folk var positive, var det også andre følelser ute og gikk. Mange var usikre, og noen også ganske redde.

– Noen sa i fra om at de var redde da de kom. Men vi kunne også se på folk hvem som var utrygge og trengte støtte. Også de pensjonerte politifolkene som har vært her som sikkerhetsvakter, lærte seg å se hvem vi burde følge ekstra opp. Da kunne vi ta dem med inn på grått rom, gi dem ekstra oppmerksomhet og berolige. Deretter fikk de vaksinen og kunne gå ut med en god opplevelse, tross alt, forteller de.

Gråte-rommet sa du?

– Nei, grått rom, ler flere av dem.

Vaksinesenteret var organisert med rad på rad av vaksinekorridorer. Hver korridor hadde sin farge. Fargen sa noe om hvilken vaksinetype som ble gitt i den korridoren. På midten var det, helt rett, en grå korridor, eller gråte-rommet. Der havnet dem som trengte å beroliges, eller fikk ulike problemer, eller besvimte. Gjengen bekrefter at det var noen besvimelser. 

– De var også smittsomme. Fikk vi en besvimelse, visste vi at vi burde være oppmerksomme, for da kom det gjerne flere. Og det var flest menn som gikk i bakken, forteller de.

ikke alle er like tøffe

Heller ikke på vaksinesenteret skal man skue hunden på hårene.

– Det kom en fyr husker jeg som hadde armene fulle av tatoveringer. Det første han sa var at han var livredd for sprøyter, smiler Reyes.

I Bærum kommune gjorde de en ekstra innsats for å fange opp flest mulig. En buss og noen biler kjørte rundt i kommunen til skoler, moskeen og fengselet. Eldre som slet med å komme seg ut kunne også få vaksinebesøk hjemme. Da fikk man vaksinert en del “ekstra”. Og ikke minst kunne man møte folk som ikke ønsket å vaksinere seg med saklig informasjon og kunnskap.

Randstad Care-gjengen har jobbet i “opptrekk”, der vaksinesprøytene ble gjort klare, med selve vaksineringen og i “grått rom”, der dem som fikk problemer ble hjulpet.

hvilke vaksine får jeg?

Vi spør om det var det mange som var opptatt av hvilken vaksine de fikk? Gjengen ler unisont.

– Alle var opptatt av det. 

De forteller at hvilken type vaksine folk ønsket seg, hang helt tydelig sammen med hva media skrev om de ulike typene. – Først var det situasjonen med Astra Zeneca. Da var folk selvsagt veldig opptatt av ikke å få den. Vi kunne forsikre om at den var stoppet for lengst. Senere kom det avisoppslag der Pfizer ble fremhevet, og alle ville ha den. Så ble det sagt at Moderna ga litt bedre beskyttelse enn Pfizer. Da steg etterspørselen etter Moderna. Sånn har det gått i bølger, forteller de. 

I begynnelsen opplevde de at noen gikk hjem uten vaksine, fordi de ikke fikk den typen de ønsket. – På slutten har det faktisk vært sånn at hvis folk ikke har villet ha den vaksinen de var satt opp på, har de fått den de selv har ønsket, forklarer de.

regelkaos

Det som har vært vanskelig for de ansatte på vaksinesentere har vært å hele tiden holde seg oppdatert på hvilke regler som gjaldt. Hver dag var det morgenmøte, der ledelsen på senteret informerte så godt de kunne om status på regelverket.

– Vi berømmer ledelsen her. De har alltid vært tilgjengelige for spørsmål. Vår gjeng er enige om at de føler seg veldig godt ivaretatt.

Mange rare spørsmål har det vært underveis. Folk leser på internett og tror det de leser. En spurte om han kunne dusje, for det hadde han lest at man ikke skulle gjøre etter å ha fått vaksinen. Men det rareste spørsmålet var nok han som var overbevist om at det var en chip han fikk inn i armen da han ble vaksinert. Det hadde han nemlig lest på internett at skjedde under vaksineringen, forteller Preeti smilende. 

slutt for denne gang?

