Forfatter: Christian Børresen

med Åsa i førstelinjen for afghanerne.

Åsa, ansatt på mottakssenteret for afghanske flyktninger i Sandefjord

– Veien ble til mens vi gikk, forteller Åsa. Hun snakker om den gangen hun virkelig stod i førstelinjen for Randstad Care, da mottakssenteret for afghanske flyktninger i Sandefjord skulle bemannes.

Vi hadde alle sett dramatiske bilder på nyhetene fra Kabul. Nato trakk seg ut av Afghanistan og fortvilte afghanere dro til flyplassen i håp om å komme seg på et fly ut av landet. Sandefjord kommune fikk ansvaret for å drifte mottakssenteret for de afghanerne som skulle hentes til Norge. 

jobbet døgnet rundt

– Sandefjord kommune hadde en “historie” med Randstad sitt kontor i Larvik, som tidligere hadde hjulpet kommunen med å skaffe folk. De tok kontakt med dem igjen og ble sendt videre til Care i Oslo fordi det denne gangen gjaldt å få tak i helsepersonell, forteller Åsa. Randstads Larvik-kontor hadde altså gjort en god jobb og beredt grunnen for at Care, som det eneste byrået, fikk spørsmål om å hjelpe til i denne sammenhengen. 

–  Det var veldig spennende. Noe annet enn det vi jobber med til vanlig, og det er gøy. Verken kommunen eller vi forstod hvor omfattende dette oppdraget ville bli. Det var jo heller ikke et oppdrag vi kunne sette på vent til rammene var klargjort bedre. Her var det bare å jobbe ut fra den informasjonen vi hadde og tåle at “veien blir til mens vi går”. Jeg jobbet døgnet rundt i flere dager, sier Åsa.

Innsatsen lønte seg. Randstad Care greide å få på plass kompetente folk. Med dem Sandefjord kommune selv skaffet, kom mottaket i drift. Flyktningene fikk hjelp da de satte beina på norsk jord og Randstad Care var fornøyd med å ha bidratt positivt  i verdensbegivenhetene. 

oppvokst i Nordens riviera

Åsa vokste opp i Piteå, nord i Sverige, ved Bottenviken. Det ligger sånn omtrent på linje med Mosjøen. Piteå reklamerer med at skjærgården har 550 øyer. På flere av dem er det historiske plasser som viser at det har bodd folk der i ualminnelige tider. Piteå er også en turist- og sommerby. Pite havsbad, også kalt Nordens riviera, med kilometerlang sandstrand tiltrekker seg mange besøkende fra Nord-Norge. Piteå kan skilte med høye vanntemperaturer og sol i 23 av 24 timer på sommeren. Rett ferieplass for badenymfer altså. 

Åsa forlot sommerparadiset med mor og far og tre søsken som 19-åring. Da hadde hun allerede bestemt seg for at det måtte bli et omsorgsyrke, men takket nei til plass på barnehagelærerutdanningen. – Jeg fant ut at jeg ikke orket å gå rett i gang med studier, men trengte et avbrekk og valgte å sikte meg inn på et “friår” med jobb i Stockholm, forteller hun. 

– Den gangen var det mangel på folk i byene i Sverige, samtidig som det var arbeidsløshet i distriktene i nord. Dermed betalte staten flyttelass og ga gratis hjemreiser til folk som var villig til å flytte sørover, forteller Åsa.

helsefagarbeider på intensivavdeling

Hun ble en av dem som satte nesa mot Stockholm og ufaglært tilværelse på sykehus i byen. Mens hun jobbet på sykehuset, ble hun også utdannet til “undersköterska”, det som på norsk heter helsefagarbeider.

I Norge har helsepersonellkommisjonen for noen måneder siden kommet med en rapport, som blant annet foreslår at helsefagarbeidere skal sterkere inn i norsk helsevesen, også på sykehus. 

Som helsefagarbeider på intensivavdeling på sykehus i Sverige sjekket Åsa pasientens vitalia, sørget for suging av slim fra respirator tube eller tracheostomikanyle, tok blodprøver, skiftet perifere venekatetre ved behov, skiftet urinkateter osv. Sykepleierne ga medisiner og fulgte opp at helsefagarbeiderne hadde gjort sine oppgaver. De hadde full oversikt via skjermer på vaktrommet. Skjedde det noe, var de der med en gang. 

Helsefagarbeiderjobben ga mersmak, og Åsa bestemte seg for å satse ordentlig og bli sykepleier. 

alt var bedre i Norge

I 1997 gikk ferden til Norge og Drammen. Da var hun ferdig utdannet sykepleier, og det var mer lønnsomt å jobbe i det norske helsevesenet enn i det svenske. – Lønnen var høyere, arbeidsuken kortere og det var flere mennesker på vakt til enhver tid. Jeg fikk sykehusbolig på 30 kvm til 900 kroner i måneden. Planen var å jobbe et halvt år, tjene masse penger og deretter reise tilbake til Sverige, ler hun.

Etter en tid på ulike avdelinger på Drammen sykehus flyttet hun til Oslo. Der begynte hun på Rikshospitalet på medisinsk intensiv og etterhvert på thoraxkirurgisk intensivavdeling. Uten spesialkompetanse i intensivsykepleie jobbet hun som ansvarlig for voksne, men ikke for barn. 

byttet turnus til reising

– Etter hvert erfarte jeg de negative sidene med turnus. Mens andre hadde det gøy i helgene, måtte jeg gå på vakt. Sykepleierjobber på dagtid var sjeldne, har man først en slik jobb holder man godt på den, erfarte hun. 

Dermed valgte hun å  gå ut av sykehusjobben og inn i salgsbusiness, uten å forlate “helsebransjen”. – Jeg har aldri sluppet sykepleierbiten, jeg må jobbe med mennesker. Jeg kunne ikke solgt mobiltelefoner eller andre harde ting, sier hun. 

Underveis tok livet sin egen vending. Det dukket opp en flott og interessant nordmann. Da var veien til familie og barn kort. 

Første jobb som selger bestod i å selge medisinsk utstyr. Det innebar mye reising. Barna skulle i barnehage og etterhvert på skolen, mannen reiste også mye i sin jobb og hverdagen gikk ikke opp. Dermed byttet hun over til en markedskoordinator-jobb i et annet firma som også solgte medisinsk utstyr. Deretter gikk ferden inn i Randstad Care.