Nå er det ugjenkallelig slutt. Vaksinesenteret på Rud i Bærum er slått sammen med senteret på Fornebu. Gjengen vår smiler på bildene vi tar, men innrømmer at de også er vemodige.

– Vi kom hit på samme tid og er blitt godt sveiset sammen. Som helsearbeider er dette litt sånn “once in a lifetime”-opplevelse. Det er en helsefaglig stor utfordring med en pandemi, alle tar et krafttak og vi jobber hver dag sammen for å løse oppgavene. Og så, plutselig er det over og vi skal ikke jobbe sammen mer, sier de. Ingen av dem vet i skrivende stund om de flyttet over til vaksinesenteret på Fornebu.

Ønsker DU å jobbe med lignende oppdrag? Sjekk denne stillingsannonsen for å se om det er noe for deg.

med verden som arbeidsplass

Å jobbe som sykepleier gjennom et bemanningsselskap kan gi unike muligheter. Vi har snakket med en av sykepleierne våre som kanskje har en litt annen bakgrunn enn de fleste, og som kombinerer jobben hos oss med unike opplevelser og givende arbeidsoppgaver.

Første gangen vi hørte om Tero, var da vi fikk se et fantastisk bilde tatt fra et hjelmkamera til en motorsyklist. Veien framover på bilde var smal, fjellene var høye, naturen var fantastisk og solen skinte, selvsagt, fra skyfri himmel. Mannen på motorsykkelen var Tero på vei mellom dialyseoppdrag. 

Tero stiller i intervjuet med hettejakke med Vulcan Riders Finland på brystet. Da vi spør om Vulcan Riders er han rask med å påpeke at her snakker vi ikke Hells Angels e.l.

– Jeg er en av grunnleggerne av Vulcan Riders i Finland. Det er en familieklubb med avdelinger rundt omkring i Europa, forteller han.

dialyse og black metal

For tiden jobber han på Ahus på dialyseavdelingen. Da vi skulle avtale tidspunkt for dette intervjuet, sier Tero at “det passer onsdag kl. 12.00, for da er jeg på musikktur i byen”. Flere hadde sagt til oss at Tero var en kul fyr. Vi fikk straks ideer i hodet om litt sånn hard rock. Det var bare delvis rett. Han nevner punk, reggae og ska (forløperen til reggae) og er veldig fascinert av den norske black-metal-musikken, som jo faktisk er internasjonalt anerkjent. Men yndlingsgruppene er Gåte og Valkyrien Allstars. Wikipedia forteller at Valkyrien Allstars er en norsk folkemusikk/folkrockegruppe fra Oslo, opprinnelig var det en hardingfeletrio. Gåte er et norsk band som spiller en blanding av folkemusikk iblandet heavy metall og elektronika. Begge gruppene kan skilte med prisdryss av de sjeldne, så her snakker vi kvalitet. 

langt hjemmefra

Kanskje på tide å gå tilbake til begynnelsen. Tero er egentlig finsk. Født og oppvokst sørøst i Finland. Ikke langt fra den russiske grensen, midt blant de store sjøene, i byene Joensuu og Savonlinna. 

Der startet han sin seriøse yrkeskarriere som slakter. Fra slaktebenken gikk veien videre til sykepleierutdanningen. 

Ingen logisk overgang her Tero?

– Nei, og jeg har ikke noe tradisjonelt sykepleierutseende med mine tatoveringer og lange dreadlocks heller. Men søsteren min er sykepleier og hun sa at “dette er noe for deg også Tero”. Jeg liker å jobbe med mennesker og mener også jeg er god med mennesker, sier han. 

Etter tre og et halvt år på sykepleierutdanning, bar det inn i yrkeslivet på sykehus. Det ble 20 år med intensivsykepleie og dialyse. – Jeg trivdes veldig godt med disse fagdisipinene, de er for meg, smiler han.

eventyrlysten

Etterhvert kom lysten til å prøve seg som sykepleier utenfor Finland.