Hvilke fordeler har du som sykepleier i denne jobben? – Jeg forstår vikarene. Det er en trygghet for dem at vi faktisk vet hvordan det er å jobbe der ute på gulvet. Jeg kan også lettere “matche” kunder og kandidater. Jeg og kundene snakker samme språk, sier hun. 

bedre utdanninng for helsefagarbeidere

Hvordan mener Åsa sykepleiermangelen i Norge kan løses? – Jeg tror på det helsepersonellkommisjonen sier: helsefagarbeiderne må inn i større grad enn i dag, men utdanningen for denne gruppen må bli bedre. I Sverige lærte vi å gjøre “sykepleierting”; sette urinkateter, ta blodprøver osv. Dessuten tror jeg på å gjøre det mer attraktivt for sykepleiere å jobbe i kommunene, å bygge opp gode sykepleiermiljø der. Det må være fokus på at sykepleierne må gjøre sykepleieroppgaver. De må fortsatt ha oppgaver som gjør at de ser hele pasienten, men innenfor denne rammen må oppgavene rendyrkes mer enn i dag. 

Hva gjør Åsa når hun ikke jobber? Og kanskje har litt fri fra familien?

– Da er jeg sammen med familie og venner, koser meg i sosiale lag, trener, går på kafe, konserter og musikaler,  jobber i hagen – eller gjør ingenting. 

slik takler du nervøsiteten når du begynner i ny jobb.

Slik takler du nervøsiteten når du begynner i ny jobb

Du har landet drømmejobben, og du er klar for å starte i den nye stillingen. Men samtidig kjenner du på en gnagende følelse av nervøsitet og usikkerhet. Hvordan vil du passe inn i det nye teamet? Vil du klare å levere det som forventes av deg? Vil du trives i den nye rollen?

Det er helt normalt å være nervøs når man begynner i en ny jobb. Det er tross alt en stor forandring i livet ditt, og det innebærer mange ukjente faktorer. Men det betyr ikke at du må la nervøsiteten ta overhånd og hindre deg i å gjøre et godt inntrykk. Her er noen tips til hvordan du kan håndtere nervøsiteten når du begynner i ny jobb.

Les mer: slik lykkes du i din nye jobb: 8 tips for å komme godt i gang

1. forbered deg godt. 

En av de beste måtene å redusere nervøsiteten på er å forberede seg godt på det som venter deg. Før du starter i din nye jobb, bør du gjøre litt research om bedriften, bransjen, stillingen og kulturen. Les deg opp på nettsiden, sosiale medier, årsrapporter og andre kilder som kan gi deg nyttig informasjon. Dette vil gjøre deg mer trygg og kompetent når du møter dine nye kollegaer og oppgaver.

2. legg en plan for den første dagen

Den første dagen i en ny jobb kan være spesielt stressende, da det er mye som skal skje på kort tid. For å unngå unødvendig stress, bør du planlegge den første dagen så godt som mulig. Sjekk hvordan du skal komme deg til jobben, hvor lang tid det tar, og hvor du skal parkere eller gå av bussen. Finn ut hva du skal ha på deg, og legg frem klærne kvelden før. Pakk vesken din med alt du trenger, som nøkler, lommebok, mobil, penn og papir. Sett alarmen din slik at du har god tid om morgenen.

3. vær positiv og entusiastisk

Når du møter dine nye kollegaer og ledere, bør du vise at du er glad for å være der, og at du gleder deg til å jobbe med dem. Smil, vær høflig, takknemlig og imøtekommende overfor alle du møter. Introduser deg selv til alle du møter, og spør hva de jobber med. Vis interesse for bedriften, prosjektene, målene og visjonene. Vær åpen for å lære nye ting, og vær villig til å bidra med dine ideer og erfaringer.

4. vær deg selv

Det er viktig å tilpasse seg til din nye jobb, men ikke på bekostning av din egen identitet og integritet. Du har fått jobben fordi du har noe å tilby, både faglig og personlig. Derfor bør du være tro mot deg selv, dine verdier og dine meninger. Vær ærlig, autentisk og profesjonell i alt du gjør. Det vil gjøre deg mer troverdig, respektert og likt av dine kollegaer og ledere.

5. ikke vær for hard mot deg selv

Det er ikke realistisk å forvente at du skal mestre alt med en gang når du begynner i en ny jobb. Det tar tid å lære en ny jobb, og det er normalt å gjøre feil eller føle seg usikker i begynnelsen. Ikke sammenlign deg selv med andre som har jobbet der lenger, eller vær for kritisk mot deg selv. Vær tålmodig, ydmyk og villig til å lære av dine erfaringer.

6. søk støtte og feedback

Det er ikke lett å starte i en ny jobb alene, og det er derfor lurt å søke støtte og feedback fra andre som kan hjelpe deg på veien. Spør om det er noen som kan være din mentor eller buddy de første ukene eller månedene, som kan veilede deg gjennom arbeidsoppgavene, rutinene og kulturen. Still spørsmål når du er usikker eller nysgjerrig, og søk tilbakemelding på jobben du gjør. Lytt til råd og tips fra dine kollegaer og ledere, og takk dem for deres hjelp.

7. ta vare på deg selv

 Når du begynner i en ny jobb, kan det være fristende å jobbe ekstra hardt for å vise hva du kan og imponere dine nye kollegaer og ledere. Men det er ikke lurt å ofre din egen helse og velvære for jobben. Husk å ta pauser, spise sunt, drikke nok vann, sove godt, trene regelmessig og ha tid til å slappe av og ha det gøy. Det vil gjøre deg mer produktiv, kreativ og glad i jobben.

8. feire suksessene

Når du begynner i en ny jobb, er det viktig å anerkjenne og feire dine suksesser, både store og små. Det vil gi deg en følelse av mestring, motivasjon og selvtillit. Skriv ned eller del med noen hva du har oppnådd, hva du har lært, hva du har bidratt med, eller hva du har fått ros for. Vær stolt av deg selv, og gi deg selv en belønning for din innsats.

Å begynne i en ny jobb er en spennende og utfordrende mulighet til å vokse og utvikle seg som person og profesjonell. Ved å følge disse tipsene kan du håndtere nervøsiteten når du begynner i ny jobb, og legge grunnlaget for et vellykket arbeidsforhold.

slik lykkes du i din nye jobb: 8 tips for å komme godt i gang.

hvordan lykkes i ny jobb

Du har fått drømmejobben, og gleder deg til å starte i den nye stillingen. Men hvordan skal du takle overgangen fra å være nyansatt til å bli en integrert og verdsatt medarbeider? Det er mye som skal læres, mange som skal møtes, og mange forventninger som skal innfris. I denne artikkelen gir vi deg 8 tips for å lykkes i din nye jobb, og hvordan du kan komme godt i gang med din nye arbeidshverdag.

1. kom forberedt

Før du starter i din nye jobb, bør du gjøre litt research om bedriften, bransjen, stillingen og kulturen. Les deg opp på nettsiden, sosiale medier, årsrapporter og andre kilder som kan gi deg nyttig informasjon. Dette vil gjøre deg mer trygg og kompetent når du møter dine nye kollegaer og oppgaver.

2. observer og lær

Når du begynner i din nye jobb, bør du være oppmerksom på hvordan ting fungerer, hvem som gjør hva, og hvordan folk kommuniserer. Se nøye på hvordan folk med lignende jobber utfører sine oppgaver, og hvilke rutiner og regler som gjelder. Prøv å tilpasse deg til arbeidsmåten og stilen til bedriften, uten å miste din egen personlighet.

3. vær åpen og interessert

Det er viktig å vise at du er interessert i å lære og bidra i din nye jobb. Still spørsmål når du er usikker eller nysgjerrig, og søk tilbakemelding på jobben du gjør. Vis også at du er engasjert og motivert ved å stille spørsmål om bedriften, prosjektene, målene og visjonene. Dette vil vise at du bryr deg om jobben din, og at du vil utvikle deg.

4. ta initiativ og ansvar

Ikke vent på at noen skal fortelle deg hva du skal gjøre eller hvordan du skal gjøre det. Ta initiativ til å finne ut av ting selv, eller tilby deg å hjelpe til med noe som trengs å gjøres. Vis at du er en ansvarlig og selvstendig medarbeider som kan ta egne beslutninger og løse problemer. Dette vil gi deg et godt omdømme og respekt hos dine kollegaer og ledere.

5. ha en positiv holdning 

Det er ikke alltid lett å starte i en ny jobb, og det kan være utfordrende å tilpasse seg til en ny situasjon. Men prøv å holde en positiv holdning, selv om du møter på vanskeligheter eller motstand. Smil, vær høflig, takknemlig og imøtekommende overfor alle du møter2. Unngå å klage, kritisere eller sladre om andre. Fokuser på det som er bra, og det som kan bli bedre.

6. knytt kontakt med kollegaene

En av de viktigste faktorene for å trives og lykkes i en ny jobb er å bygge gode relasjoner med dine kollegaer. Det er de som kan hjelpe deg med å lære jobben, støtte deg når du trenger det, og gi deg et godt arbeidsmiljø3. Derfor bør du være aktiv i det sosiale livet på jobben, delta på arrangementer, lunsjer, pauser og andre anledninger til å bli kjent med folk2. Vær også interessert i dem som personer, ikke bare som kollegaer.

7. ha realistiske forventninger

Det er bra å ha høye ambisjoner og forventninger til din nye jobb, men ikke overdriv eller stress deg selv for mye. Det tar tid å lære en ny jobb, og det er normalt å gjøre feil eller føle seg usikker i begynnelsen. Ikke sammenlign deg selv med andre som har jobbet der lenger, eller forvent at du skal prestere på topp med en gang. Vær tålmodig, ydmyk og villig til å lære av dine erfaringer.

8. vær deg selv

Det er viktig å tilpasse seg til din nye jobb, men ikke på bekostning av din egen identitet og integritet. Du har fått jobben fordi du har noe å tilby, både faglig og personlig. Derfor bør du være tro mot deg selv, dine verdier og dine meninger. Vær ærlig, autentisk og profesjonell i alt du gjør. Det vil gjøre deg mer troverdig, respektert og likt av dine kollegaer og ledere.

Å starte i en ny jobb er en spennende og utfordrende mulighet til å vokse og utvikle seg som person og profesjonell. Ved å følge disse 8 tipsene kan du komme godt i gang med din nye arbeidshverdag, og legge grunnlaget for et vellykket arbeidsforhold.

hva bør du tenke på når du starter i ny jobb?

hva bør du tenke på når du velger ny jobb?

Å starte i en ny jobb er en spennende og ofte utfordrende opplevelse. Det er en tid fylt med nye ansikter, oppgaver og forventninger. For å sikre en god overgang og lykkes i din nye rolle, er det viktig å ta noen nødvendige steg. Denne artikkelen vil gi deg noen gode råd om hva du bør tenke på når du starter i en ny jobb og gi deg nyttige tips for å håndtere overgangen på best mulig måte.

Les mer: Hvorfor bør du bytte jobb i 2023?

1. utforsk bedriftens kultur og verdier

En av de første tingene du bør gjøre når du starter i en ny jobb, er å bli kjent med bedriftens kultur og verdier. Les gjennom selskapets nettside, søk etter nyheter eller artikler om bedriften, og prøv å forstå hva som er viktig for organisasjonen. Dette vil gi deg et solid grunnlag for å tilpasse deg og samhandle effektivt med kollegene dine. Dette er også noe du kan gjøre allerede før du har startet, slik at du er så godt forberedt som mulig til første dagen.

2. bygg relasjoner

Et sterkt nettverk av kolleger kan være uvurderlig i en ny jobb. Ta initiativ til å bli kjent med menneskene rundt deg, delta i teammøter og sosiale arrangementer. Ikke vær redd for å ta det første steget og introdusere deg selv. Jo raskere du bygger relasjoner, desto raskere vil du kunne føle deg komfortabel og støttet i ditt nye arbeidsmiljø.

3. lær av dine kolleger

Når du er ny på jobben, er det viktig å være åpen for læring. Ta deg tid til å observere og lære av dine kolleger. De har trolig verdifull kunnskap og erfaring som kan hjelpe deg med å forstå bedriftens dynamikk, rutiner og beste praksis. Still spørsmål, vis interesse og vær villig til å ta imot veiledning. Dette vil ikke bare hjelpe deg med å komme raskt i gang, men også vise dine kolleger at du er engasjert og motivert.

4. sett mål

En ny jobb er en flott tid å reflektere over dine egne karrieremål og ambisjoner. Ta deg tid til å identifisere hva du håper å oppnå i din nye rolle og diskuter dette med din leder eller nærmeste veileder. Dette vil hjelpe deg med å fokusere innsatsen din og sikre at du jobber mot noe meningsfullt. Sett både kortsiktige og langsiktige mål, og sørg for å evaluere og justere dem underveis.

5. forstå forventningene

En klar forståelse av dine ansvarsområder og forventningene som er satt for deg, er avgjørende for suksess i din nye jobb. Ta initiativ til å ha en samtale med din leder eller veileder for å diskutere forventningene i detalj. Spør om klargjørende spørsmål og sørg for at du har en god oversikt over hva som forventes av deg når det gjelder oppgaver, tidsfrister og resultater.