– Jeg ville ha mer erfaring som intensivsykepleier og samtidig oppleve noe annet, forteller han. I stedet for å satse på et nordisk land, reiste Tero til Saudi Arabia. Der begynte han å jobbe på intensivavdelingen på et stort sykehus. Planen var å bli ett år, men etter tre måneder pakket han kofferten og reiste tilbake til Finland.

– Jeg ble skuffet. Det ble ikke som jeg tenkte. I sykehuset fungerte logistikken dårlig og mye var veldig omstendelig. Jeg kunne be om medisiner til pasienter, og det tok åtte timer før de kom til avdelingen. Det ble mye venting og lite jobbing, sier han.

Det passet ikke Tero, men eventyrlysten var ikke borte. Dessuten var han kritisk til personalpolitikken i sykehussektoren i Finland. Sykepleiermangelen var, og er, stor. Det ble stadig færre sykepleiere, særlig på sengepostene. På toppen av det hele begynte han å bli litt lei intensivsykepleie.

med kona på tur

Som alle som har lest denne historien fra begynnelsen, har skjønt, er Tero en en stor motorsykkelentusiast. Kona kjører selvsagt også motorsykkel. De dro til Norge første gang for ti år siden. Etterpå har de vært på flere flotte motorsykkelferier her i landet. Nå ble de enige om at Tero kunne sette kursen mot Norge. 

En ting måtte han ordne opp i først;  han måtte lære språk. Både han og kona begynte på norsk-kurs. Læreren var intensivsykepleier og god pedagog. De lærte sykepleie-fagterminologi.

– Jeg var så vidt i gang med kurs to, men så kom koronaen, forteller han. Da var det bare å jobbe videre på egenhånd. Vi har ingen problemer med å gjennomføre intervjuet på norsk. Imponerende, særlig fordi han allerede har fortalt at han ikke snakker svensk, som mange finner gjør. 

Den norske sykepleier-autorisasjonen var på plass i mars 2020. Det var på tide å begynne jakten på jobb i Norge. Tero sendte noen e-poster direkte til norske sykehus. Det ga ingen resultater. Så sendte han en e-post til et norsk vikarbyrå. Det kom ingenting ut av det heller. Så fant han en annonse på Finn.no, der Randstad Care søkte etter sykepleier til dialyseoppdrag. Da begynte ting å skje. Tero søkte, dagen etter tok Randstad Care kontakt og ballen begynte og rulle. Plutselig var han på jobb i Norge. 

ny hverdag

Sykepleierlivet i Norge opplever han som veldig likt sykepleierlivet i Finland. Med ett unntak, det er flere sykepleiere i Norge. – Når dere snakker om sykepleiermangel i Norge, er det ingenting i forhold til mangelen i Finland, understreker han. Men han innrømmer også at han ikke opplever norske sykehusavdelinger som overbefolket med sykepleiere. 

Heller ikke norsk arbeidsliv og samfunnsliv oppfatter han som veldig annerledes enn i Finland.

– Jeg hadde venner som jobbet i Norge fra før og jeg hadde reist mye i landet tidligere. Jeg fikk ikke de store overraskelsene da jeg begynte å jobbe her, sier han.

Byråjobbingen passer perfekt for Tero.

– Jeg forsøker å reise til Finland noen uker mellom hvert oppdrag. Det perfekte for meg er 1-2 måneders oppdrag i Norge. Deretter et besøk i Finland og så tilbake til Norge og et nytt 1-2 måneders oppdrag. Den andre deltakeren på laget til Tero, kona, jobber og bor i Finland.

– Det har vært vanskelig under koronapandemien. Da har vi ikke kunnet reise fram og tilbake slik vi ønsker. Men nå er også hun fullvaksinert, så det er blitt lettere. 

Kona jobber i universitetssektoren, og nå ser det ut som det kan ordne seg med noe hjemmekontor i Norge for henne også. 

isbading og mc

Tero er den type vikar som setter pris på naturopplevelsene man kan få som frynsegode når man tar oppdrag ulike steder. Han forteller at ved siden av motorsykkelkjøring og musikk, er isbading en viktig hobby. Sånn sett var han i paradis da han hadde et dialyseoppdrag på sykehuset i Lærdal på Vestlandet. Da tok han sykkelen, en Kawasaki 1700 Vulcan, kjørte den gamle veien over fjellet til Aurland, stoppet på toppen og tok seg en dukkert i et vann der isen hadde begynt å legge seg. Da var han lykkelig. Noe som er et mål.