6. observer og tilpass deg bedriftens arbeidsrutiner

Hver bedrift har sin egen unike måte å jobbe på. Ved å observere og tilpasse deg bedriftens arbeidsrutiner, kan du effektivt integrere deg i teamet ditt. Vær oppmerksom på hvordan kollegene dine kommuniserer, organiserer seg og prioriterer oppgaver. Juster din egen arbeidsstil og tilnærming for å sikre at du jobber sømløst med resten av teamet.

7. skap en balanse mellom ydmykhet og egenverd

Når du starter i en ny jobb, er det viktig å være ydmyk og åpen for å lære, samtidig som du erkjenner din egen verdi. Finn en balanse mellom å ta initiativ og bidra med dine egne ideer, samtidig som du lytter og respekterer andres perspektiver. Dette vil bidra til å bygge tillit og gjøre deg til en verdifull ressurs i teamet ditt.

Å starte i en ny jobb kan være både spennende og utfordrende. Ved å følge disse tipsene og reflektere over hva du bør tenke på når du starter i en ny jobb, kan du legge grunnlaget for en vellykket overgang. Husk å være åpen for nye opplevelser, bygge relasjoner, lære av kolleger og tydelig kommunisere forventninger. Med en proaktiv tilnærming kan du trives i ditt nye arbeidsmiljø, og legge grunnlaget for en vellykket karriereutvikling.

disse egenskapene verdsetter arbeidsgivere høyt.

Disse egenskapene verdsetter arbeidsgivere høyt

I dagens konkurransedyktige arbeidsmarked er det viktigere enn noensinne for jobbsøkere å ha de riktige egenskapene som arbeidsgivere ser etter. Selv om utdanning og erfaring er viktige faktorer, er det også en rekke personlige egenskaper som kan gjøre en kandidat mer attraktiv for arbeidsgivere. I denne artikkelen vil vi gå gjennom noen av disse egenskapene som arbeidsgivere ser etter, og hvordan du kan utvikle dem for å øke sjansene dine for å få drømmejobben.

kommunikasjonsevner

Gode kommunikasjonsevner er avgjørende i nesten enhver jobb. Arbeidsgivere ser etter kandidater som kan uttrykke seg tydelig både skriftlig og muntlig. Evnen til å kommunisere effektivt med kolleger, kunder og andre interessenter er viktig for å bygge sterke arbeidsforhold og for å unngå misforståelser. For å forbedre dine kommunikasjonsevner, kan du delta i debatter, ta skrivekurs eller jobbe med å uttrykke deg tydelig i presentasjoner.

teamarbeid

Arbeidsgivere verdsetter kandidater som kan jobbe godt i team. Evnen til å samarbeide med andre, lytte til andres perspektiver og bidra konstruktivt er viktige egenskaper. Arbeidsgivere ser etter teamspillere som kan bidra til et positivt og produktivt arbeidsmiljø. Du kan utvikle dine teamarbeidsevner ved å delta i gruppeprosjekter, frivillig arbeid eller sportsaktiviteter som krever samarbeid.

problemløsning og kreativitet:

Arbeidsgivere ønsker ansatte som kan takle utfordringer og finne løsninger på problemer. Evnen til å tenke kritisk, analysere situasjoner og komme opp med innovative løsninger er svært verdifull. Visse yrker, som for eksempel ingeniører eller programvareutviklere, krever spesielt gode problemløsningsferdigheter. Du kan utvikle dine problemløsnings- og kreativitetsferdigheter ved å ta utfordrende oppgaver, delta i hjernetrim-aktiviteter eller lære nye ferdigheter utenfor ditt komfortnivå.

selvledelse og motivasjon:

Arbeidsgivere ser etter kandidater som er i stand til å arbeide selvstendig og opprettholde motivasjonen selv i krevende situasjoner. Evnen til å sette mål, organisere tiden effektivt og ta ansvar for egen læring og utvikling er viktig. Arbeidsgivere verdsetter ansatte som kan ta initiativ og være proaktive i å løse problemer. For å utvikle selvledelse og motivasjon, kan du prøve å sette deg personlige mål, opprettholde en sunn balanse mellom jobb og fritid og søke etter muligheter for faglig og personlig utvikling.

fleksibilitet og tilpasningsevne:

I dagens raske arbeidsmiljø er evnen til å tilpasse seg endringer og være fleksibel svært viktig. Arbeidsgivere ser etter kandidater som kan håndtere endringer og utfordringer med en positiv holdning. Evnen til å tilpasse seg nye teknologier, arbeidsmetoder og krav er avgjørende for suksess. Du kan utvikle din tilpasningsevne ved å ta på deg nye oppgaver eller prosjekter som utfordrer deg utenfor din komfortsone, og ved å være åpen for nye ideer og perspektiver.

etikk og pålitelighet:

Arbeidsgivere ser etter ansatte som er pålitelige og har et sterkt etisk kompass. Evnen til å handle på en rettferdig, ærlig og etisk måte er avgjørende for å bygge tillit og opprettholde gode relasjoner på arbeidsplassen. Arbeidsgivere ser etter kandidater som tar ansvar for sine handlinger og oppfyller forpliktelsene sine. Du kan utvikle din etikk og pålitelighet ved å følge etiske retningslinjer, være tro mot dine verdier og opptre på en profesjonell måte i alle situasjoner.

Les mer og se video: Disse spørsmålene får du mest sannsynlig i et jobbintervju

Arbeidsgivere ser etter en kombinasjon av faglige ferdigheter og personlige egenskaper når de vurderer potensielle kandidater. Ved å utvikle og demonstrere disse egenskapene, kan du øke sjansene dine for å bli lagt merke til av arbeidsgivere. Dette kan være med og bidra til at du blir en attraktiv kandidat for drømmejobben. Husk at personlige egenskaper kan være like viktige som formell utdanning og erfaring. Sørg for å arbeide med å styrke disse egenskapene mens du søker etter nye jobbmuligheter.

finn jobb ved hjelp av sosiale medier.

finn jobb på sosiale medier

I den dagens samfunn har sosiale medier blitt mer enn bare plattformer for underholdning og kommunikasjon. De har også blitt viktige verktøy i jobbsøkeprosessen. Å bruke sosiale medier som LinkedIn, Facebook, Twitter og Instagram for å søke etter jobber kan være en effektiv måte å utvide nettverket ditt, vise frem ferdighetene dine og få tilgang til skjulte karrieremuligheter. I denne artikkelen vil vi gi deg noen råd for hvordan du skal få mest mulig ut av sosiale nettverk

1. Bygg en profesjonell online tilstedeværelse

Før du begynner å søke jobb på sosiale medier, er det viktig å bygge en profesjonell online tilstedeværelse. Oppdater LinkedIn-profilen din med relevant arbeidserfaring, utdanning og ferdigheter. Legg til et profesjonelt profilbilde og en oppsummering som fremhever styrkene dine. På andre plattformer som Facebook, Instagram og Twitter bør du vurdere å justere personverninnstillingene dine for å sikre at potensielle arbeidsgivere ser deg i et profesjonelt lys.

Les mer: Ikke gjør denne feilen på LinkedIn

2. Nettverk med bransjeaktører

Sosiale medier gir deg muligheten til å utvide nettverket ditt og koble deg direkte opp med bransjeaktører. Bli med i relevante grupper og diskusjonsforum på LinkedIn og Facebook, og delta aktivt i samtaler. Dette gir deg muligheten til å vise frem ekspertisen din, få innsikt i bransjetrender og knytte kontakter som kan gi deg verdifulle jobbmuligheter. Ikke vær redd for å ta direkte kontakt med fagpersoner du beundrer eller tidligere kolleger for å utvide nettverket ditt og be om anbefalinger.

3. Delta i relevante diskusjoner og del verdifullt innhold

For å få oppmerksomhet fra potensielle arbeidsgivere, er det viktig å delta i relevante diskusjoner og dele verdifullt innhold. Kommenter og still spørsmål på innlegg som er relevante for din bransje. Del artikler, blogginnlegg og rapporter som er relevante og interessante for ditt fagfelt. Dette viser både kunnskap og engasjement, og kan gjøre deg mer attraktiv som kandidat.

4. Søk etter jobbannonser og bruk relevante hashtags

Mange bedrifter og rekrutterere bruker sosiale medier til å publisere ledige stillinger. Bruk funksjonene for søk og filtrering på plattformene for å finne jobbamuligheter som er relevante for deg. I tillegg kan du bruke relevante hashtags, for eksempel #jobbmuligheter, #ledigestillinger eller bransjespesifikke hashtags for å oppdage skjulte muligheter og få økt synlighet blant rekrutterere.

5. Opprett en profesjonell blogg eller nettside

Dersom du sitter på spisskompetanse, kan en effektiv måte å vise frem ekspertisen din på være å opprette en profesjonell blogg eller nettside. Dette gir deg muligheten til å publisere artikler, case-studier eller prosjekter som viser dine ferdigheter og kunnskap. Du kan dele lenker til blogginnlegg og nettsiden din på sosiale medier for å tiltrekke deg oppmerksomhet fra potensielle arbeidsgivere.

6. Vær aktiv og oppdater profilen din jevnlig

For å være synlig for potensielle arbeidsgivere er det viktig å være aktiv og oppdatere profilen din jevnlig. Del oppdateringer om prosjekter du jobber med, kurs du tar eller konferanser du deltar på. Oppdater LinkedIn-profilen din med ny arbeidserfaring og ferdigheter etter hvert som du utvikler deg. Dette viser at du er engasjert og oppdatert innen ditt fagfelt.

Les mer: Hvordan få en perfekt LinkedIn-profil

Konklusjon:

Sosiale medier gir en unik mulighet til å søke jobb på en moderne og effektiv måte. Skal du finne jobb på sosiale medier bør du bygge en profesjonell online tilstedeværelse, nettverke med bransjeaktører, delta i relevante diskusjoner, søke etter jobbannonser og opprette en profesjonell blogg eller nettside. Da kan du øke sjansene dine for å finne drømmejobben. Husk å være aktiv og oppdatere profilen din jevnlig for å holde deg relevant. Ved å følge disse metodene kan du utnytte sosiale medier som en verdifull ressurs i jobbsøkeprosessen.

I rekrutteringssammenheng er det mye fokus på LinkedIn, og det er en ypperlig plattform for profesjonell nettverking. Glem likevel ikke at de andre sosiale mediene dukker opp i søk, så jobb med alle kanaler der du har en eller annen form for tilstedeværelse.

Lykke til med jakten

ting du må huske på før jobbintervju på video.

jobbintervju på video

Jobbintervjuer er nervepirrende nok, men de siste årene har ny teknologi gjort at videointervjuer har blitt stadig mer vanlig. Selv om de kan virke mindre skremmende enn personlige intervjuer, kommer de med sine egne utfordringer. Her er noen ting du bør huske på når du forbereder deg til et jobbintervju på video.

1. Test utstyret ditt

Før intervjuet, sørg for at teknologien din fungerer som den skal. Test internettforbindelsen, kameraet og mikrofonen for å sikre at alt fungerer som det skal. Det er også en god idé å teste videokonferanseprogramvaren du skal bruke for å sikre at du er kjent med den og at den er oppdatert. Her er det en rekke varianter fra Google Meet, Microsoft Teams til mer spesielle systemer. Det er ikke en god følelse å merke at systemet du skal bruke krever en installering av en plugin eller en opprettelse av konto rett før intervjuet skal starte

2. Velg et rolig og godt opplyst sted

Velg et rolig sted for intervjuet hvor du ikke blir forstyrret av støy eller andre distraksjoner. Sørg for at belysningen er god slik at intervjueren kan se deg tydelig. Unngå å sitte foran et vindu eller annen sterk lyskilde, da dette kan gjøre det vanskelig for intervjueren å se ansiktet ditt.  Har du barn eller andre folk i huset, så sørg for at disse lar deg være i fred gjennom intervjuet. Sett mobilen din på lydløs.

3. Kle deg passende

Bare fordi intervjuet er på video, betyr det ikke at du bør kle deg uformelt. Kle deg som du ville gjort for et personlig intervju, og sørg for at antrekket ditt passer for jobben du søker på. Unngå å bruke lyse farger eller heftige mønstre, da disse kan være distraherende på kameraet.

Les mer: hvordan bør man kle seg i jobbintervju

4. Øv på kroppsspråket ditt

Kroppsspråk er like viktig i et videointervju som i et personlig intervju. Sitt oppreist, få øyekontakt, og unngå urolige hender og fikling med ting på som ligger på bordet. Øv foran et speil eller med en venn for å være sikker på at du fremstår som selvsikker og profesjonell. Legg bort mobilen eller andre gjenstander som kan få blikket til å flakke.

5. Forbered svarene dine

Akkurat som i et personlig intervju, må du være forberedt på å svare på vanlige intervjuspørsmål. Undersøk selskapet og jobben du søker på, og forbered svar på spørsmål du tror intervjueren kan stille. Øv svarene dine høyt for å være sikker på at du er komfortabel med dem.