– Jeg vil være lykkelig. I Lærdal var jeg det og nå er jeg det!

 

6 spørsmål du kan stille i jobbintervjuet.

Disse spørsmålene kan du stille i jobbintervjuet

Du er kanskje nervøs foran jobbintervjuet? Det burde arbeidsgiveren være også. I dagens stillingsmarked har de minst like mye å tape som deg. Det er ikke lengre slik at hundrevis av kandidater søker på de ledige jobbene, så dermed må også de som ansetter forsøke å overbevise deg om at de er den rette.

Tidligere hadde man kanskje følelsen av å måtte gå til et jobbintervju med lua i hånda. Nå er situasjonen endret ganske kraftig, spesielt innen enkelte fagretninger. Husk at du også har valgmuligheter, og at det er viktig å trives på jobben. Det er derfor absolutt på sin plass å stille spørsmål i intervjuet. Det kan likevel være greit å ha tenkt gjennom disse på forhånd. 

Ved å være åpen og nysgjerrig viser du samtidig at du er engasjert og motivert, og dette oppleves som regel som positivt. Husk samtidig at du ikke må ta over intervjuet, så la arbeidsgiver få snakke, men spør gjerne om det er greit at du stiller spørsmål underveis. Nedenfor gir vi deg noen tips om spørsmål som kan hjelpe deg med å avdekke hvordan jobben og selskapet egentlig er. 

hvordan vil du beskrive arbeidsmiljøet? 

Arbeidsmiljø er vanskelig å beskrive i en stillingsannonse. Kanskje de har skrevet noe om “godt arbeidsmiljø”, men skal du bli overbevist bør de kunne fortelle deg noe mer enn dette. Et godt tips når det gjelder arbeidsmiljøet er å følge selskapet på sosiale medier. Her er de ofte litt mer uformelle, slik at det kan gi deg en følelse med hvordan det er å jobbe der. Er du fortsatt ikke overbevist, så still spørsmål rundt dette på jobbintervjuet. Hvordan er det egentlig å jobbe der? Hva gjør arbeidsgiver for å bygge et godt arbeidsmiljø? Trives de ansatte? Hvorfor ikke spørre intervjueren hvordan han trives, dersom dette er en av de egne ansatte og ikke en innleid rekrutterer?

hvilke verdier har selskapet, og på hvilke måte viser dere dette i det daglige?

Her bør ikke arbeidsgiver nøle. Dette skal de kunne fortelle deg på rams. I tillegg skal de kunne forklare hva verdiene betyr for selskapet, og hvordan det gir seg utslag i alt de gjør. Verdiene bør gjenspeile selve grunnlaget for selskapet, og dermed også være noe du kan gjenkjenne deg i. 

hvordan ser en typisk arbeidsdag ut?

I stillingsannonsen er ofte arbeidsoppgavene beskrevet punktvis, men det står ikke noe om forholdet mellom disse. Tar alle oppgavene like mye tid? Er det noen oppgaver som arbeidsgiver ser på som mer sentral enn de andre? Har du kompetanse utover det som står beskrevet? Er det noe du kan få nytte av, eller er innholdet i jobben gitt? Det kan kanskje også være en anledning til å snakke litt om din sterke sider knyttet til oppgavene du synes er ekstra spennende. 

er det utviklingsmuligheter i stillingen, og hva er eventuelt disse?

De fleste av oss er på en eller annen måte opptatt av vår egen karriere, og har kanskje satt oss noen mål vi ønsker å oppnå. For at du skal bli sikker i din sak kan det være greit å vite om du kommer til en stilling som er ferdig utformet, eller om det er muligheter for utvikling og læring. Kanskje det er mulig å få ekstra kurs eller opplæring som kan være nyttig for deg? 

hvem kommer jeg til å jobbe sammen med?