Les mer: 10 vanlige spørsmål i et jobbintervju

6. Ha en backup-plan

Selv om du har testet teknologien din, er det alltid en sjanse for at noe kan gå galt under intervjuet. Ha en backup-plan i tilfelle internettforbindelsen din faller ut eller kameraet slutter å fungere. Sørg for at du har intervjuerens telefonnummer eller e-postadresse slik at du kan kontakte dem om nødvendig. Skulle det værste skje, så ikke la det stresse deg unødvendig. Rekrutterne har garantert lignende ting før, så om du skulle falle ut et øyeblikk, så forsøk å ta det med et smil og ikke la det ødelegge resten av intervjuet.

7. Vær deg selv

Husk til slutt å være deg selv under intervjuet. Selv om det er viktig å være profesjonell, er det også viktig å la personligheten din skinne gjennom. Et jobbintervju på video er kanskje enda mer krevende når det kommer til å vise hvem du er, så smil, vær vennlig og vis intervjueren hvorfor du er den beste kandidaten til jobben.

10 vanlige spørsmål i et jobbintervju.

10 spørsmål du kan få i jobbintervjuet

Jobbintervjuer kan være nervepirrende, spesielt når du ikke vet hva du kan forvente. Men med litt forberedelse kan du klare ethvert intervju. I dette innlegget vil vi gå gjennom 10 vanlige spørsmål du sannsynligvis vil få i et jobbintervju, og hvordan du kan svare på dem.

Lære mer? Les mer og se video: Hvordan lykkes på jobbintervjuet

1. Fortell om deg selv?

Dette er ofte det første spørsmålet som stilles i et intervju. Hold svaret ditt kort og relevant for jobben. Snakk om utdanningen din, arbeidserfaring og ferdigheter som gjør at du passer godt for stillingen.

2. Hva er dine styrker?

Fokuser på ferdigheter som er relevante for jobben. For eksempel, hvis du søker på en kundeservicestilling, snakk om dine kommunikasjonsevner og evne til å håndtere vanskelige kunder.

3. Hva er dine svakheter?

Vær ærlig, men ikke snakk om en svakhet som vil gjøre deg uegnet for jobben. Hvis du for eksempel søker på en jobb som krever oppmerksomhet på detaljer, ikke si at du er dårlig til å ta hensyn til detaljer.

4. Hvorfor vil du jobbe for dette selskapet?

Gjør research og vær forberedt, slik at du har kunnskap om bedriften. Nevn spesifikke ting du liker med det. Du kan for eksempel nevne selskapets målsetning eller et nylig prosjekt som imponerte deg.

5. Hvorfor skal vi ansette deg?

Dette er din sjanse til å selge deg selv. Snakk om dine ferdigheter og erfaring som gjør deg til den beste kandidaten for jobben.

6. Hva er dine lønnsforventninger?

Sørg for at du vet hva lønnsnivået i bransjen og stillingen er, slik at du kan komme opp med et rimelig lønnsområde. La det komme fram at du er innstilt på å forhandle.

7. Hvordan takler du stress?

Gi et eksempel på en stressende situasjon du har vært i og hvordan du taklet den. Snakk om teknikker du bruker for å håndtere stress, for eksempel trening eller meditasjon.

8. Hva er dine langsiktige karrieremål?

Snakk om dine karriereambisjoner og hvordan denne jobben passer inn i dine langsiktige planer. Vær ærlig, men ikke gi inntrykk av at du ikke er motivert for å ta jobben.

9. Hva vet du om våre konkurrenter?

Gjør research om selskapets konkurrenter og nevn noen få ting du vet om dem. Dette viser at du er interessert i bransjen og er godt forberedt.

10. Har du spørsmål til oss?

Forbered alltid noen spørsmål til intervjueren. Dette viser at du er interessert i jobben og selskapet. Spør om bedriftskulturen, mulighetene for opplæring og utvikling eller spesifikke prosjekter du skal jobbe med.

Trenger du forslag til spørsmål til intervjuer? Les mer her: 6 spørsmål du kan stille i jobbintervjuet

Har du gått gjennom hele listen, og tenkt godt gjennom hva du vil svare er det stor mulighet for at du gjennomfører intervjuet med stil. Øv på svarene dine på disse vanlige spørsmålene og vær klar til å selge deg selv som den beste kandidaten for jobben. Hvorfor ikke la en venn intervjue deg, slik at du får trent litt i forkant? Lykke til!

 

spanske sykepleiere veileder kolleger.

Spanske sykepleiere på fjelltur

Randstad Care opplever at spanske sykepleiere, med fire års utdanning, er svært faglig kompetente. Våre to spanske vikarer Juan og Carlos har bevist det. Etter få dager på sykehjem i Kvinnherad, lærte de opp kolleger i enkelte prosedyrer som de andre ansatte ikke var helt trygge på. Dagen etter at dette intervjuet ble gjort, skulle de ha kurs i tracheostomi for kolleger på sykehjemmet.

spesialisering allerede i grunnutdanningen

– Spania har ikke den spesialiseringen dere har i Norge for sykepleiere. Det betyr at en spansk sykepleier utfører mange oppgaver som man i Norge må ha spesialutdanning for å kunne utføre. Den spanske sykepleierutdanningen er mer omfattende enn en norsk utdanning. Vi har praksis “overalt” i helsevesenet, også på veldig mange avdelinger på sykehus. Og når vi har det, går vi alltid ved siden av en sykepleier, men det er vi som gjennomfører prosedyrer og gjør oppgavene. Dermed lærer vi på et annet nivå enn om man bare ser at andre gjør det, forklarer Juan og Carlos. 

Juan og Carlos kom til Norge samtidig og jobber nå altså begge på sykehjem i Kvinnherad, nærmere bestemt i Rosendal. For mange nordmenn er Rosendal synonymt med Baroniet i Rosendal. Med hjelp av Wikipedia kan vi gi noen tilleggsopplysninger: bygda har ca 800 innbyggere og den ligger ved Hardangerfjorden. I turistbrosjyrene er det, ved siden av Baroniet, naturen som trekkes fram, særlig nærheten til Folgefonna Nasjonalpark.

eventyrlyst med natur i sikte

Selv om Juan har vokst opp på et mindre sted i Spania, så har de begge bodd i Madrid under studiene og er vant til mye større forhold. Hvordan oppleves det?

Begge er samstemte i at det er litt rart, men samtidig går veldig fint. 

– Jeg elsker natur, i Norge er det bra natur. Jeg har jobbet som sykepleier i Nord-Spania, der gikk vi på tur i fjellet. Det var det jeg ønsket meg i Norge også, men i tillegg ville jeg ha bedre arbeidsforhold og mer lønn. Drømmen om å reise til utlandet for å oppleve andre kulturer og lære andre språk har alltid vært der, forteller Carlos.

Også Juan trakk mot Norge på grunn av fantastisk natur. – Jeg elsker å reise og å være aktiv ute i naturen. Jeg har vært i Norge før og likte det, og begynte å tenke at jeg kan reise til Norge som sykepleier. Der kan jeg møte en ny kultur og lære et nytt språk, sier han om hvordan tanken om å reise til Norge vokste fram. 

ja, vi elsker “Bua”

I denne sammenhengen har begge fått en åpenbaring i Norge: ordningen med gratis utleie av idretts- og turutstyr på Bua. Det finnes nemlig en “bu” i Rosendal også, der de to spanjolene stadig er innom for å låne utstyr til neste “ekspedisjon”. Akkurat da vi snakket sammen i vinter, var planen snowboard i Hemsedal kommende helg. Til og med kajakker kan man låne gratis på Bua i Rosendal, forteller de begeistret.

ser hele pasienten i Norge

Så mye om fritiden i Rosendal. Jeg vrir samtalen over på jobben på sykehjemmet og spør om forskjellene i hvordan man utfører sykepleier-jobben i Norge og i Spania.  

– I Spania har hver sykepleier mange pasienter, fordi vi har mye mer avgrensede oppgaver knyttet til pasientene. Der må man for eksempel være sykepleier for å gi legemidler. I Norge gjør vi alt med pasienten. Det er bra, for da ser vi mer helheten til den enkelte, forklarer de.

Carlos legger til at i Spania må alt gå raskt og effektivt. Så fort går det at småpraten med pasientene også blir borte. – Her i Norge kan jeg snakke med dem og høre hvordan de har det. I tillegg observerer jeg selv og vurderer om de for eksempel er dårligere enn tidligere og hva vi kan gjøre for å bedre situasjonen. I Spania opplevde jeg at pasientene var dårlige over mange dager og ingenting ble gjort. 

imponert over farten

Begge er imponert over hvor fort det går i Norge dersom pasientene skulle trenge mer medisiner, andre medisiner eller noe helt annet. – I Norge hører legen på deg og dagen etter har pasientene andre medisiner, eller andre ting som må endres er på plass. Selv på sykehusene i Spania går det ikke så fort, forteller de.

Carlos konkluderer spøkefullt med at han gjerne kommer på sykehjem i Norge, men i Spania sier han nei takk til plass!

overrasket over alkoholservering

Hva har så forundret dem på sykehjemmet? De ble overrasket da pasientene fikk sukker i kaffen om de ønsket, og særlig gjorde det inntrykk da det faktisk ble servert alkohol en dag. 

De forklarer at i Spania blir studenter i ulike typer helsefag innprentet en grunnholdning. Det er ikke lov å gjøre noe som kan svekke pasientens helse, verken om pasienten er innlagt på sykehus, sykehjem eller mottar hjelp i hjemmet. Dermed er sunn livsstil et mantra, også om man er kommet på sykehjem eller for den saks skyld ønsker seg et glass vin til maten i hjemmet og trenger hjelp for å oppfylle ønsket. 

Begge trives veldig godt i Norge og er veldig godt fornøyd med måten de er tatt i mot i Rosendal.

– Vi opplever at alle har vært veldig positive, hjulpet oss med språket og vi trives veldig godt. Dermed er det veldig bra at vi kan gi noe ekstra tilbake, for eksempel ved at vi kan ha et lite “kurs” i tracheostomi for kollegene her, sier Juan. 

– angrer på at jeg ikke jobbet som vikarsykepleier

Mari Rønning, bemanningsansvarlig i Randstad Care

Mari Rønning trådte inn i Randstad Care fra akuttsykepleier-jobb før sommeren i 2021. Egentlig var drømmen å bli jordmor, men hun visste på forhånd at hun ikke ville takle det de gangene det går galt. Det er forståelig. Tilfeldighetene førte henne inn på geriatrifeltet, der hun trivdes godt. 

mamma hadde “trua”

Hvorfor sykepleier?

Via en bekjent fikk Mari i unge år sommerjobb på operasjonsavdelingen på sykehuset i Tønsberg. Det ga mersmak. 

– Mamma plantet også et frø i hodet mitt. Hun sa til meg at “jeg tror du ville være en veldig fin sykepleier”, forteller Mari. 

I sommerjobben fikk hun, blant mye annet, mulighet til å observere et keisersnitt. Da kom ideen om å bli jordmor. Men etter å ha tenkt seg litt om fant hun altså ut at det ikke helt var tingen likevel. – Det hele endte med at jeg fikk tilbud om jobb på det siste stedet jeg var i praksis på sykepleierstudiet og takket ja til det. Etterhvert fikk jeg tilbud om videreutdanning i geriatri, forklarer hun.

Hun likte godt å jobbe med eldre, mange av dem har komplekst og sammensatt sykdomsbilde. Når jeg ber henne trekke fram noe av det hun husker best fra egen sykepleierkarriere, er det dette: – Jeg husker episoder der jeg sitter på sengekanten og tar del i livets siste slutt, som jeg gjorde som geriatrisk sykepleier. Jeg sitter der og holder en gammel hånd og tenker på alt de har vært gjennom, første og andre verdenskrig, og så får de en fin død ved at de bare sovner inn, minnes hun. 

Tilfeldighetene førte henne etterhvert videre over i et nytt felt, akuttsykepleie og akuttmottaket på Ullevål sykehus i Oslo. Hun minnes første gangen hun skulle være med å observere et traume på akuttavdelingen på Ullevål. – Jeg ble så vanvittig imponert over hvordan teamet håndterte situasjonen. Og litt senere, plutselig var jeg der selv, som en del av teamet!  

Da hun senere flyttet til Tønsberg, satset hun videre på akuttsykepleie og begynte i tilsvarende jobb på sykehuset i Tønsberg. 

rett inn i verdensbegivenhetene

Kort tid etter at hun våren 2021 spaserte ut av akuttmottaket og inn på kontorene til Randstad Care i Oslo sentrum skjedde følgende: Nato trakk seg ut av Afghanistan.

Regjeringen bestemte raskt at flyktninger skulle hentes til Norge. Det ble opprettet et mottakssenter i Sandefjord. Randstad Care fikk i oppdrag å bemanne senteret med sykepleiere og annet helsepersonell. I og med at de fleste bemanningsansvarlige i Randstad Care er sykepleiere, fikk noen ideen om at de kanskje kunne ta noen vakter selv. Etter en liten realitets-orientering innså de fleste at kompetansen nok var litt for rusten. Unntaket var Mari. 

Hvordan opplevde hun det? Å gå rett inn i begivenhetene som dominerte nyhetssendingene på TV?