I de fleste jobber er man avhengig av et team, så det er alltid nyttig å vite så mye som mulig om hvordan dette er satt sammen. Du får som regel møte nærmeste leder i et jobbintervju, men hva med de andre du kommer til å tilbringe arbeidsdagene sammen med? Noen selskaper har til og med uforpliktende møter med teamet som en del av ansettelsesprosessen. Selv om det fortsatt ikke er vanlig for flertallet kan det være nyttig med en kort beskrivelse av de potensielle nye arbeidskollegaene dine. 

er det noe ved CV-en eller søknaden min som gjør at dere tenker jeg ikke er den ideelle kandidaten for jobben?

Tiden går fort i et intervju. Det er mye som skal dekkes, og man er kanskje litt spent og nervøs. Derfor kan det være greit å spørre om dette avslutningsvis. Ofte er det ting vi ikke har tenkt på, eller rett og slett ikke har klart å presentere tydelig nok, så da kan svaret til arbeidsgiver være en god mulighet til å få klarhet i dette. Noen ganger kan det være kompetanse du rett og slett ikke har, men da kan det også være en god mulighet til å fortelle noe om at du er lærevillig og innstilt på å utvikle deg innenfor de feltene du mener du har potensiale. Svaret fra rekrutterer gir deg kanskje også en indikasjon på hvordan du ligger an i prosessen. 

Dersom du fortsatt er usikker anbefaler vi deg å se på alle våre ledige stillinger. Kanskje du finner noe som passer bedre der? Alternativt kan du også registrere en CV hos Randstad, så har du tatt første steg på veien til en jobb du trives med. 

drømmebransjen for unge arbeidssøkere.

Drømmejobb for unge arbeidstakere

Du som er mellom 18 og 24 år har kanskje opplevd at du har litt begrensede valgmuligheter når det kommer til å finne jobb. Dette kan enten skyldes at du mangler riktig kompetanse, eller at du så langt ikke har den erfaringen som arbeidsgiverne ser etter. Likevel finnes det et område der du kan ha store muligheter.  En jobb innen lager og logistikk kan være en springbrett inn i arbeidslivet. Dette er kanskje et fagområde du ikke har tenkt på som så veldig aktuelt for deg, men faktum er at det både er bedre betalt enn mange sammenlignbare bransjer pluss at det vil gi deg nyttig kompetanse som du vil kunne få bruk for videre i karrieren. 

Allerede klar for å søke? registrer deg her

Bedre betalt

For mange unge arbeidssøkere, så er butikkbransjen et sted de gjerne kunne tenkt seg å jobbe. Da er det greit å være klar over at en jobb innen lager og logistikk faktisk gir opptil 75% bedre betaling. I tillegg er det også ofte en større fleksibilitet når det gjelder arbeidstider, så her er det stor anledning til å enten ta på seg ekstra vakter eller jobbe slik som det passer deg. Dette kan ofte være gunstig dersom du fortsatt er student eller har andre forpliktelser.  Jobber du på et sted over litt tid er det også vanlig å få økt ansvar og forfremmelser. Dette tar seg godt ut på CVen og viser at du er i stand til å ta ansvar og tilegne det ny kunnskap. 

Se våre ledige stillinger innen lager og logistikk

Alle passer i jobben

Tidligere var jobber innen lager og logistikk forbeholdt personer som var fysisk sterke. I dagens automatiserte bedrifter er dette fullstendig endret. Mange av anleggene har en stor grad av automasjon, og dermed ser arbeidsgiverne gjerne etter litt andre profiler enn det de gjorde tidligere. Har du IT-kompetanse kan f eks det komme godt med. 

Helse, miljø og sikkerhet er også noe som er sterkt i fokus, og hos Randstad er dette en selvfølge. Du skal føle deg trygg på at du blir ivaretatt hos oss på alle måter, og dersom det skulle være ting du ønsker å ta opp rundt oppdraget ditt skal du alltid være sikker på at din kontaktperson jobber for deg. 

Overbevist? registrer deg her

Nyttig erfaring

Som student eller nyutdannet har du kanskje et mål om å sikre deg en attraktiv jobb, som du opplever ikke er helt innen rekkevidde. Da er det greit å være klar over at enten du skal bli spillutvikler, advokat, regnskapsfører eller håndtverker. så trenger du basisferdigheter som en jobb innen lager og logistikk vil kunne gi deg. 

Eksempler på dette er: 

  • kommunikasjon
  • gruppearbeid
  • tidsstyring
  • selvdisiplin
  • evne til å jobbe med tall
  • problemløsing
  • planlegging
  • organisering
  • prioritering

Dersom du har dette, eller noen av egenskapene, så er det om å gjøre å få det dokumentert. Det holder ikke at du og de rundt deg vet at du er en racer på tall, og at du alltid er presis dersom du ikke har noen formell kompetanse som kan vise dette. 

Les mer: Hvorfor registrere deg hos et bemanningsbyrå

Jobb innen lager og logistikk kan gi deg den kompetansen og erfaringen. Plutselig har du dokumentasjon på dette som du kan bruke i hvilken som helst jobb i fremtiden! Kompetanse som du i tillegg kan få: datainnsamling, ledelse, lagerstyring, dokumentasjon, Excel, supply chain management,  analysemetoder.

Her er eksempel på stillingstyper og typiske arbeidsoppgaver innen lager og logistikk:

Lagermedarbeider

  • Plukk og pakk av diverse varer
  • Truckkjøring (må ikke men det er gøy!)
  • Sortering, avless og oppless
  • Forefallende lagerarbeid
  • Forebygging- og retting av feil, samt vedlikehold
  • Sikre at HMS, kvalitet og matsikkerhet ivaretas til enhver tid

Maskinoperatør

  • Sikre en mest mulig optimal produksjon gjennom god håndtering av maskiner og utstyr i produksjonsområdet
  • Sikre at HMS, kvalitet og matsikkerhet ivaretas til enhver tid
  • Sørge for godt renhold, inspeksjon og enklere vedlikehold av linjene
  • Rapportere stopp og stopp-årsaker 
  • Følge opp avvik på linjen som svinn, effektivitetstap og kvalitetstap

Ruteplanlegger

  • Planlegge ruter i henhold til tildelt ansvar, rutiner og avtalte frister 
  • Sikre effektiv bruk av tid, ressurser og arbeidskraft
  • Videreformidle informasjon om ruter og transportbestilling til riktige aktører
  • Sørge for riktig informasjonsflyt i alle ledd
  • Gjennomføre ukentlige statusmøter med andre avdelinger
  • Annet forefallende arbeid

På tide å gjøre noe? registrer deg her

Gode erfaringer

Her er hva våre medarbeidere sier om å jobbe hos innen lager og logisikk:

«Det jeg liker med Randstad er at de ser deg som enkeltindivid og får deg til å føle deg viktig, De jobber for at du skal få den stillingen du ønsker og ikke minst, de tar den ‘praten med sjefen’ som du aldri helt vet hvordan du skal starte.»
Jeanette

«Min erfaring med å jobbe for Randstad er veldig god. De er rask med tilbakemeldinger og god på å følge opp når en er i ett oppdrag.»
Vanja

Et viktig poeng er også at når du jobber gjennom Randstad, så er det vi som er arbeidsgiveren din. Det betyr at du vil kunne snakke med oss om alt som har med arbeidsforholdet ditt. Det gjør det også enklere dersom du underveis føler at du ikke er på helt riktig plass. Vi kan hjelpe deg med å få et nytt oppdrag et annet sted uten at du får påfallende hull i CVen. Vi vil også være din rådgiver underveis, slik at du ikke trenger å forholde deg til  mange forskjellige mennesker selv om du tar oppdrag på ulike steder. 

Start med å bruke 5 min på å registrere i databasen vår, eller se alle våre ledige stillinger innen lager og logistikk. Og du? Noen ganger så har kundene være det travelt, så da kan det hende rekrutterne våre ikke rekker og skrive en stillingsannonse, men sjekker databasen først. Derfor er det vel investerte minutter å lage en profil selv om du ikke finner en jobb i ditt nærmiljø akkurat nå