– Det var veldig spesielt. Rart en kveld å se hvordan folk klatret oppover et fly for å komme med, noen dager etterpå er det dem vi tar i mot i Sandefjord. Det var skuddskader, traumer og sykdommer de hadde fra før, forteller hun. 

Møte med flyktningene gjorde inntrykk selv på en erfaren akuttsykepleier. – Det var ekstremt tøft, men også ekstremt givende. Jeg hadde ikke lyst til å dra derfra da vakten var over, jeg ville bare være videre og gjøre jobben. Det ga mersmak, jeg hadde lyst til å gjøre mer av det, bistå som medmenneske og sykepleier, sier hun. Hun opplevde de afghanske flyktningene som utrolig takknemlige folk.

– tenkte til slutt at jeg kunne pendle hvor som helst

I dag sitter altså Mari som bemanningsansvarlig i Randstad Care. Hva var det som gjorde at hun valgte å gå ut av den tradisjonelle sykepleierrollen og over i bemanningsbransjen?

En del av ansvaret må Alena Strømme ta. Alena jobber allerede i Randstad Care på legeteamet. Mari og hun studerte sammen på sykepleierhøgskole i Oslo og de har holdt kontakten etter studiene. – Alena har over tid prøvd å overbevise meg om at jeg må inn i bemanning. Jeg tenkte at det  å pendle fra Tønsberg til Oslo var for krevende.

Men så gikk tiden og ting begynte å skje. 

– Etterhvert tenkte jeg mer og mer på at det hadde vært deilig å slippe turnus, forteller hun. Som sykepleier opplevde hun også en negativ utvikling i “bransjen”. I løpet av 15 år i arbeidslivet ble det stadig mer krevende. De siste fem årene ble det enda verre og det kom ingen flere hender.

– Det gikk opp for meg at det ikke kommer til å bli bedre. Det var ok da jeg begynte, vi fikk tatt pauser, men de siste årene løp og løp vi, det var ikke rom for pauser, og det er begrenset hvor lenge man orker, påpeker hun. 

De to siste årene begynte hun å tenke at hun kunne pendle hvor som helst. – Jeg føler at som sykepleier tåler man mye, man er i et serviceyrke og fyker rundt. Men da jeg gikk ut i fødselspermisjon håpet jeg at jeg aldri skulle tilbake, selv om jeg egentlig elsker sykepleierjobben. 

I tillegg kom korona, og hjemmekontor ble helt vanlig. Dermed var det gjort og neste stopp i karriereløpet ble Randstad Care.

– ikke vant til å bli sett

Hvordan opplever du at du bruker sykepleierkunnskapen din i jobben i Randstad Care?

– Jeg skjønner hva kundene trenger og kan sette meg inn i situasjonen til sykepleierne, jeg blir nok mer troverdig. Jeg kan “matche” kunder og sykepleiere bedre for jeg kan se når noen passer sammen  – og når de definitivt ikke gjør det, reflekterer Mari. 

Hun påpeker videre at sykepleiere ikke er bortskjemt med å bli sett og tatt vare på. – Lederne har det også fryktelig travelt og de har mange under seg. Om alle trives og har det bra i hverdagen, havner fort litt langt ned på sjekklisten for en avdelingssykepleier.

Derfor legger hun vekt på den delen av rollen hennes når hun snakker med sykepleiere hun har ansvar for. – Jeg skal sørge for at de har det fint. Er det problemer, hjelper jeg dem å ordne opp. Det er ganske luksus for dem å ha noen som passer på at de har det bra, sier hun. Og forteller at hun faktisk bruker dette som et salgsargument. – Når jeg snakker med sykepleierne som spør hvordan det er å være vikar, argumentere jeg med dette: vi tar vare på deg, for det er de ikke nødvendigvis vant til. 

bransjen er mye viktigere enn jeg trodde

Hva overrasket henne med bemanningsbransjen? Hun forteller at hun nå ser på vikarbyrå med helt nye øyne. – Bemanningsbransjen er en så mye viktigere bransje enn det jeg noengang har tenkt. Da jeg som sykepleier på sykehuset møtte vikarer på jobb tenkte jeg så slitsomt å hoppe fra sted til sted. Nå angrer jeg faktisk på at jeg ikke har jobbet som sykepleier i vikarbyrå før jeg fikk egen familie. 

– Jeg opplever fortsatt at jeg har en viktig rolle selv om jeg ikke er i kontakt med pasienter. Bare det å yte service overfor kundene, og ikke minst den samfunnsinnsatsen Randstad Care gjør. I Sandefjord, på mottakssenteret for flyktningen, den innsatsen der var uvurderlig. Og i forbindelse med koronaen, der vi var involvert i alt fra smittesporing og vaksinesetting til behandlingen av korona-pasientene på sykehusene, sier hun. 

Det mest utfordrende er det å skulle være på tilbudssiden hele tiden. Til gjengjeld er jobben i bemanningsbransjen mye mer fleksibel enn en vanlig sykepleierstilling. – Nå står jeg til tjeneste og er mellommann mellom kunder og sykepleiere i hele tiden, også utenfor vanlig arbeidstid. Men samtidig har jeg mye større fleksibilitet nå enn tidligere og den fleksibiliteten setter jeg enormt pris på, sier Mari. 

lykkelig av klessortering og podcast

Hva gjør Mari når hun koser seg med yndlingshobbyen?

Mari påpeker at hun balanserer full jobb med tre aktive jenter på 2, 6 og 9 år, så det er lett å glede henne. – Jeg kan få lykkefølelse for eksempel av en time alene en lørdag formiddag for å høre podkast og sortere klær, ler hun. 

får mental ro av crossfit og Jacoby

Hun innrømmer at det er en ting som hun, til tross for krevende hjemmeliv, tar seg tid til: Crossfit-trening. – Det er faktisk avgjørende for psyken min. Da kommer jeg fra kaos hjemme og kanskje på jobb også, og så kobler jeg helt av på treningen, det er gull verdt. 

– Av og til når hverdagen med tre små barn og full jobb blir veldig slitsom pleier jeg å spille en sang. Det var en god venn som tipset meg om denne sangen og nå gir jeg tipset videre til alle travle småbarnsforeldre. Den minner meg om at tiden går fort og at jeg må nyte livet der vi nå:

hverdag

Når en morragretten unge slår seg vrang og rekker tunge

Og nekter å ta klær og støvler på.

Når melkeglassa veltes og geitost-maten eltes

Mellom fingre som er klønete og små

Så husk at denne dag må du ta vare på

Den forsvinner mellom fingra dine nå

En gang vil du savne slitet

Da er det for sent å vite;

Det er du som gjør din dag og tinning grå

Louis Jacoby